Skip to main content

Naturfag

Naturvitenskap

Vi bruker eksperimenter fra tre århundrer for å forstå hvordan forskere arbeidet med fenomener som nordlys og stråling fra 1600-tallet til rett etter 1900.

Målgruppe: VGS

Antall: Maks. 20 elever

Varighet: 45 minutter

Fagområde: Naturfag, historie

Ved manglende oppmøte uten avbestilling syv dager før oppmøtedag, vil bestiller faktureres et gebyr på 500 kr.

Lærerplan:

Naturfag
  • drøfte hvordan utvikling av naturvitenskapelige hypoteser, modeller og teorier bidrar til at vi kan forstå og forklare verden (naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter)

  • utforskeog beskrive elektromagnetisk og ioniserende stråling, og

  • vurdere informasjon om stråling og helseeffekter av ulike strålingstyper

Hva skjer i dette læringstilbudet?

Undervisningen foregår i utstillingen «Instrument. Fortellinger om vitenskap.» Rundt oss har vi autentiske vitenskapelige instrumenter fra 17-, 18-, og 1900-tall, og vi tar med oss kopier av noen av disse som elevene får prøve. Gjennom eksperimenter med statisk elektrisitet, vakuum og magnetisme undersøker vi hvordan forskere i Europa prøvde å forstå fenomener som elektrisitet og nordlys, og underveis oppdaget blant annet røntgenstråler. 

Beskrivelse av timen:

Vi møtes på avtalt sted i resepsjonen. Sammen går vi til utstillingen, og henter eksperimentutstyr som står klart på vogner. Først samtaler vi om den vitenskapelige revolusjon på 16- og 1700-tallet, før vi beveger oss gjennom utstillingen og gjør eksperimenter ved ulike stasjoner. Eksperimentene våre knyttes til bevarte gjenstander som vises i utstillingen. Som eksempel på et sammensatt forsøk lager vi nordlys ved hjelp av elektrisitet, magnetisme og partielt vakuum. Til slutt oppsummerer vi med eventuelle spørsmål.

En jente i labfrakk rekker opp hånden. Foto.
Lærerens rolle

Vi ønsker at du som lærer er aktiv, deltakende og nysgjerrig sammen med barna under besøket. Elevene får best utbytte hvis de kommer forberedt. Fortell om hva som skal skje, og sjekk ut om det er tilhørende for- og etterarbeid til undervisningsopplegget.

Du som lærer er ansvarlig for gruppen under hele besøket.

Formidler har ansvar for gjennomføring av programmet. Lærer har det overordnede ansvaret for elevene. Du kan bli bedt om å hjelpe til underveis. 

Hva dere trenger å ha med

Hvis du vil ha faktura, ta med ressursnummer og riktig fakturaadresse.

Forberedelser

Når dere kommer

En av lærerne i gruppen henvender seg i resepsjonen. Da får vi registrert at dere har kommet og dere får tildelt garderobeplass og ev. skap for innlåsing av verdier. 

Kom til museet senest 10 minutter før programstart. Gi beskjed om dere blir forsinket på tlf. 22 79 60 00. Dersom dere kommer for sent kan læringstilbudet bli forkortet eller avlyst.

Finn veien til museet

Klikk her for å finne veien til Teknisk museum. 

Regler på Teknisk museum

På Teknisk museum gjelder samme regler som på skolen/i barnehagen. Vi skal

  • være forbilder for hverandre
  • være snille mot hverandre og utstillingene
  • bruke innestemme
  • ikke løpe.

OBS: Alt som står bak sperringer skal ikke berøres.

Da får vi alle det gøy og bidrar til en god læringsopplevelse. Dersom du bestemmer at din gruppe får besøke museumsbutikken, må lærer være tilstede så lenge noen av barna er der.

Matpause

Dere kan spise matpakken forskjellige steder; i kafeen, ved resepsjonen og utenfor museumsinngangen. Det er ikke lov å spise og drikke i utstillingene. 

Betalingsmuligheter

Barnehager og skoler kan betale med kontant/kort ved ankomst eller ha med faktura.

For faktura må du ha med rekvisisjon eller ressursnummer og fakturaadresse. 

Du møter en av oss!

Portrett av en dame. Foto.
André

Forarbeid:

Våre læringstilbud krever ikke forarbeid, men det er alltid nyttig å forberede elevene på et museumsbesøk. Dette kan øke læringsutbyttet fra museumsaktiviteten, og knytter klasserommet til museet. Her er noen undringsspørsmål til klassen, som kan forberede og engasjere elevene før de skal lære mer om temaet på museet

Undringspørsmål
  • På muséet vil vi gjøre enkle forsøk med vakuum, elektrisitet og elektromagnetisme. Noen av disse eksperimentene ble utviklet for flere hundre år siden.

  • Hva kalles ofte den perioden i vitenskapshistorien da universitetene i Europa begynte å sette mer fokus på empiriske forsøk, observasjon og vitenskapelig metode? Dette er tiden da for eksempel vakuumpumpa ble oppfunnet, og mikroskop og annen optikk ble kraftig forbedret. Kjenner du navnet på noen forskere fra denne tiden?

  • Vi skal blant annet bruke fenomenet nordlys som eksempel på hva man studerte innenfor fysikken på 16-, 17- og 1800-tallet. Hvordan vil du forklare hva nordlys er, spesielt hvordan det oppstår?

  • Rundt år 1900 satt professor Kristian Birkeland ofte inne i et mørkt rom uten vinduer, i en bygning høyt til fjells i Nord-Norge, og studerte nordlyset. Hvordan tror du han klarte å få det til, hvis han ikke kunne se ut?

  • Det kan hende begrepene «eksitering» og «ionisering» dukker opp mens vi snakker sammen på muséet. Hvordan vil du forklare disse begrepene?

  • Har du eksempler på ioniserende stråling? Finnes det typer av slik stråling som har praktisk nytte i menneskers hverdag? Finnes det ulemper med ioniserende stråling?

  • Hvilket materiale er et av de vanligste vi bruker for å stoppe eller skjerme for ioniserende stråling? Hvorfor klarer ikke strålingen å trenge igjennom materialet?

  • Hvorfor kan vi enkelt ta bilde av skjelettdeler eller knokler ved hjelp av røntgenstråler, mens muskel- og bindevev og hud blir mindre synlig?

  • Kjenner du til en bildeteknikk der vi kan ta bilder inne i kroppen uten å bruke røntgenstråler, og uten å føre instrumenter inn gjennom hud eller kroppsåpninger? Tips: Denne teknikken kan egne seg bedre til å ta bilder av bløtvev enn røntgenstråler.

Etterarbeid:

Kommer snart

Norges nasjonalmuseum for teknologi, industri, naturvitenskap og medisin. Her finner du spennende utstillinger og aktiviteter i kort avstand fra Oslo sentrum.

Tilbake til toppen