Karbonfangst og hvorfor vi må

Blogginnlegg #2
Fredag 9. april 2021
Skribenter: Praksisstudentene Tonje og Marianna.

Gå til bloggforsiden her: Fredager for fremtiden
Les om klimautstillingen her: Klima 2+

Karbonfangst og -lagring – fordeler og ulemper 

Ifølge de nyeste rapportene fra FNs klimapanel er vi tjent med at vi begrenser den globale oppvarmingen til 1,5 grader celsius, i motsetning til 2 grader. En global oppvarming som er en halv grad lavere kan være forskjellen på liv og død for mange av klodens arter. Men det haster. Vi ser allerede en global økning i gjennomsnittstemperaturen på over 1 grad celsius siden førindustriell tid. Og økningen er størst i Arktis. Så, hva skal vi gjøre for å prøve å bremse og begrense oppvarmingen?

Altafjorden i flammer. Foto: Tonje Aurland Storholt

Oppvarming raskere enn noen gang  

Forskere er svært samstemte og sikre på at temperaturøkningen skyldes økning av CO2 i atmosfæren. En økning som skyldes våre utslipp. I atmosfæren er det et naturlig innhold av ulike gasser, blant annet CO2. Dette naturlige innholdet er tett knyttet til og regulert av jordens og livets prosesser, som holder karbonet i et naturlig kretsløp. Dette kretsløpet er stabilt, med et balansert opptak og utslipp. Man ser imidlertid perioder med en økning av CO2 i atmosfæren, også en høyere andel enn den man ser i dag. Disse periodene er ikke uten sine problemer, blant annet er det mulig at noen av de tidligere masseutryddelsene kan knyttes til global oppvarming. Dette er ofte et argument for at vi ikke er ansvarlige for den oppvarmingen vi ser i dag. Men den viktigste forskjellen på da og nå er hastigheten i økning i konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren, og dermed oppvarmingen. Aldri før har det skjedd så raskt som nå, vanligvis snakker man om hundre tusen til millioner av år, nå er det et par hundre år. Jeg trenger vel ikke å si at dette er bekymringsfullt?

Vi har ansvar for havet

Vår fantastiske jordklode er ikke helt uten forsvarsmekanismer. Fram til nå har omtrent 50 % av våre utslipp av CO2 blitt tatt opp i havet og på land. På land står blant annet den boreale barskogen for opptak og lagring av CO2 gjennom fotosyntese. En prosess som mest sannsynlig vil øke på grunn av CO2-gjødsling. Vi skal snakke mer om skogen i et annet innlegg, så fortsett å være nysgjerrig.

En mann klemmer et tre. Foto: Worm–Peterson, Severin/ Norsk teknisk museum

Problemet er at havet kun kan ta opp en viss mengde CO2 før det er mettet. Og havet blir raskere mett, desto varmere det er. I tillegg fører CO2 i havet til at det blir surt. Og et surt, varmt og mettet hav er vanskelig for de som lever der. Siden vi er ansvarlige for at dette problemet har oppstått, er vi også ansvarlige for å prøve å løse det. En foreslått løsning er karbonfangst- og lagring.

Kysten. Foto: Nina Bratland/Norsk teknisk museum

Et steg på veien

Å kutte i utslipp er det ultimate målet, men et steg på veien er karbonfangst- og lagring. Dette er teknologi som fanger CO2 ved produksjon og lagrer det dypt i hav- eller skogbunnen. Denne produksjonen kan for eksempel være sementproduksjon, hvor CO2 er et biprodukt. CO2 er også en viktig del av både utvinning og forbrenning av olje, kull og gass Fangsten kan gjøres enten under selve produksjonen eller etter at produksjonen er ferdig. For allerede eksisterende industrianlegg er det det siste som er alternativet. Nye anlegg står litt friere til å velge metode, fordi den første teknologien må installeres samtidig som anlegget bygges. Teknologien har allerede vært i bruk i flere år, blant annet i Norge. Regjeringen har også gitt grønt lys til fangst av CO2 ved sementfabrikken i Brevik, samtidig som andre prosjekter har blitt skrotet. Som alt annet koster teknologien penger, og er svært energikrevende. Dersom dette skal være et nyttig tiltak må energien komme fra fornybare kilder. En gladnyhet er imidlertid at kostnadene er på vei nedover, både på selve teknologien og på fornybar energi.

Fjæra. Foto: Nina Bratland/Norsk teknisk museum

Utslipp må kuttes, uansett

Norge har vært og er et foregangsland innen både oljeindustri og aluminiumsindustri. I mine øyne er vi derfor også pliktige til å være et foregangsland når det gjelder klimagunstige tiltak. Som for eksempel karbonfangst- og lagring. Men dette kan ikke være en unnskyldning til at vi ikke skal kutte i utslipp. Dersom utslippskuttene ikke kommer, vil vi etter hvert også bli nødt til å trekke CO2 ut av atmosfæren – en prosess som er vanskeligere enn å fange den ved produksjon. Kanskje en løsning er å kutte der det kan kuttes, og fases ut, som i oljeindustrien. Og at fangst av CO2 er et viktig tiltak for å hindre utslipp fra for eksempel sementindustrien. Karbonfangst kan ikke ses på som den endelige løsningen på problemet, men et steg i riktig retning.

Du kan lese mer om karbonfangst- og lagring her:


Kontakt oss

Norsk Teknisk Museum
Kjelsåsveien 143
0491 Oslo

Tlf: 22 79 60 00
Org. nr.: 979676832

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Eller fyll ut kontaktskjema

Skole og barnehage:
Epost (kontaktskjema)
Tlf: 22 79 60 60
Telefontid: Tir–fre kl. 13.15–15

 

Nyhetsbrev

Ja, takk!

Vennligst aktiver JavaScript for å kunne sende dette skjemaet