Jon Storm-Mathisen

Intervjuet av Ellen Lange og Olav Hamran 31. januar 2011, Oslo

 


Glutamat – et sant eventyr

 

Storm-Mathisen forsker på produksjon, lagring og gjenbruk av signalstoffer. Han har mottatt forskningspriser og høstet stor anerkjennelse i mange sammenhenger, og er medgrunnlegger, nå nestleder, i Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN).

I 1952 skrev den da elleve og et halvt år gamle Jon Storm-Mathisen et innlegg i avisen Verdens gang der han polemiserte mot forfatteren og gårdbrukeren Svein Hovet, som noen dager tidligere hadde gitt uttrykk for at de gamle folkeeventyrene burde plasseres på museum og ikke leses for barn. Hovet pekte på at de inneholdt «blank lygn» og refererte til en verden som ikke fantes, og han advarte mot å plante fortellinger om skrømt og underjordiske inn i kjenslevare barnesinn. Barn burde heller lære om realiteter, om virkelige eventyr; om radioen, telefonen, flyet, bilen og ikke minst om naturen. Den er full av «sanne eventyr», understreket han. Gjennom å lære om planter og dyr, og om virkelige eventyrere som Roald Amundsen og Thor Heyerdahl, i stedet for «tussar og troll», ville barna få et sunnere forhold til virkeligheten og et sannere bilde av livet.

Gamle ord til gamle tonar

Jon Storm-Mathisen argumenterte med at han selv godt visste forskjell på sannhet og løgn. Om han ikke hadde direkte nytte av «Skarvene på utrøst» eller «Fanden i nøtta» sånn til daglig, var de likevel «hyggelige å høre på ved kaffebordet når far leser for oss». Han selv var svært interessert i «alt teknisk», ja, «til og med en av de mest interesserte på den skolen jeg går», som han skrev, men derfor så han ingen grunn til å forkaste folkeeventyrene.

Den fremmelige elleve og et halvt-åringen ble intervjuet i samme avis under overskriften «Smørbukks forsvarer». Her framkom det at han også hadde et annet og mer progressivt syn på museer enn Hovet. Et museum var ikke nødvendigvis et sted for det som var usant og gammelt og utdatert. Han pekte på Teknisk museum som et sted der man kunne se og lære om interessante og viktige moderne ting, om biler og fly og om den «rivende tekniske utviklingen».

Jon på elleve og et halvt ville kanskje bli båtingeniør, skrev VG. Det ble han ikke. Etter artium i 1959 ble Jon Storm-Mathisen medisinerstudent. Og etter studiene begynte han å arbeide innenfor medisinsk forskning og har gjort det siden. Han har imidlertid fortsatt å være opptatt av folkeeventyrene og folketradisjonen, ved siden av interessen for teknologien og studiet av naturens sanne eventyr. Ved siden av en rekke nevrovitenskapelige fagbøker og hundrevis av fagartikler har han, også som visesanger, interessert seg for ulike emner innenfor folkediktningen, ikke minst for Draumkvedet og kvedetradisjonen i det hele tatt. I 2002 bidro han til Norsk folkemusikklags skrifter med en artikkel og en cd med tittelen «Gamle ord til gamle tonar», og i 2009 skrev han en artikkel om Draumkvedet, basert på alt originalmateriale av ord og toner, i festskriftet til sin gymnaslærer i norsk, senere professor Rolf Nyboe Nettum.

1,8 kg glutaminsyre

Jon Storm-Mathisen begynte sin forskerkarriere ved Universitetet i Oslo i 1960. Mens han var student, assisterte han professor Per Andersen i forsøk på muskler i slimål. Senere arbeidet han sammen med professor Theodor Blackstad blant annet med å farge snitt av hjernevev. Snittene inngikk i et forsøk på å klarlegge betydningen av et spesielt enzym, acetylkolinesterase, i den delen av hjernen som heter hippocampus. Dette var da man for første gang kunne framstille nervekontakter i hjernen ut fra signalstoffet (transmitteren) de bruker. Dette sporet har han fortsatt langs.

Storm-Mathisen har gjennom store deler av sin forskerkarriere arbeidet med stoffet glutamat, et vannløselig salt av glutaminsyre. Stoffet har en kjøttliknende smak som kalles unami. Stoffet brukes i matlaging (“MSG”). Glutmaminsyre / glutamat finnes i store mengder over alt i kroppen, i alle kroppens celler. Hvis du veier 70 kg har du omtrent 1,8 kg glutaminsyre i kroppen. Alt i 1950-årene ble det observert at stoffene GABA (gamma-aminobutyric-acid) og glutamat virket henholdsvis hemmende og aktiverende i nervesystemet. Storm-Mathisen viste at disse stoffene fungerer som signalstoffer. I 1969 var han med på å vise at GABA-syntesen i hjernen er knyttet til hemmende nerveceller. Sammen med blant andre Frode Fonnum ved Forsvarets forskningsinstitutt, der Storm-Mathisen arbeidet i i alt 11 år, fant han ut at GABA ble produsert i bestemte nerveceller. Dette framkom blant annet ved å sammenlikne mikrodissekerte vevsprøver fra normalt vev med prøver av vev der nervebaner var kuttet over, slik at nerveendene ble borte. Senere arbeider vist at opptak av glutamat var knyttet til stimulerende nerveceller. Storm-Mathisen disputerte i 1976. Året etter fikk han en artikkel om glutamat publisert i Nature, og i 1978 fikk han en stilling ved Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo, der han har arbeidet siden.

Et høydepunkt i forskerkarrieren inntraff i 1983 da en artikkel av Storm-Mathisen og kollegaer ble antatt i Nature. Artikkelen redegjorde for spesifikke antistoffer for både GABA og glutamat. Antistoffene gjorde det mulig å merke GABA og glutamat slik at stoffene kunne ses i lys- og elektronmikroskop. Man kunne derigjennom lokalisere nerveender og nerveceller som inneholder disse stoffene, og det ble mulig å studere og måle produksjonen og tilstedeværelsen av GABA og glutamat i celler og deler av celler. Og selve metoden, immuncytokjemisk påvisning av aminosyrer, er nå et tilgjengelig og viktig verktøy i hjerneforskernes redskapsbod.

Utover i 1980-årene samarbeidet Storm-Mathisen blant annet med Ole Petter Ottersen, nåværende (2011) rektor ved Universitetet i Oslo. Ottersen disputerte i 1983 på en avhandling om sporing av nervefibre, som har vært et klassisk forskningsfelt på Anatomisk institutt. Ottersens kunnskaper om hvor i nervesystemet signalstoffene og deres reseptorer og transportmolekyler er lokalisert og Storm-Mathisens interesse for produksjon, lagring og gjenbruk av signalstoffer dannet grunnlag for et fruktbart samarbeid, som blant annet har brakt Ottersen og Storm-Mathisen inn på internasjonale lister over mest siterte forskere.

Glutamat har fulgt Storm-Mathisen gjennom nesten hele forskerkarrieren. Han har, sammen med Vidar Gundersen, vist at glutamat er “pakket” i små blærer (vesikler) ved kontaktpunktene mellom nervecellene (synapsene) og frigjøres ved at blærene smelter sammen med overflatemembranen når nerveendene stimuleres. Etter at glutamat er frigjort fra nerveenden og har gått ut i synapsekløften, “inaktiveres” stoffet ved at transportørproteiner frakter det inn i omkringliggende hjelpeceller, astrocytter. Det første proteinet som ble vist å gjøre denne jobben, ble identifisert av Niels Christian Danbolt i samarbeid med Storm-Mathisen og et internasjonalt forskerteam, publisert i Nature i 1992. I astrocyttene omdannes glutamat til glutamin. Storm-Mathisen har samarbeidet med blant annet Farrukh A. Chaudhry om oppdagelsen av en familie av transportører som frakter glutamin gjennom cellemembraner, en transportør frakter det ut av astrocyttene og en annen inn i nervecellene. Her blir glutamin omdannet til glutamat igjen og kan frigjøres på ny.

Prisbelønnet

Storm-Mathisen har mottatt forskningspriser og høstet stor anerkjennelse i mange sammenhenger. Han er medgrunnlegger, nå nestleder, i Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN), et av Forskningsrådets Sentra for fremragende forskning, etablert i 2002 med Ole Petter Ottersen som senterleder. I 2004 fikk han Universitetet i Oslos forskningspris. Juryen begrunnet tildelingen med at han gjennom sitt arbeid hadde vært sentral i dannelsen av et blomstrende miljø innen nevrobiologi på Universitetet i Oslo. I 2005 fikk han, sammen med Ole Petter Ottersen, det danske Lundbeckfondets nordiske forskerpris. Og i 2006 fikk han Anders Jahres pris for medisinsk forskning. I begrunnelsen ble det blant annet pekt på bidragene til forståelsen av glutamat som et signalstoff mellom nerveceller. Samme år fikk hans kollega, og tidligere elev, Farrukh A. Chaudhry, Jahre-prisen for yngre forskere, først og fremst for å ha bidratt til identifikasjon av transportmolekylene for glutamin. Dette var første gangen “senior-” og “junior-”prisen ble gitt til “lærer” og “elev”.

Da Storm-Mathisen fikk vite om Jahre-prisen, kjørte han til Rena for å sykle Birkebeinerrittet: Han satte personlig rekord og ankom Lillehammer tre kvarter under merkekravet. Oppmuntret av dette og av pristildelingen, antagelig, syklet han like godt hele veien tilbake til Rena for å hente bilen. Dette illustrerer Storm-Mathisens interesse for fysisk aktivitet og sammenhengene mellom fysisk aktivitet og hjerneaktivitet. I 2006 skrev han og kollega, Linda Hildegard Bergersen en artikkel i Tidsskrift for den Norske legeforening der de pekte på den omfattende litteraturen som viser at fysisk aktivitet får hjernen til å fungere bedre og også kan beskytte mot hjernesykdommer og aldersdemens. Fysisk aktivitet bidrar til at det vokser ut nye “smågrener” på hjernecellene og at det blir flere synapser, kontaktpunkter, mellom cellene. Også anstrengelser for å lære eller huske nye ting bidrar til å holde hjernen frisk. Storm-Mathisen har selv, i tråd med sin interesse for folkediktning og folkemusikk, lært seg 50 vers av Draumkvedet utenat. Det tar ham 40 minutter å synge dem.

Sammen med Linda Bergersen arbeider Storm-Mathisen med å undersøke sammenhenger mellom fysisk aktivitet og hjernens funksjon, ikke minst rollen til laktat som dannes i aktive muskler og tas opp i hjernen. Linda Bergersen har tidligere studert blant annet hvordan nerveceller og muskelceller kan utnytte melkesyre (laktat). Bergersen har nå overtatt som gruppeleder etter at Storm-Mathisen ble “emeritus” i januar 2011. Ved hjelp av musemodeller undersøker de sammenhenger og virkninger i hjernen av ulike former for fysisk aktivitet.

     
 

Teknisk museums åpningstider

Tir-fre: 9-16 | Lør-Søn: 11-18 | Man: Stengt

OBS! Utvidede åpningstider i museumsbutikken fram til jul: I år holder butikken åpent hver dag til kl. 18 fra og med 20. november til lille julaften. Også mandag. Det er vanlige åpningstider for resten av museet.

Stengte dager: julaften,1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.
Les mer om åpningstider

Billetter:

Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.


britiskeflagget 30Information in English