Kreative uttrykk og hjelpemiddelteknologi

En som bruker hjelpemiddelteknologi

Foto: Ruud van der Wel

 

Hvilke muligheter har mennesker med nedsatt funksjonsevne til å uttrykke seg kreativt?

Hvordan spiller du et instrument hvis du ikke kan bevege hendene?

Er det mulig å lage kunst kun ved bruk av øynene?

Av Liv Fallberg

Ny hjelpemiddelteknologi

Utviklingen i hjelpemiddelteknologi har de siste årene åpnet opp for nye muligheter for mennesker som er avhengige av hjelpemidler for å kommunisere og uttrykke seg kreativt. Bryterstyring, grafisk tegnstøtte og øyestyring er eksempler på hjelpemiddelteknologi som gjør deltakelse mulig uavhengig av om du er svaksynt, mangler motorisk kontroll eller taleevne. Det er mulig å spille ulike instrumenter eller lage kunst via tilpassede dataprogram.

“Jeg tror det er viktig for alle mennesker å kunne uttrykke seg kreativt. Det gjelder kanskje enda mer for de som har problemer med å uttrykke seg verbalt. Kommunikasjon er mye merenn ord,” sier Hilde Fresjarå, som har lang erfaring med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og tilrettelegging av teknologi for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Fresjarå er prosjektleder i Digjobb, en møteplass for de som trenger å få utført digitale arbeidsoppgaver. Her kan også de som trenger en korttidsjobb få oppdrag med blant annet å teste nettsider og apper for universell utforming, oversette og symbolisere tekster og komponere musikk, ved bruk av digitale hjelpemidler.

Skaper selvstendighet

Det er ulike grunner til at mennesker trenger hjelpemidler og ASK. Det kan blant annet være grunnet cerebral parese, autisme eller ulike former for sansetap eller lærehemning. Det er vanskelig å tallfeste hvor mange som har behov for tilpassede hjelpemidler, og hvor mange som tar dette i bruk. “Noen anslår at det er ca. 20 000 mennesker i Norge som ikke har funksjonell tale, og som har behov for kommunikasjonshjelpemidler. Mange får ikke den hjelpen de trenger, så det er nok store mørketall her,” sier Fresjarå.

“For de som trenger hjelpemidler for å bevege seg og kommunisere er det veldig viktig at de får riktige hjelpemidler tidlig, og får hjelp til å bruke dem effektivt. Alternativet er å bli avhengig av andre i alle situasjoner.”

Bruk av teknologiske hjelpemidler og programmer åpner opp for at flere mennesker kan komme i jobb, og få en større selvstendighet i hverdagen. “Å kunne kommunisere med andre, enten det er direkte eller via internett gjør en stor forskjell for et menneske. En av oppdragstakerne i Digjobb har sagt: «Jeg har ikke forandret meg som person etter at jeg fikk jobb, men andre mennesker har forandret seg overfor meg». Alle trenger å tilhøre fellesskapet og få mulighet til å bidra,” mener Fresjarå.

 

Bilde av hjelpemiddelteknologi i bruk

Her ser vi Eye-Touch i bruk i 2019. Foto: SKUG-senteret.

Å uttrykke seg kreativt

De nye teknologiske hjelpemidlene åpner også opp for nye muligheter til å uttrykke seg på.  De gjør det enklere å ikke bare uttrykke et behov, men å formidle følelser gjennom for eksempel musikk, sang eller billedkunst. Et eksempel er Nicolai, som bruker øyestyring til å male egne bilder. Han velger farge, form og størrelse selv via et tilpasset dataprogram, og bruker øynene som en ‘pensel’. Her er det kun fantasien som setter grenser.

Et annet eksempel er instrumentet Magic Flute. Det er en fløyte utviklet av nederlandske Ruud van der Wel, grunnlegger av My Breath My Music Foundation. Du blåser i fløyta og beveger den opp eller ned med hodet for å få ulike tonehøyder. På denne måten kan du spille fløyte selv om du ikke har motorikken som vanligvis trengs for å spille et blåseinstrument.

Skugsenteret

På SKUG-senteret ved kulturskolen i Tromsø har de spesialisert seg på tilpassede musikkinstrumenter. Det er et ressurssenter med vanlig kulturskoleundervisning, for elever som trenger enten tilrettelagte instrumenter eller metodikk. Noen elever trenger store fysiske tilrettelegginger, da de kanskje bare har en liten håndbevegelse. Andre trenger i større grad metodiske tilrettelegginger.

SKUG står for Samspill og Komponering Uten Grenser. Prosjektet startet i 2003, da to videregående-elever som sitter i rullestol fikk beskjed om at de ikke kunne gå på musikklinja. Grunnen var at det manglet rullestolrampe der, forteller Elin Skogdal, som har vært med og drevet prosjektet siden starten. Etter en liten kamp fikk elevene likevel plass, og Skogdal hadde komponering med dem. Tim Anderson, som også jobber på SKUG-senteret i dag, hjalp til med programmering så de fikk tilpasninger etter deres behov. Prosjektet ble starten på det som i 2007 utviklet seg til SKUG-senteret. I dag har senteret ca 25 elever. De reiser mye rundt i landet og holder workshops, samt at det er en tilrettelagt arbeidsplass.

Bilde av hjelpemiddelteknologi på skjerm

På bildet ser du en meny der man kan bruke øyestyring eller brytere til å velge hvilken sang man vil spille.

Tilpasset musikkteknologi

Den tilpassede musikkteknologien bygger på den generelle teknologiske utviklingen på verdensbasis. Det er få mennesker som jobber med dette og utviklingen skjer sakte men sikkert over mange år, forteller Einar Berg-Olsen, som også er ansatt ved SKUG-senteret. Han forteller at de på SKUG har jobbet mye med brytere og sensorer og bruker blant annet Magic Flute i undervisningen. De siste årene har de også utvidet med øyestyring. “Vi har holdt på med øyestyring i 5-6 år, og bare på den tiden har det blitt mye mere presist og lettere å kalibrere,” forklarer Berg-Olsen. Han forteller om en tidlig øyestyringsmaskin som måtte fraktes med lastebil. I dag er det en liten ‘dings’ på størrelse med et webkamera.

Det er ingen tvil om at musikkteknologien dekker et viktig behov. Berg-Olsen siterer Nietzsche: “Uten musikk ville livet ha vært en misforståelse,” og synes han sa det veldig bra. De aller fleste har behov for å uttrykke seg på ett eller annet vis, også kreativt. “Mange av dem vi jobber med har ikke hatt den muligheten til å uttrykke seg på den spontane måten,” forklarer Skogdal. For det er ikke alltid like enkelt å uttrykke følelser eller nyanser i språket. Selv om for eksempel ASK er et nyttig verktøy, finnes det her et begrenset utvalg av symboler. “Vi ser på dem som bruker ASK, at man må på en måte økonomisere med ord for å gjøre det veldig presist. Det blir fort litt tørt språk og følelsesløst,” sier Skogdal.

Musikk som kommunikasjonsform

“Det å kunne bruke musikk til å supplere uttrykket er viktig for mange. Et godt eksempel er Øyvin Kristoffer. Han gikk på videregående da Twin Towers falt. Det strømmet ut informasjon hele tiden i alle kanaler. Han kommuniserer med brytere og snakkebok, men hadde selvfølgelig ikke noe ord om det som skjedde i snakkeboka. Da han skulle komponere musikk, ville han komponere musikk til det som hadde skjedd. Det var hans tema for komposisjon og hans måte å uttrykke seg på.”Uendelige muligheter

Skogdal og Berg-Olsen er opptatt av alle mulighetene som åpner seg ved å bruke musikkteknologi, særlig for dem som trenger størst tilrettelegging. Skolene har som regel kun noen rytmepinner, trommer og piano å bistå med. “Det hjelper ikke når du har CP og vil spille i band,” påpeker Berg-Olsen.

Med den tilpassede musikkteknologien går man fra å ha veldig få eller ingen muligheter – til å spille selv og delta – til at mulighetene er så mange at det bare er fantasien som setter grenser for hva man kan gjøre, forteller Skogdal. En person som har en bitteliten bevegelse kan vanligvis ikke spille noen instrumenter. Med en liten sensor eller bryter kan han eller hun plutselig både være gitarist, pianist eller solist i et band, eller styre et helt lysbord på en forestilling. “Ved å kombinere flere typer teknologi kan du utvide mulighetene helt i det uendelige.”


Kontakt oss

Norsk Teknisk Museum
Kjelsåsveien 143
0491 Oslo

Tlf: 22 79 60 00
Org. nr.: 979676832

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Eller fyll ut kontaktskjema

Skole og barnehage:
Epost (kontaktskjema)
Tlf: 22 79 60 60
Telefontid: Tir–fre kl. 13.15–15

Utleie av lokaler:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tlf: 22 79 60 00

 

Servicesenter

Nyhetsbrev

Ja, takk!

Vennligst aktiver JavaScript for å kunne sende dette skjemaet

PS: Vi anbefaler også Visit Oslos nyhetsbrev (ekstern lenke).