Praktisk informasjon

Adresse
Kjelsåsveien 143
0491 Oslo
Tlf: 22 79 60 00
Ansattes kontaktinfo
Åpningstider

I skoleåret:
Lør – søn: 11 – 18
Tir – fre: 9 – 16
Mandager stengt.

OBS! Utstillingen Mind gap
er åpen fra kl. 11 på hverdager
og kl. 12 i helgene

Les alt om åpningstidene her.

Museet er stengt:
Mandager (åpent i Osloskolenes  skoleferier),
samt: 1. januar,17. mai, julaften, 1. juledag og nyttårsaften.

Billetter:
Barn: 50,-
Voksne: 100,-
2v+4b: 250,-
Prisene er inkl. 8 % mva.
Mer praktisk info

Parkering:
Obs: Begrenset antall
parkeringsplasser.
Se veibeskrivelse

IBM: Stor, blå og i 100! Skriv ut E-post
100-årsjubileum: IBM feires over hele verden 15. og 16. juni. På Teknisk museum og Telemuseet feires det med skolefest, foredrag og ny oppstilling av den eldste og mest sjeldne ”IBM”-maskinen på museet: Hollerith-maskinen fra 1891 – altså langt eldre enn selskapet! 100-årsjubileum: IBM feires over hele verden 15. og 16. juni. På Teknisk museum og Telemuseet feires det med skolefest, foredrag og ny oppstilling av den eldste og mest sjeldne ”IBM”-maskinen på museet: Hollerith-maskinen fra 1891 – altså langt eldre enn selskapet!

 

 

 

Tekst: Dag Andreassen

Hollerith002_50016. juni 2011 feirer et av verdens mest kjente industriselskaper og merkenavn sitt 100-årsjubileum. Denne dagen i 1911 ble to selskaper fusjonert til Computing Tabulating Recording (CTR) og det ble starten på en eventyrlig global vekst for to selskaper som drev med tidlige typer hullkortmaskiner og stemplingsur.

 

CTR skiftet navn til International Buisness Machines (IBM) i 1924.

IBM ble verdensledende på databehandlingsmaskiner basert på hullkortmetoden. På 1950-tallet ledet IBM an i gjennombruddene på elektronisk databehandling for det kommersielle markedet. Store datamaskiner fant veien til store private bedrifter så vel som til det offentlige og forskningsinstitusjoner, og bidro til starten på datarevolusjonen. Datamaskinene ble brukt til effektivisering av alle typer regneoperasjoner fra lagerstyring til regnskaper, lønninger og likninger, avanserte forsknings- og statistikkoppgaver, industristyring og en rekke andre ting. Hollerith010_600Den første elektroniske iBM-maskinen kom til Norge i 1958 og fikk navnet Emma. Den kan i dag sees i Norsk Teknisk Museums datautstilling.

I 1981 lanserte IBM sin Personal Computer som kombinert med Microsofts programvare for alvor kom til å bringe datamaskinene ut fra de store datarommene og inn på kontorpultene og inn i private hjem. IBM-maskiner fikk raskt selskap av en rekke konkurrerende merker som brukte samme design og programvare.

I dag er IBM ikke lenger produsent av PC’er men er tilbake på sitt gamle ekspertiseområde innen større maskiner som servere og lagersystemer. Etter et drøyt tiår med sterkt fokus på lokale datamaskiner, har internett-revolusjonen etter 1995 ført fokus tilbake til større maskiner i nettverk, hvor lagring, programvare og tjenester igjen befinner seg på store maskiner sentralisert i datasentraler.