Fabrikken

fabrikken

Nye oppfinnelser innenfor tekstilindustrien var med på å starte den industrielle revolusjon i Storbritannia på 1700-tallet. På 1840-tallet spredte industrialiseringen seg til resten av Europa, også til Norge. I løpet av få år ble det satt i gang fabrikkdritft ved elver og fossefall. Maskiner og råvarer ble importert fra Storbritannia.

Hjula Væveri var en tekstilfabrikk som lå på Sagene ved Akerselva i Oslo. Den var i drift i hundre år fra midten av 1800-tallet. I arkivet finnes kilder til ulike sider av fabrikkens virksomhet. Ved Hjula ble det laget stoffer som ble brukt til klær, sengetøy og gardiner.

Kildene vi skal se nærmere på forteller om selve industrianlegget, produksjonen og salget av varer i fabrikkens oppbyggingsfase på 1850- og 1860-tallet.

 

Oppgaver - Fabrikken
  1. 1. Fallrettighetene

    I dag er vi vant til at lys og varme kommer fra elektrisitetsverkene. Slik var det ikke på midten av 1800-tallet. Da ble det brukt turbiner for å overføre kraften fra elva til fabrikken. Kraften ble videre overført til hver enkelt maskin via remdrift.
  2. a) Se på vedlegg 1. Brevet er skrevet i 1854 til Halvor Schou. Schou blir i brevet anbefalt å kjøpe fallrettighetene til fossen. Dermed kan fabrikken bli selvforsynt med kraft. Hvilket familieforhold var det mellom Schou og brevskriveren?
    Ugyldige data
  3. b) Se på oversettelsen av brevet (vedlegg 2). Hvorfor tror dere det var viktig å ha fallrettighetene til en foss nær området der fabrikken skulle anlegges?
    Ugyldige data
  4.  
  1. 2. Oluf Nicolai Roll

    Oluf Nicolai Roll (vedlegg 3) var svoger til Halvor Schou. Roll var Norges første sivilingeniør. Han var medeier i Nydalens Bomuldsspinderi og ansvarlig for byggingen av flere fabrikkbygninger langs Akerselva på midten av 1800-tallet. Fra 1861-1896 arbeidet han som havnedirektør hvor han utførte utbedringer og nybygging på landets havner.
    Gå inn på folketellingen 1865 (lenke 1)
  2. a) Hvor bodde Oluf Nicolai Roll?
    Ugyldige data
  3. b) Han var gift med Halvor Schous søster. Hva het hun?
    Ugyldige data
  4. c) Hvilket yrke er han oppført med?
    Ugyldige data
  5. d) Hvor mange barn hadde han?
    Ugyldige data
  6. e) Hvor mange hadde familien Roll i tjeneste, og hva var deres yrkestitler?
    Ugyldige data
  7.  
  1. 3. Andre kraftkilder

    Vedlegg 4 er tegning av en dampmaskin, 18 hk, fra Hjula Væveri, Christiania, som er tegnet av O. Steen for Myrens Mekaniske Værksted, 1866
  2. a) Hvorfor tror dere de hadde dampmaskin når de hadde elva?
    Ugyldige data
  3. b) Vedlegg 5 er en regning fra Christiania Gas-Compagnie for forbruk av gass fra 1. november – 1. desember 1855. Hva tror dere gassen ble brukt til?
    Ugyldige data
  4. c) Hva forteller vedlegg 4 og 5 om krafttilførselen ved fabrikkene?
    Ugyldige data
  5.  
  1. 4. Veveriet

    I utstillingen på museet står en vevstol fra Hjula Væveri. Den ble gitt til museet i 1927 og hadde da vært i virksomhet i 70 år. Vevstolen er merket Parr, Curtis & Medley. Halvor Schou besøkte firmaet i Manchester i 1855 og fikk se slike vevstoler i bruk. Resultatet var at Schou kjøpte flere vevstoler fra det britiske firmaet.
    På regningen (vedlegg 6) fra 1859 er det et trykt brevhode med motiv fra fabrikken Parr, Curtis & Medley. Den håndskrevne teksten forteller hva Hjula kjøpte og prisen på dette.
  2. a) Tegningen på brevet (vedlegg 6) er idealisert, men gir likevel et inntrykk av tekstilbyen Manchester midt på 1800-tallet. Se på tegningen og gi en kort beskrivelse av hvordan den så ut.
    Ugyldige data
  3. b) Se på hva Schou kjøpte. Hvor mange ”Power looms” kjøpte han og hvor mye kostet disse? Hva tror dere ”Power looms” betyr?
    Ugyldige data
  4. c) Hvilken dato ble varene fortollet i Norge?
    Ugyldige data
  5. (Til informasjon: £1 i 1850 tilsvarer £80 i 2012)
  6.  
  1. 5. Fargeriet

    Hjula kjøpte inn fargestoffer fra Storbritannia og Tyskland og farget selv garnet til stoffene som ble vevd. Det ble brukt naturfarger som var laget av tropiske planter og bark. Det var komplisert å farge med naturfarger. Spesielt var det vanskelig å få blåfargene klare og holdbare.
    På Hjula ble det kjøpt inn to forskjellige typer blåfarger; indigo og brissel. Indigo var en dyr og holdbar naturfarge. Indigo stammer fra Bengal i Øst-India og betyr ”fargen fra India”. Fargestoffet finnes i planten Indigo arrecta samt i en snegleart som lever i Middelhavet.
    Brissel – navnet kommer av at fargen tas fra barken til brasiltreet. Fargen var mye billigere og hadde langt dårligere kvalitet enn indigo. Fargen brissel var en slags fattigmannsblå. Les sitatet under.

    ”det brissel-blaa hadde slaat ind og smittet av paa det gulnede vadmels-undertøi”
    Hans Kinck, Livsaanderne, utgitt 1906

    I april 1856 kjøpte Hjula både indigo og brissel til fargeriet (vedlegg 7).
  2. a) Det ble kjøpt inn 35 kg brissel. Hva kostet det å fortolle det?
    Ugyldige data
    (Skriv bare ned tallet lengst til venstre. Det viser prisen i hele spesidaler)
  3. b) Det ble kjøpt inn 2 kg Indigo (se helt nederst på siden). Hva kostet det å fortolle det?
    Ugyldige data
  4. c) Hvorfor tror dere at det var dyrere å fortolle 2 kg Indigo enn 35 kg brissel?
    Ugyldige data
  5.  
  1. 6. Stoffsalget

    Peter Petersen var agent for Hjula fra starten og frem til 1863 med ansvar for salg av fabrikkens varer i Christiania.
    Priskuranten eller prislisten fra Peter Petersen (vedlegg 8) forteller om de forskjellige bomullsstoffene som ble vevd på Hjula. Mange av varenavnene er ukjente i dag. De var sortert i grupper som ”Ubleget”, ”Bleget” og ”Farvet”. Under rubrikken ”Diverse” står de mønstrede varene som var stripete eller rutete.
    Se på prislisten. De trykte tallene viser sort og kvalitet.
  2. a) Hva tror dere de håndskrevne tallene i den høyre kolonnen betyr?
    Ugyldige data
  3. b) Hva tror dere bestemmer prisen på stoffene? Kjenner dere igjen noen av stoffene? Kan dere, uten å bruke hjelpemidler, forklare hvordan ett eller flere av stoffene så ut?
    Ugyldige data
  4.  
  1. 7. Peter Petersen

    Peter Petersen (vedlegg 9) hadde stoffbutikk på hjørnet av Kongens gate. Gå inn på Digitalarkivet 1875 (lenke 2)
  2. a) Hvilket yrke var Peter Petersen registrert med?
    Ugyldige data
  3. b) Hva het kona til Peter Petersen?
    Ugyldige data
  4. c) Hvor mange barn hadde de?
    Ugyldige data
  5. d) I tillegg bodde det seks tjenestefolk i huset. Hva var deres yrkestitler?
    Ugyldige data
  6.  
  1. Dersom du ønsker å få svarene tilsendt, kan du fylle inn e-postadressen i feltet under.
  2. Din e-postadresse(*)
    Feil eller manglende e-postadresse.
  3. Sikkerhetskode
    Sikkerhetskode
    Manglende eller feil sikkerhetskode
  4.   

     
 

Teknisk museums åpningstider


Tir-fre: 9-16 | Lør-Søn: 11-18 | Man: Stengt
Høstferie 2017: Uke 40: kl. 11–18. Første mandag etter høstferien er museet åpent kl. 9–16
Helligdager 2017: 1. mai, Kristi himmelfartsdag (25. mai), 2. pinsedag (5.juni): kl. 11–18.

Stengte dager: julaften,1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.
Les mer om åpningstider

Billetter:
Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.

britiskeflagget 30Information in English
 

Kopirett © 2012 Norsk Teknisk Museum. Alle rettigheter reservert.
Norsk Teknisk Museum, Kjelsåsveien 143, 0491 Oslo | Telefon: 22 79 60 00 |e-post
Design | Utvikling: akzidenz as  -  Bygget med HTML5 og CSS3