ARRANGEMENT 2023:

Teknologihistorisk torsdag 25. mai kl. 17.00:

Starten på internett.

50 år siden Norge ble først

utenfor USA på Arpanet.

Møt internettpioneren Dag Belsnes

Sted: Norsk Teknisk Museum

Tid: Torsdag 25. mai 2023 kl. 17.00 - 18.00

Museet er åpent til kl. 23.00  og kafeen til kl. 21.00

I juni 1973 ble Norge som det første landet utenfor USA koblet til det amerikanske datanettverket ARPANET, som bant sammen amerikanske forskningsmiljøer fra 1969, finansiert av det amerikanske forsvaret. Jordskjelvstasjonen NORSAR på Kjeller i Norge fikk i juni 1973 den første internasjonale forbindelsen til ARPANET. Tilknytningen skjedde rett før en forbindelse fra universitetet UCL i London. Norge var dermed det første landet utenfor USA som ble tilknyttet det som senere ble kjent som Internett.  De utbredte kommunikasjonsprotokollene TCP/IP ble utviklet for ARPANET. Protokollen ble tatt i bruk i 1983. Flere nordmenn deltok i dette arbeidet, og tre av dem har fått navnet sitt på messingplaketten på Stanford University i California som hedrer internetts «oppfinnere».

En av disse tre norske internettpionerene er matematikeren Dag Belsnes som i en årrekke var tilknyttet Norsk Regnesentral og Universitetet i Oslo. I dagens arrangement vil han forklare hvorfor akkurat NORSAR på Kjeller ble så spesielt utvalgt, og ta oss gjennom hendelser i internetts barndom, og reflektere over fremtiden for internett. Det blir også en sesjon med samtale og spørsmål fra salen.

Dag Belsnes er cand.real. med hovedfag i matematikk fra Universitetet i Oslo i 1967. Han har vært forsker og forskningssjef på Norsk Regnesentral og professor II ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo. Under et studieopphold ved Stanford University deltok han i arbeidet med utviklingen av basisteknologien for internett.

Interessant artikkel i Aftenposten som belyser denne tiden, her

Internettpioner Dag Belsnes

ARRANGEMENT 2023:

Teknologihistorisk torsdag 27. april kl. 17.00:

Den bergenske kongeveg

Kvifor over Grorud og ikkje over Maridalen?

Kulturhistorikar Geir Paulsrud, Norsk vegmuseum

Sted: Norsk Teknisk Museum

Tid: Torsdag 27. april 2023 kl. 17.00 - 18.00

Museet er åpent til kl. 23.00  og kafeen til kl. 21.00

Den bergenske postveg vart oppretta i 1647 og gjekk då ut i frå Kristiania over Grorud til Nittedal og Lunner og Granavollen og vidare opp langs Randsfjorden. Vegen gjekk gjennom Harestua og Grua som heilt frå eldgamle tider hadde drive jernutvinning. Med jernverk på 1500-talet vart det ein oppsving også for vegen. Likevel er det mykje som tyder på at det ikkje var særleg køyrande før rundt 1800. Noko som er seint i høve til Trondheimske kongeveg som var køyrbar hundre år før.

Som ein veit er det mange vegar over Maridalen og i Nordmarka.

Kvifor gjekk ikkje postvegen der (eller over Lysaker der den seinare Drammensvegen gjekk)? Peder Anker fekk bygd Ankervegen i 1790-åra til Hammeren i Maridal og svigersonen Wedel Jarlsberg bygde vegen vidare i 1821 til Hakadal. Dette var ei kortare rute enn vegen over Grorud. Det var mange val ein kunne ta og dette har kulturhistorikarar grunna over i fleire generasjonar.

Fyst med ein brukbar køyreveg rundt 1800 fortenar han namnet Kongeveg. Dette statusen har han ikkje lenge, allereie i 1828 er postvegen flytta til den nye vegen over Krokskogen og Steinsletta på Ringerike. Den møter gamle kongevegen på Granavollen på Hadeland. Men no er det på siste verset som postveg til Bergen. Frå 1843 byrja posten å gå over Hallingdalen og Hemsedal likeså vel som over Valdres og Filefjell.

Kulturhistorikar Geir Paulsrud

ARRANGEMENT FRA 2023:

Teknologihistorisk torsdag 30.mars kl. 17.00:

GPS 50 ÅR

Sted: Norsk Teknisk Museum

Tid: Torsdag 30. mars 2023 kl. 17.00 - 18.00

Museet er åpent til kl. 23.00 !!!  og kafeen til kl. 21.00

Teknologi under utvikling - for 50 år siden var det kompass og sekstant som gjorde susen om du ville finne fram over de syv hav.

I dag er GPS- merking og sateilittovervåking av barna våre siste skudd på stammen.

I 1973 startet utviklingen av det som ble satellittnavigasjonssystemet GPS, anført av det amerikanske forsvarsdepartementet. De første satellittene til formålet ble skutt opp i 1978, og i 1983 ble det åpnet for sivilt bruk. Ti år senere – i 1993 – ble det erklært operativt og støttet av 24 satellitter i bane.

Hvordan ble dette militære systemet utviklet til selve begrepet for satellittnavigasjon, også for sivile formål?

Hvordan virker det og hvordan har det påvirket vår hverdag?

Hvordan har norsk romforskning og romindustri vært med – ikke minst i utviklingen av GPS-konkurrenten Galileo?

Hvordan arbeides det med fremtidens navigasjonssystemer?

Visste du at GPS antakelig ikke er det du bruker når du tenker at du bruker GPS?

Og visste du at GPS handler vel så mye om tid som om sted?

Arrangementet er i samarbeid med Teknisk museums venneforening, Teknas teknologihistoriske gruppe og NITO.

Enkel servering i museets kafe fra kl. 16 for de som har forhåndspåmeldt seg.

Påmelding via NITO: her

Arrangementet er gratis.

Vi minner om at siste torsdag i måneden holder museet åpent helt til kl. 23.00 og kafeen til kl. 21.00 så her er det duket for helaften!

ARRANGEMENT:

Teknologihistorisk torsdag 27. oktober 2022 kl 17:00 - 18:00

Kunstig intelligens (KI/AI) gjennom 66 år

v/ Siv.Ing. Roar Fjellheim

Sted: Norsk Teknisk Museum (Museet er åpent til kl 21)

Kunstig intelligens har vært under utvikling helt siden tanker om maskinlæring ble lansert og bruk av datakraft og programvare til å løse komplekse oppgaver ble mulig på 1960-tallet. Feltet har altså vært i stor utvikling i mange tiår allerede, også her i Norge.

Dagens foredragsholder har vært med omtrent helt fra starten, og var også med å starte selskapet Computas i 1985. Computas har siden vært et av de ledende utviklingsselskapene for kunstig intelligens i Norge.

Teknisk museums nye tele- og datahistoriske utstilling I/O handler om utviklingen fra telegraf og hullkort til smarttelefoner og kunstig intelligens. Utstillingen tar i bruk et system basert på kunstig intelligens for å guide gjennom utstillingen, og inviterer samtidig til å få kunnskap om og diskutere utviklingen av kunstig intelligens.

Kunstig intelligens (KI, eller ofte «AI» - artificial intelligence) er et av de teknologiområdene som er under hurtigst utvikling akkurat nå, og som det knytter seg både forventning og skepsis til. Hva mener vi med kunstig intelligens, og er det egentlig noe å være redd for?

Teknologihistorisk Torsdag 28. april
på museet kl 17.00-18.00

Telepolitikk fra regulering til frislipp

- et eksempel på temaløype, som introduksjon

 til den nye tele- og datautstillingen I/O som

det blir anledning til å se i etterkant da museet

er åpent til kl 21.00

v/ førstekonservator Ketil Gjølme Andersen

Det var staten som påtok seg oppgaven med å bygge ut et landsdekkende telegrafnett fra midten av 1800-tallet. Da utbyggingen av telefonen kom i gang noen tiår senere, var det i første omgang private aktører som spilte hovedrollen.

Hvilke målsetninger og interesser har ligget bak utforming av politikken for landets telekommunikasjon?

Enkel servering i museets kafe fra kl. 16 for de som har forhåndspåmeldt seg gjennom NITO, her

Bilder: Ketil Gjølme Andersen (over). Foto: Arne B. Langleite

Telefonlinjer i Bergen (til høyre, OVER), eid av Bergens Telefonkompagni

Foto: Norsk Teknisk Museum / NTM TELE RV2001 1 805

Helt til høyre, museets logo i forbindelse med den nye tele- og datautstillingen

temamøte torsdag 31. mars  på museet kl 17:00

Det serveres kaffe og rundstykker fra kl. 16 på mesaninen på Norsk Teknisk museum

Lyd-produksjonen bak mikrofoner og kameraer i live-TV-produksjon

Foredragsholder Billy Henningsen, pensjonert lydmikser og lyddesigner i NRK-TV. Professor Emeritus fra Den Norske TV-skolen, Høgskolen Innlandet, ”Inn”

Hvordan produseres lyd i underholdnings-show, kulturproduksjoner og sport?

Hvorfor ser vi ingen mikrofoner på  nyttårskonserten fra Wien?

Vi går bak NyttPåNytt, Lindmo, Stjernekamp, klassisk konsert, opera og sport.

”Stjernekamp”  bruker ca 70 mikrofoner og enda flere med Kork.

Produksjonen bruker 4 store lydmiksere:  i sal, på scene, i lydbuss og TV-buss med lydkontrollrom, og krever mye planlegging av dyktige fagfolk.

”De som mikser er lyd-designere som bruker teknikken som verktøy for å skape musikk og opplevelser for publikum.  Lyd-designet skapesi hodet, og transformeres til lydbordet”. Påmelding gjennom Tekna, her

Alle foto Billy Henningsen

Foredrag på Teknisk Museum onsdag 25. august 2021  kl. 17.00:

DOVREBANEN 100 ÅR

I samarbeid med Teknisk museum ønsker NITO, Tekna og venneforeningen å markere Dovrebanens 100 årsjubileum.

Få den spennende historien i et kåseri ved Johan Anton Wikander, tidligere sjefsingeniør i Jernbaneverket.

I september er det 100 år siden den offisielle åpningen av Dovrebanen. Snoren ble klippet på Hjerkinn av kong Haakon den VII. Den 485 kilometer lange jernbanen strekker seg fra Eidsvoll til Trondheim og er fortsatt en av Norges viktigste transportårer. Banen ble åpnet i sin helhet i 1921 og fikk elektrisk drift i 1970.

digitalT ARRANGEMENT:

Teknologisk foredrag onsdag 26. mai 2021  kl. 17.00:

Tema: Russiske byggeklosser - en reise inn i atomene

Foredragsholder: Dr. Alexander V. Karpov som er vitenskapssekretær ved Flerov-laboratoriet i byen Dubna et par timer nord for Moskva.

Sted: Digitalt arrangement på  Youtube, her

(Sendes direkte – tilgjengelig i etterkant)

Russiske byggeklosser

Periodesystemet er tabellen som systematiserer grunnstoffene etter deres atomegenskaper. 118 er tallet – og det stiger! Hvordan dette skjer skal vi får høre om fra en av atomforskerne som jobber med det ved et av verdens ledende laboratorier for systematisk utvikling av nye grunnstoff – Flerov-laboratoriet i Russland. Og det er en av dem som vi skal vi få møte til vårt teknologihistoriske foredrag onsdag 26. mai kl. 17. Han jobber med å finne flere grunnstoff.

Flerov-laboratoriet er ett av flere institutter under Fellesinstituttet for atomforskning som ble opprettet som et internasjonalt forskningsinstitutt i Sovjetunionen i 1956.

31. MAI 2017 kl 17.00  PÅ NTM

Hydro på Notodden og Rjukan
– UNESCO verdensarv

Hydrohistorie og industri som UNESCO-listet verdensarv på Notodden og Rjukan Verdensarvkoordinator i Telemark Fylkeskommune Alexander Ytteborg: Verdensarvkomitéen har besluttet å innskrive Rjukan-Notoddens industriarv på UNESCOs verdensarvliste, som den åttende i Norge.

Tematisk, geografisk og kulturelt og industrihistorisk fyller dette et tomrom på verdensarvlisten - les mer her

Her kunne man høre om hvordan vår mest spektaku-lære industri-historie nå utvikles som et av verdensarv-stedene på UNESCOS viktige liste.

Som verdensarv kan regionen fortelle om industrieventyret der vannet blir gjort om til elektrisk kraft, og der kunstgjødsel ble produsert for en voksende befolkning i verden.

Venneforeningens dag ble avholdt

søndag 19. november på NTM

I den grad vi tillater oss å måle suksess i antall besøkende, følger her en detaljert oversikt over antall voksne og barn og fra hvilke organisasjoner de kom fra:

Her er besøkstallene fra en vellykket dag:
NITO : 239 voksne og 201 barn. Totalt 440

Tekna: 165 voksne og 126 barn. Totalt 291

NTMv: 140 voksne og 165 barn. Totalt 305

Tilsammen: 544 voksne og 492 barn. Totalt 1036

(Les mer om programmet i Bulletin nr 4, her)

Til høyre kan du se noen av de spennende attraksjonene som var tilgjengelige i tillegg til alt annet som iverksettes av aktiviteter for liten og stor:

Forrige arrangement 14.2.18 var

kl 17.00 på NTM:

Norsk treforedling - fra vannhjulsdreven slipestein til høyteknologisk prosess. Foredrag v/Reidar Heieren, frilansjournalist og historieformidler

Det blir lett servering fra kl. 1600 for de som var påmeldt gjennom Tekna Oslo avdeling - påmelding eller NITO Oslo og Akershus avdeling - påmelding.

Grabben på den digre mobilkrana som løftet «moser» (bunter) med massevirke fra elva Tista inn i Saugbrugsforeningens fabrikklokaler i Halden. FOTO: Lasse Thorseth/Norsk Skogbruksmuseum. 1960-tallet

Årets første foredrag fant sted på Teknisk museum onsdag 24. januar kl. 1700. Det ble lett servering fra kl. 1600 for de som var påmeldt gjennom Tekna Oslo avdeling - påmelding eller NITO Oslo og Akershus avdeling - påmelding.

Fagsjef Finn Harald Sandberg ved Norsk Oljemuseum i Stavanger forteller om Norsk oljeteknologisk historie - plattformutviklingen 1971 - 2018. Vi får et innblikk i deler av den politiske situasjonen på slutten av 1960-tallet, det første oljefunnet, teknisk utfordringer, utviklingen av plattformtyper, dagens virksomhet og mulig videre utvikling av petroleumsvirksomheten i Nordsjøen. Velkommen!

"Argus" 4 cyl. motor 92 eff. hk.Brennstoff 180 liter.

Maks hast.: 80-100 km/t. To seter: fører og passasjer Marinens Flyvåpens tjeneste: 1912 - 1922

Før årsmøtet 2018 inviterer vi kl 17.00 til Flyvehistoriens start. Roar Glenne har god kjennskap til flyene på museet, noe som vil bli en del av foredraget. (invitasjon)

FORRIGE ARRANGEMENT  2019

onsdag 16. oktober på Vøyenbrua:

Teknologihistorisk vandring langs Akerselva fra
Vøyen til Nedre Foss

Samarbeid med Akerselvas Venner og Oslo Miljøhovedstad 2019.

TIDLIGERE ARRANGEMENT: 
Familiesøndag på Norsk Teknisk Museum

Søndag 17. november 2019  kl 11 - 16

Venneforeningen arrangerer familiesøndag i samarbeid med NITO og Tekna.

Denne dagen er det gratis inngang for medlemmer av

Vennforeningen, NITO, Tekna og Norsk Veteranvognklubb

Registrer deg ved venneforeningens bord i foajeen.

Det er som vanlig et rikholdig program denne dagen, med masse

spennende aktiviteter for små og store.

Norsk Modell & Dampforening kommer og kjører Ekebergbanen og viser frem forskjellige modeller og prosessen med å lage modelljernbaner.

Caravellen er åpen for besøk

NITO har stand i foajeen: Hvordan ser PC-en ut inni? Hvor tung er NITO sekken?

TEKNA har stand i foajeen. Koding for Kids, robotbane og radioamatører.

Halvorsens verksted er åpent

Musikk og maskiner: omvisning med lydteknikerne Billy og Arild Henningsen, som blant annet har jobbet for NRK.

Restaurering av industrimodell med miniatyrtog
Venneforeningen restaurerer industrimodellen i samarbeid med museets konservator. Se hvordan vi arbeider.

ARRANGEMENT 21 oktober 2020:

Oslos strømforsyning fra Kristiania electricitetsverk og frem til i dag

Foredraget er tenkt som en «reise» fra den spede begynnelsen med likestrøm i 1892 og omlegging fra hestetrikker til elektriske trikker og frem til i dag med overgang til elektriske biler, busser, ferger.

Vidar Solheim gikk ut fra NTH i 1984, og har i hele sin arbeidskarriere jobbet med strømforsyning i Oslo og etter hvert i hele Akershus fylke. Fra hoveddriftssentralen i Oslo Lysverker, hvor oppgaven var å regulere produksjonen etter forbruket bla. regulering av kraftverkene i Hallingdal og Aurland, samt koblinger i sentral og regionalnettet.

Påmelding Tekna og

mer  info, her

TIDLIGERE ARRANGEMENT 2021:

Vaksineteknologiens

historie

Vi står i dag midt inne i en pandemi der vi må sette vår lit til vaksiner. Hva er en vaksine, og hva skiller vaksinen til Edvard Jenner på slutten av 1700-tallet fra dagens mRNA og adenovirale vektorer?

Vi tar en lyntur gjennom den historiske utviklingen av vaksiner, og den betydningen som vaksiner har hatt på samfunnet opp gjennom årene.

Gunnveig Grødeland er immunolog og forsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO) / Oslo universitetssykehus (OUS)

Youtube opptak her, her

Foredrag onsdag 28. april 2021  kl. 17.00:

Tema: Kraftoverføringens historie

Foredragsholdere:

Ann Myhrer Østenby – seksjonsleder ved Ressurs og kraftproduksjon, avdeling for Energi og konsesjon

Ellen Skansaar – spesialrådgiver ved seksjon for Kraftsystem, avdeling for Energi og konsesjon.

Christine Snekkenes – Prosjektleder for NVE 100 år.

Sted: Digitalt arrangement på  Youtube, her - eller  Vimeo, her

(Sendes direkte – tilgjengelig i etterkant)

I 2021 fyller Norges vassdrags- og energidirektorat 100 år. Hvilken rolle har etaten hatt i utviklingen av vannkraften i Norge? Fra å selv være utbygger og pådriver, til å være rådgivende faginstans og konsesjonsgiver har NVE, teknologien og samfunnet utviklet seg mye de siste 100 årene. Strømforbruket i det norske samfunnet har steget enormt og vi jobber mot et fornybarsamfunn. Hvordan påvirker dette kraftmarkedet?

Foredraget tar for seg det norske kraftmarkedet gjennom 140 års utvikling frem til slik vi kjenner det i dag der teknologisk utvikling og politiske beslutninger har vært hovedpådriverne. Vi går gjennom hele historien, fra første kraftverk til dagens situasjon.

Forederagsholderne bak kraftoverføringens histore. Fra venstre: Ann Myhrer Østenby, Christine Snekkenes og Ellen Skansaar

Hvor tar vannet veien?

Dette foredraget vil i tillegg til å beskrive dagens situasjon sette fokus på behovene i samfunnet for å kunne håndtere morgendagens klima. Fysiske utfordringer i Oslo med eksempelvis lukking av bekker, sluker i veinettet og organisering i Oslo.

Yvona, opprinnelig fra Tsjekkia, er utdannet sivilingeniør innen vann og avløp. Hun har jobbet i Lørenskog kommune med VA og overvann, og er nå i Oslo kommune, plan- og bygningsetaten. Hun er også prosjektleder for et av tiltakene i Handlingsplan for overvannshåndtering i Oslo.

Youtube opptak her, her

ARRANGEMENT 22. FEBRUAR 2017 KL 17 PÅ NTM (enkel bevertning fra 1630).  En av de eldste teoriene som ble overført fra teologien til geologien var syndefloden. Vår første professor i geologi Jens Esmark (bildet)  foreslo derimot at flyttblokkene ble flyttet ved isbreer og ikke syndefloder og at endemorene var avsatt fra isbreene.

Syndeflod eller istid? Foredrag om geologiens

historie av professor Arne Bjørlykke, NTNU

En av de eldste teorien som ble overført fra

teologien  til geologien var syndefloden. Funn av

fossiler på land og store flyttblokker  fra

fjerntliggende områder var alt et produkt av

syndefloden. Det skapte derfor oppmerksomhet da

vår første professor i geologi  Jens Esmark foreslo at flyttblokkene ble flyttet ved isbreer og ikke syndefloder og at endemorene var avsatt fra isbreene. Studiet av  glasiale prosesser ble videreført av Amund Helland, som studerte hastigheter og massetransport i  isstrømmene på Grønland. I 1891 publiserte Hans Reusch en artikkel om Biggenjargetillitten fra Varangerhalvøya. Dette var et viktig arbeid som fortalte at vi også tidligere i jordens historie hadde hatt istider. En kunnskap som ligger til grunn for teorien om ” snowball earth ”.

I foredraget vil Arne Bjørlykke belyse noen viktige  geologiske problemstillinger på 1800-tallet , og fortelle litt om de geologene som deltok i stridighetene.

FORRIGE ARRANGEMENT

25. JANUAR 2017 KL 17 PÅ NTM

(enkel bevertning fra 1630).

Første mann ut er dr. ing. arkitekturhistorie Lars Roede: Byhistorie og kartografi belyst av Oslo-kart gjennom 400 år. Roede ga i høst ut boken «Historisk atlas over Oslo».

Historiske bykart er vakre og viktige kilder til byhistorie. De er uunnværlige som supplement til skriftlige kilder og billedmateriale om den eksisterende byen. Blant norske byer er Christiania/Oslo en av de best kartlagte. Vi kan finne den på kart ca. 400 år tilbake i tid. Men vi har manglet et historisk atlas - en samlet kronologisk fremstilling. I 1814 ble provinsbyen hovedstad, noe som utløste en omfattende byggevirksomhet for å få statsmaktene i hus. Med industrialiseringen på 1800-tallet økte folketallet og boligbyggingen. Ny infrastruktur endret byen. På kart blir veksten - og den sosiale og teknologiske utviklingen - synlig og forståelig: havneanlegg og kjørbare veier, vannledninger og kloakkrør, gass, jernbane, telefon, elektrisitet - og sporveier. Kartene forteller om byens kontinuerlige forandring - helt fram til den første drabantbyen settes på kartet: Lambertseter.

FOREDRAGET 7.12.2016 OM TIDEN ENGASJERTE STORT

Trond Berg Eriksen - professor emeritus i idéhistorie fra Universitetet i Oslo - holdt 7. desember 2016 et engasjerende foredrag om TIDEN.

Utgangspunktet var boken han skrev i 1999: Tidens historie. De nærmere 50 tilhørerne fikk en fin gjennomgang av hva begrepet tid kan bety i en praktisk hverdag, hvordan tiden har vært benyttet av maktmennesker og hvordan vi kan regulere og styre et moderne samfunn med krav til telling og måling i mange former.

Av kuriositet kan nevnes at de eldste mekaniske ur er fra 1300-tallet og at armbåndsur først ble utviklet på 1900-tallet.