EKSEMPLER PÅ TIDLIGERE ARRANGEMENT

ARRANGEMENT 2023:

Teknologihistorisk torsdag 27. april kl. 17.00:

Den bergenske kongeveg

Kvifor over Grorud og ikkje over Maridalen?

Kulturhistorikar Geir Paulsrud, Norsk vegmuseum

Sted: Norsk Teknisk Museum

Tid: Torsdag 27. april 2023 kl. 17.00 - 18.00

Museet er åpent til kl. 23.00  og kafeen til kl. 21.00

Den bergenske postveg vart oppretta i 1647 og gjekk då ut i frå Kristiania over Grorud til Nittedal og Lunner og Granavollen og vidare opp langs Randsfjorden. Vegen gjekk gjennom Harestua og Grua som heilt frå eldgamle tider hadde drive jernutvinning. Med jernverk på 1500-talet vart det ein oppsving også for vegen. Likevel er det mykje som tyder på at det ikkje var særleg køyrande før rundt 1800. Noko som er seint i høve til Trondheimske kongeveg som var køyrbar hundre år før.

Som ein veit er det mange vegar over Maridalen og i Nordmarka. Kvifor gjekk ikkje postvegen der (eller over Lysaker der den seinare Drammensvegen gjekk)? Peder Anker fekk bygd Ankervegen i 1790-åra til Hammeren i Maridal og svigersonen Wedel Jarlsberg bygde vegen vidare i 1821 til Hakadal. Dette var ei kortare rute enn vegen over Grorud. Det var mange val ein kunne ta og dette har kulturhistorikarar grunna over i fleire generasjonar.

Fyst med ein brukbar køyreveg rundt 1800 fortenar han namnet Kongeveg. Dette statusen har han ikkje lenge, allereie i 1828 er postvegen flytta til den nye vegen over Krokskogen og Steinsletta på Ringerike. Den møter gamle kongevegen på Granavollen på Hadeland. Men no er det på siste verset som postveg til Bergen. Frå 1843 byrja posten å gå over Hallingdalen og Hemsedal likeså vel som over Valdres og Filefjell.

K O N G E V E G E N

Kulturhistorikar Geir Paulsrud

ARRANGEMENT

Teknologihistorisk torsdag 24. november 2022

Laboratorierevolusjon - 60 år for folkehelse

Foredragsholdere er Patrica Ann Melsom og Mette Lundstrøm Dahl. Patrica er tidligere seniorrådgiver NITO Bioingeniørfaglig institutt og tidligere redaktør i Tidsskriftet Bioingeniøren og har også skrevet historieboken «Fra laboratorietekniker til bioingeniør». Mette er seniorrådgiver i NITO Bioingeniørfaglig institutt.

Kort beskrivelse av foredraget:

Hvordan ser framtiden ut for norsk helsevesen? Kunstig intelligens, helseapper og selvtesting?

NITO Bioingeniørfaglig institutt feirer i november 60 år. Det var i etterkrigstiden at sykehusene hadde stort behov for kvalifisert laboratoriepersonell. Det var tidligere laboratoriesykepleiere som hadde stått for arbeidskraften i de medisinske laboratoriene.

I løpet av knappe 150 år har medisinske laboratorier og forskningsinstitusjoner bidratt til å revolusjonere medisinsk tenkning og praksis, redde liv og forebygge sykdom. I dag er pasientbehandling utenkelig uten diagnostisk bistand fra et medisinsk laboratorium. Steg for steg, dag for dag skaper laboratoriene medisinsk historie i vår tid.

Det var stor mangel på sykepleiere etter krigen og Herbert Palmer, laboratorielege ved Drammen sykehus, startet i 1949 en egen laboratorieskole med to studenter. November 1962 ble Norsk laboratorietekniker forening dannet og dannet grunnlaget for det bioingeniøryrket er i dag.

ARRANGEMENT:

Teknologihistorisk torsdag 27. oktober kl 17:00 - 18:00

Kunstig intelligens (KI/AI) gjennom 66 år

v/ Siv.Ing. Roar Fjellheim

Sted: Norsk Teknisk Museum (Museet er åpent til kl 21)

Kunstig intelligens har vært under utvikling helt siden tanker om maskinlæring ble lansert og bruk av datakraft og programvare til å løse komplekse oppgaver ble mulig på 1960-tallet. Feltet har altså vært i stor utvikling i mange tiår allerede, også her i Norge.

Dagens foredragsholder har vært med omtrent helt fra starten, og var også med å starte selskapet Computas i 1985. Computas har siden vært et av de ledende utviklingsselskapene for kunstig intelligens i Norge.

Teknisk museums nye tele- og datahistoriske utstilling I/O handler om utviklingen fra telegraf og hullkort til smarttelefoner og kunstig intelligens. Utstillingen tar i bruk et system basert på kunstig intelligens for å guide gjennom utstillingen, og inviterer samtidig til å få kunnskap om og diskutere utviklingen av kunstig intelligens.

Kunstig intelligens (KI, eller ofte «AI» - artificial intelligence) er et av de teknologiområdene som er under hurtigst utvikling akkurat nå, og som det knytter seg både forventning og skepsis til. Hva mener vi med kunstig intelligens, og er det egentlig noe å være redd for?

Om foredragsholderen:

Roar Fjellheim er siv. ing. fra NTH teknisk kybernetikk, gründer av Computas og direktør for forretningsutvikling innen industri og energi. Han har vært aktiv i det norske AI-miljøet siden begynnelsen av 80-tallet, blant annet som professor II og foreleser ved UiO.

Illustrasjon som skal vise gode garderobeforhold i en fabrikk (Foto: Norsk Teknisk Museum)Konservator Tone Rasch (Foto: Håkon Bergseth, Norsk Teknisk Museum)

ARRANGEMENT 24. februar 2022

på museet kl 17:00

Foredrag om utvikling av båters form sett fra et teknologihistorisk ståsted.

Bjørn Pedersen, med lang fartstid bl.a. fra Fearnley & Eger og Wilh. Wilhelmsen, har i den senere tid pleiet sin historiske sjøfartsinteresse i Norsk Maritimt Museums Venneforening.

Han skal fortelle oss om utviklingen av skip og skipstyper fra 1800-tallet og fram til i dag. Mer informasjon og påmelding, her

Slik fremsto vikingskipet da det ble oppdaget ved hjelp av jordradar i 2018.  Skipet er nå under utgraving av fylkesarkeologen i Viken.  Foto: NIKU

Lars Gustavsson fra NIKU kjører over jordet med en georadar på leting etter vikingskipet ved Gjellestad utenfor Halden i 2018. Foto: NIKU

TIDLIGERE digitale ARRANGEMENT:

Teknologisk foredrag onsdag 26. mai 2021  kl. 17.00:

Tema: Russiske byggeklosser - en reise inn i atomene

Foredragsholder: Dr. Alexander V. Karpov som er vitenskapssekretær ved Flerov-laboratoriet i byen Dubna et par timer nord for Moskva.

Sted: Digitalt arrangement på  Youtube, her

(Sendes direkte – tilgjengelig i etterkant)

Russiske byggeklosser

Periodesystemet er tabellen som systematiserer grunnstoffene etter deres atomegenskaper. 118 er tallet – og det stiger! Hvordan dette skjer skal vi får høre om fra en av atomforskerne som jobber med det ved et av verdens ledende laboratorier for systematisk utvikling av nye grunnstoff – Flerov-laboratoriet i Russland. Og det er en av dem som vi skal vi få møte til vårt teknologihistoriske foredrag onsdag 26. mai kl. 17. Han jobber med å finne flere grunnstoff.

Flerov-laboratoriet er ett av flere institutter under Fellesinstituttet for atomforskning som ble opprettet som et internasjonalt forskningsinstitutt i Sovjetunionen i 1956.

Etter 1990 er det internasjonale preget utvidet gjennom samarbeid med både Unesco og CERN. I dag har Fellesinstituttet over 5000 ansatte, hvorav 1200 er forskere – 1000 av dem internasjonale forskere med doktorgrader innen atomforskning.

Flerov-laboratoriet for kjernereaksjoner startet i 1957 som et av de første instituttene, dedikert til kjernereaksjoner og utvikling av nye stabile elementer. Jakten på nye grunnstoffer skjedde bl.a. ved hjelp av en av verdens mest avanserte cyklotroner som kom i drift i sin første utgave i 1970. Så hvis man lurer på hvordan det kan ha seg at periodesystemet vokser, så skyldes det altså systematisk arbeid fra bl.a. Flerov-laboratoriet. Grunnstoffet 114 som har stabilisert seg i periodesystemet har til og med fått navnet Flerovium.

Velkommen til en russisk reise inn i atomene!

TIDLIGERE digitale ARRANGEMENT:

Foredrag onsdag 28. april 2021  kl. 17.00:

Tema: Kraftoverføringens historie

Foredragsholdere:

Ann Myhrer Østenby – seksjonsleder ved Ressurs og kraftproduksjon, avdeling for Energi og konsesjon

Ellen Skansaar – spesialrådgiver ved seksjon for Kraftsystem, avdeling for Energi og konsesjon.

Christine Snekkenes – Prosjektleder for NVE 100 år.

Sted: Digitalt arrangement på  Youtube, her - eller  Vimeo, her

(Sendes direkte – tilgjengelig i etterkant)

I 2021 fyller Norges vassdrags- og energidirektorat 100 år. Hvilken rolle har etaten hatt i utviklingen av vannkraften i Norge? Fra å selv være utbygger og pådriver, til å være rådgivende faginstans og konsesjonsgiver har NVE, teknologien og samfunnet utviklet seg mye de siste 100 årene. Strømforbruket i det norske samfunnet har steget enormt og vi jobber mot et fornybarsamfunn. Hvordan påvirker dette kraftmarkedet?

Forederagsholderne bak kraftoverføringens histore. Fra venstre: Ann Myhrer Østenby, Christine Snekkenes og Ellen Skansaar

FRA ENKELTE TIDLIGERE ARRANGEMENT:

Rik på kontraster

Nycomeds historie i Norge om kontrastmiddelutvikling fra innlisensiering til verdensledende innen utvikling. Teknisk Museum. Kl 17.00 - 30. september 2020.

Nyegaard & Co., kjent som Nyco, og i dag en del av GE Healthcare, med to fabrikker i Norge, ble et av de ledende farmasøytiske firmaene i Norge, ikke minst takket være systematisk markedsarbeid med merkevarer som Globoid. Foredraget er ved professor Knut Sogner er en av våre fremste økonomi- teknologi- industri- og bedriftshistorikere.

Påmelding Tekna og mer  info, her

 
Familiesøndag på Norsk Teknisk Museum

Søndag 17. november 2019  kl 11 - 16

Venneforeningen arrangerer familiesøndag i samarbeid med NITO og Tekna.

Denne dagen er det gratis inngang for medlemmer av

Vennforeningen, NITO, Tekna og Norsk Veteranvognklubb

Registrer deg ved venneforeningens bord i foajeen.

Det er som vanlig et rikholdig program denne dagen, med masse spennende aktiviteter for små og store.

Norsk Modell & Dampforening kommer og kjører

Ekebergbanen og viser frem forskjellige modeller og prosessen

med å lage modelljernbaner.

Caravellen er åpen for besøk

NITO har stand i foajeen: Hvordan ser PC-en ut inni?

Hvor tung er NITO sekken?

TEKNA har stand i foajeen. Koding for Kids, robotbane og radioamatører.

Halvorsens verksted er åpent

Musikk og maskiner: omvisning med lydteknikerne Billy og

Arild Henningsen, som blant annet har jobbet for NRK.

Restaurering av industrimodell med miniatyrtog
Venneforeningen restaurerer industrimodellen i samarbeid

med museets konservator. Se hvordan vi arbeider.

FORRIGE ARRANGEMENT 2019

onsdag 16. oktober på Vøyenbrua:

Teknologihistorisk vandring langs Akerselva

fra Vøyen til Nedre Foss

Dette er i samarbeid med Akerselvas Venner og
Oslo Miljøhovedstad 2019. Gratis.

Før årsmøtet inviterer vi kl 17.00 til Flyvehistoriens start. Roar Glenne har god kjennskap til flyene på museet, noe som vil bli en del av foredraget. (invitasjon)

"Argus" 4 cyl. motor 92 eff. hk.Brennstoff 180 liter.

Maks hast.: 80-100 km/t. To seter: fører og passasjer Marinens Flyvåpens tjeneste: 1912 - 1922

22. FEBRUAR 2017 KL 17 PÅ NTM

(enkel bevertning fra 1630).

Syndeflod eller istid? Foredrag om geologiens

historie av professor Arne Bjørlykke, NTNU

En av de eldste teorien som ble overført fra

teologien  til geologien var syndefloden. Funn av

fossiler på land og store flyttblokker  fra

fjerntliggende områder var alt et produkt av

syndefloden. Det skapte derfor oppmerksomhet da

vår første professor i geologi  Jens Esmark foreslo at flyttblokkene ble flyttet ved isbreer og ikke syndefloder og at endemorene var avsatt fra isbreene. Studiet av  glasiale prosesser ble videreført av Amund Helland, som studerte hastigheter og massetransport i  isstrømmene på Grønland. I 1891 publiserte Hans Reusch en artikkel om Biggenjargetillitten fra Varangerhalvøya. Dette var et viktig arbeid som fortalte at vi også tidligere i jordens historie hadde hatt istider. En kunnskap som ligger til grunn for teorien om ” snowball earth ”.

I foredraget vil Arne Bjørlykke belyse noen viktige  geologiske problemstillinger på 1800-tallet , og fortelle litt om de geologene som deltok i stridighetene.

En av de eldste teoriene som ble overført fra teologien til geologien var syndefloden. Vår første professor i geologi Jens Esmark (bildet)  foreslo derimot at flyttblokkene ble flyttet ved isbreer og ikke syndefloder og at endemorene var avsatt fra isbreene.

GLIMRENDE FOREDRAG AV  ROLF SKÅR DEN 9. NOVEMBER 2017

Norsk Teknisk Museums store auditorium var fullsatt da Norsk Datas med-gründer og mangeårige toppsjef Rolf Skår fortalte om dette norske industrieventyrets dramatiske vekst og fall fra 1967 til 1992.

Norsk Data Elektronikk ble startet i 1967 av Rolf Skår, Lars Monrad-Krohn og Per Bjørge, som sammen hadde jobbet på Forsvarets Forskningsinstitutt, bl.a. på utviklingen av datamaskinen SAM (i dag utstilt på Teknisk museum).

Selskapet ble leverandør av minimaskiner til mange forskningsprosjekter, og spesielt til CERN i Genève hvor de ble valgt som leverandør til atomakselerator-prosjektet (1972). ND leverte også datamaskiner til flysimulatorer, som bl.a. F-16-simulatoren.

Rolf Skår leverte et glitrende foredrag og en innsidefortelling om denne fascinerende epoken. Blant de over 200 fremmøtte var også en rekke av Skårs tidligere medarbeidere i Norsk Data. Mange av dem tok ordet etter foredraget for å skrive under på Skårs beskrivelse av det han mente var en unikt arbeidsmiljø i et selskap der ansatte i stor grad også var med-eiere, og bidro ekstraordinært med kreativitet og arbeidsinnsats for å få selskapet til å lykkes i de avgjørende årene.

VENNEFORENINGENS DAG  SØNDAG DEN 20.11.2017 BLE EN STOR

SUKSESS. BESØKSREKORD MED HELE

1475 DELTAKERE OG 45 NYE MEDLEMMER.

VI LAR BILDENE TALE FOR SEG SELV:::

TIDLIGERE ARRANGEMENT  VED NORSK TEKNISK MUSEUM VAR ONSDAG 24. FEBRUAR, KL.17:00

Enkel mat serveres fra kl.16:30. På grunn av servering er det påmelding til Tekna innen 22. februar. Gratis adgang til foredraget. Gå inn på Teknas nettside for kurs og arrangementer her

Teknologihistorie:

NRK FRA ANALOG TIL DIGITAL

v/Hermann Gran

I samarbeid med Tekna, NITO og Norsk Teknisk Museums Venneforening

Den digitale revolusjonen har preget de fleste bransjer, ikke minst mediebransjen. I radio og fjernsyn har overgang fra analog til digital betydd mye både for publikum og for produsentene. Overgang til digital radio åpner for bedre lyd og større tilbud med et mangfold av nye radiokanaler. Digital fjernsynsformidling og arkiv på nett har endret våre seervaner fra å følge den analoge signalstrømmen til å ta frem det vi selv ønsker å se når vi selv ønsker det i den digitale dammen.

​

På produksjonssiden har også overgangen fra analog til digital betydd store omveltninger. En av dem som har fulgt denne utviklingen fra innsiden er mangeårig TV-producer i NRK, Hermann Gran, og i dagens foredrag deler han noen av disser erfaringene med oss.

​

Hermann Gran har fotoutdanning fra Luftforsvaret, og film- og TV-utdannelse fra England. Han arbeidet i NRK i nær 50 år som TV-producer og prosjektleder, med nærmere 1000 programmer i sin katalog.

Vi er stolte over å kunne presentere våre bedriftsmedlemmer - les mer under - Bli medlem - kanskje noe å tenke på?