I våre oljeutstillinger forteller vi den fascinerende historien om hvordan olje og gass ble Norges nye næring og ledende inntektskilde og økonomiske sektor etter 1970. Originale gjenstander, modeller, film og et boredekk med redningsstrømpe og borebu vises for å forklare hvordan oljen lokaliseres, brønner bores og olje og gass utvinnes, videreforedles og transporteres til markedene.

De store petroleumsressursene på norsk sokkel var helt ukjente før 1960. Amerikanske oljeselskaper søkte seg til Nordsjøen etter gassfunn utenfor Nederland i 1958. Etter mange års resultatløs jakt fant oljeselskapet Phillips det første store norske oljefeltet, Ekofisk, i 1969.

Norske myndigheter tillot utenlandske selskaper å starte utvinning av de første norske oljefeltene, men krevde både store deler av inntektene og tett samarbeid med nystartede norske oljeselskaper. Dette sikret både inntekter og utvikling av norsk kompetanse og industri.

I dag er Norge verdens sjuende største produsent av olje og gass, og verdens tredje største eksportør. Store årlige overskudd har siden 1996 blitt plassert i Statens pensjonsfond – Utland (”oljefondet”). I 2007 passerte verdien av fondet 2000 milliarder kroner.

Klikk her for å se animasjon

Modell av flyteriggen Treasure Saga

Den norske verftsindustrien overlevde den internasjonale krisen i skipsmarkedet på 1970-tallet gjennom store byggeoppdrag for den nye norske oljeindustrien. Flyterigger, faste plattformer, undervannskonstruksjoner og hjelpeskip sørget for fulle ordrebøker for norske verft.
Værforholdene og havdybdene i norske oljerike farvann krevde nye og sterkere typer borerigger, plattformer og fartøyer. Denne halvt nedsenkbare boreplattformen ble bygd i Göteborg i 1983 for rederiet Wilhelm Wilhelmsen. Den kunne operere på havdybder opp til 460 meter, og bore over sju kilometer dype brønner.

Borekrone i brønn-casing

Borekrona sitter i enden av borestrengen, som kan være flere kilometer lang. Etter hvert som brønnen blir dypere, avtar diameteren på borekrona. Når krona skal skiftes til en mindre, må hele broestrengen trekkes opp.
Brønnveggene forsterkes med stålrør og betong (”casing”).
Den trehodete borekrona har tre roterende hoder som er forsterket med tenner av industridiamant.

Gassrørledninger

På 1980-tallet ble det funnet store gassfelt på norsk sokkel. Det har gjort Norge til en gassnasjon like mye som en oljenasjon. For å bringe gassen til de største markedene i Europa, ble det bygd et stort rørledningsnett på havbunnen. Det ble også bestemt at store deler av gassen skulle ledes til landanlegg i Norge for videreforedling og videre eksport.
Denne 42-toms rørbiten er av den største typen som brukes til hovedrørledningene. Ved siden av er et brukt segment av en mindre ledning, som viser hvordan stålrørene beskyttes på havbunnen ved tildekking med betong eller grus.
Her vises også en rensepigg som brukes til å rengjøre gassrørledninger. Denne ble brukt til å rense den nybygde Zeepipe-ledningen som forbinder Sleipner-plattformen med Zeebrügge i Belgia. Røret ble fylt med vann før instrumentet ble sendt inn og presset ut vannet sammen med verktøy, flasker og matbokser som var gjenglemt innen i rørledningen under arbeidet.