Hitler's builders

New book about the Second World War, based on a research project at The Norwegian Museum of Science and Technology , sheds light on the lesser-known stories of megalomaniacal engineering projects in Norway and thousands of tragic, forgotten fates.  

Boken selges via Fagfokforlaget og fysisk i museumsbutikken.

Norge var unik  

Norge skiller seg fra de andre landene som ble okkupert av Tyskland under andre verdenskrig ved at landet ble tilført flere ressurser enn det ble fratatt. Vanligvis ble de okkuperte landene tappet for store ressurser. I Norge hadde tyskerne store ambisjoner om utvikling av infrastrukturen, militære installasjoner og kraftutbygging. Adolf Hitler befalte sine ypperste ingeniører til å ta fatt på flere ambisiøse byggeprosjekter i Norge, men landet manglet mesteparten av materialene det involverte. I boken “Hitlers byggherrer – Fritz Todt og Albert Speer i Norge” anslås det at stål tilsvarende ti til tolv eiffeltårn ble transportert fra Tyskland til Norge for å bygge Polarjernbanen – en fortsettelse på jernbanen fra Mo i Rana til Kirkenes.  

Utbyggingen var i hovedsak begrunnet med strategisk krigføring, for å transportere mat og ammunisjon til tyske soldater som kjempet ved fronten i nord, men ifølge forfatteren må det ha ligget flere motiver bak:  

– Om man ser Polarjernbanen-prosjektet i sin helhet, så gir prosjektet overhodet ikke mening i det korte tidsperspektivet. Banen var del av det jeg kaller den nazistiske rompolitikken. Den handlet om de langsiktige planene for den geografiske nyordningen av Europa, forteller forfatter og førstekonservator Ketil Gjølme Andersen. Norge hadde en sentral plass i denne rompolitikken, det kommende Grossraum. I denne sammenhengen hadde Polarjernbanen en viktig rolle. Som Hitler uttalte i august 1942: «Et fast grep om Norge får vi først når det går jernbane til Kirkenes.»   

I tillegg til sement og armeringsjern ble det også hentet store mengder arbeidskraft fra utlandet. Man anslår at over 100 000 arbeidere ble sendt til Norge – mange av disse var krigsfanger og politiske fanger.  

En høy pris å betale

Ambisjonene for Norge var store, og innebar blant annet en 33 meter bred motorvei til Trondheim og Polarjernbanen. Det ble satt svært korte tidsfrister for fullføring av prosjektene. I følge den allierte etterretningstjenesten hadde Hitler satt i gang de største byggeprosjektene i Europa siden romertiden.  

Prosjektene var gigantiske og skulle gjennomføres i rekordtempo. I løpet av halvannet til to år måtte den nye Polarjernbanen ferdigstilles, forlangte Føreren. Arbeidskraft ville ikke bli noe problem. Hitler har uttalt at byggingen skulle gjennomføres med «hensynsløs utnyttelse av sovjetiske krigsfanger», forteller Andersen.  

2200 krigsfanger måtte bøte med livet under byggingen av Polarjernbanen. Ytterligere tusen arbeidere druknet under transporten til Norge. Selv om kunnskapen om disse grove krigsforbrytelsene har vært liten i Norge, mangler det ikke på dokumentasjon. I boken “Hitlers byggherrer. Fritz Todt og Albert Speer i Norge.” er det trykket et av utallige fangekort.  

Fangekortene er dokumenter med detaljerte opplysninger om den enkelte fange. Kortene inneholdt opplysninger som fødselsår, yrke og hvor fangene var utplassert i Norge. I boken er fangekortet til ukraineren Michail Kulik gjengitt. Det forteller at Kulik ble "skutt på grunn av arbeidsvegring" i oktober 1944, mens han bygget jernbane over Saltfjellet.       

Fangekortene var del av et stort byråkrati som på uhyggelig, rasjonelt vis registrerte alle opplysninger som Organisasjon Todt hadde bruk for. Fordi systemet er så omfattende endte tyskerne på et vis å dokumenter sine egne krigsforbrytelser.

The article continues below

An unrealistic construction project

Prosjektene i Norge krevde store ressurser, ressurser som Hitler etter hvert trengte sårt til krigføring. Til tross for at Tyskland var i ferd med å tape krigen, fortsatte utbyggingen av Polarjernbanen.  

Polarjernbanen er et interessant eksempel på hvordan Hitlers teknologioptimisme og hans langsiktige rompolitiske ambisjoner, fikk negative konsekvenser for Tyskland. Banen var et ressurssluk. Behovet for stål, betong og trevirke var så enormt at den skapte store problemer for den tyske rustningsindustrien, sier Andersen.

Prosjektene i Norge var en del av Organisasjon Todt, oppkalt etter ingeniøren Fritz Todt.  

Todt ble imidlertid stadig mer skeptisk til Hitlers store byggeprosjekter og konfronterte også Hitler med sine synspunkter. Etter at tyske tanks kjørte seg fast i gjørma utenfor Moskva, og krigen lå an til å bli langvarig, manglet Tyskland de nødvendige ressursene til å sette i gang prosjekter som Polarjernbanen.  

Todt gikk faktisk så langt at han forsøkte å forhindre at banen ble tilført ressurser, forteller Andersen. Dette falt sammen med en dramatisk konfrontasjon mellom Hitler og Todt. På vei hjem fra et møte mellom de to i februar 1942 eksplodere Todts fly og alle ombord omkom. Historikere har lenge spekulert i om dette var en ulykke, eller om det var et attentat iscenesatt av Hitler. Det forblir en spekulasjon, men det kan ikke utelukkes at Polarjernbanen inngikk som en brikke i et attentat mot Todt, sier Andersen.

Noen få timer etter Todts død ble en annen anerkjent byggherre, Albert Speer, leder i O.T. Han fikk blant annet i oppgave å bygge Polarjernbanen. Også Speer skjønte raskt at prosjektet ikke var realistisk, men i motsetning til sin forgjenger turte han ikke å tale Hitler imot.    

Byggingen av Polarjernbanen fortsatte til 7.mai – dagen før frigjøringsdagen.   

Boken er del av et større prosjekt

“Hitlers byggherrer. Fritz Todt og Albert Speer i Norge” er del av et større forskningsprosjekt som tidligere har blitt belyst i en utstilling ved The Norwegian Museum of Science and Technology kalt «Grossraum».

– The Norwegian Museum of Science and Technology har en lang tradisjon for forskning som bidrar til ny kunnskap om teknologi og industri. Forskningen knyttes til vår formidlingsvirksomhet og foregår gjerne i samarbeid med andre institusjoner og på tvers av fagfelt. Denne boken er et godt eksempel på nettopp det, sier avdelingsleder Frode Weium. Boken tar opp et viktig tema som har vært lite gjenstand for forskning, og den kommer til å bli stående som et sentralt bidrag innen den historiefaglige forskningen om Norge under annen verdenskrig.

Boken “Hitlers byggherrer. Fritz Todt og Albert Speer i Norge” er skrevet av førstekonservator ved The Norwegian Museum of Science and Technology, Ketil Gjølme Andersen, utgitt på Fagbokforlaget. Boken kan kjøpes via Fagbokforlaget  og i museumsbutikken.

Would you like to learn more?

• Lær mer om Grossraum
• Pictures from the development of the Polar Railway
• Aftenposten: Read the chronicle about the book
• Intervju med forfatteren på radioprogrammet Ekko