Tor Endestad

Intervjuet av Ellen Lange og Olav Hamran 26. november 2010, Oslo

 


Å se på Titan med teleskop

 

Tor Endestad er psykolog og arbeider innenfor fagfeltet kognitiv psykologi, dvs med studiet av mentale prosesser som tenkning, persepsjon og hukommelse.Tor Endestad er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo. I 1990-årene arbeidet han med prosjekter innenfor såkalt menneske-maskin-samspill. Han disputerte i 2002 på en avhandling om kognitive mekanismer i forståelsen av metaforer.

Endestad arbeider nå innenfor fagfeltet kognitiv psykologi, dvs med studiet av mentale prosesser som tenkning, persepsjon og hukommelse. I den siste tiden har han i særlig grad foretatt studier av kontroll av hukommelse og kognisjon for øvrig, med utgangspunkt i moderne visualiseringsteknologi som MR (magnetresonanstomografi).

Hans utgangspunkt er studiet av normalfunksjon og normal utvikling, særlig i forhold til hukommelse og kontroll over adferd. Hvor stor er menneskets kapasitet for å huske det som oppleves, og hvordan finne ut mer om denne? «På 1970 og -80-tallet var det en utbredt forestilling at hukommelsen var et uendelig lager, à la et dataminne», sier Endestad. «Hukommelsespsykologien var styrt av datamaskinanalogier, man tenkte i flytskjemastrukturer, input- og output-systemer, med en arbeidshukommelse med prosessor når man jobbet og platelager som langtidsminne».

Hjernen gjenbruker informasjon

I psykologien skilles det mellom to ulike typer hukommelse: det episodiske minnet (hendelsesminne) og det semantiske minnet (kunnskapsminne). Kunnskapsminnet holder seg relativt stabilt gjennom livet, mens fra 40-årsalderen og oppover blir vi dårligere til å huske episoder.

Mennesket har en tendens til å huske det typiske. Dette har vært en allment akseptert oppfatning siden 1920-tallet. Viktig for den forståelsen er for eksempel studier gjennomført av Frederic Bartlett (1886-1969). Bartlett er sentral innenfor etableringen av fagretningen kognitiv psykologi. Folk ble fortalt ulike varianter av historier, for eksempel om en fisketur. Når personene etter en tid ble bedt om å gjenfortelle historiene, var de mistenkelig like hverandre. Bartlett kalte det for skjemaer – en struktur i hukommelsen for hvordan en fisketur foregår. Det finnes klare kulturelle fordeler ved at hukommelsen opererer langs slike strukturer, sier Endestad. «Vi kan møte relativt nye situasjoner på adekvate måter. Jeg kan komme til en restaurant og føre meg, selv om jeg aldri har vært der før, fordi jeg har opplevd, hørt om og sett liknende hendelser».

Metaforen om hjernen som filsystem der ting ligger lagret, anvendes til en viss grad fortsatt når det gjelder kunnskapsminnet. Mens oppfatningene om det episodiske minnet har endret seg mye. Utvikling av ny teknologi i de siste tiårene har gjort det mulig å studere aktivitet i hjernen mer direkte mens de kognitive prosessene pågår. Dette har gitt overraskende innsikter, sier Endestad. Mot slutten av 1990-tallet fant man at et spesielt område i bakre del av hjernen som jobber med persepsjon og tolker visuelle inntrykk, også aktiveres når hjernen senere «husker» de samme opplevelsene.

«Det ser ut som om vi, når vi husker, gjenbruker de delene av hjernen som vi bruker under sansning. Da er det kanskje ikke så rart at det er vanskelig å skille mellom det jeg virkelig har opplevd og ikke.» Dette underbygger en oppfatning av at menneskene er mindre pålitelige enn tidligere antatt til å huske konkrete episoder. Endestad refererer til et kjent eksperiment der bilder av ballongferd var «smuglet inn» i familiealbum slik at det så ut som om de enkelte informantene som deltok i eksperimentet, hadde fløyet i ballong som barn. Når så informantene siden ble spurt om ballongferden, var veldig mange i stand til å huske den, og kunne også argumenterte for hvorfor de husket det: «Jo, jeg er sikker, fordi jeg husker at mamma var redd for meg».

En rekke undersøkelser fra retten, slike studier er gjort i mange land, viser at relativt mange tiltalte tilstår forhold som de faktisk ikke har begått. Den islandske psykologen Jon Fridrik Sigurdsson har gjort oppsiktsvekkende studier av folk som hadde tilstått alvorlige forbrytelser som drap, hvor man med genteknologi kunne bevise at personen ikke kunne være skyldig. Men selv når de var frifunnet og ute på gata, fortsatte noen av dem å mene at de var skyldige. Antagelig er dette knyttet til suggestive avhørsteknikker som får effekt – små detaljer om den konkrete forbrytelsen lekkes og veves inn i historien, som gradvis endrer seg i tråd med hva de som spør forventer å høre.

En periode var det et stort håp knyttet til teknologi som løgndetektorer, som kunne verifisere at folk faktisk hadde opplevd det de påsto. Men det har vist seg vanskeligere enn antatt å skille mellom hva som er ekte og falskt på vitenskapelig vis. «Så lenge hjernen selv ikke klarer å skille mellom hva som er opplevd og ikke, er det vanskelig å finne indikatorer», sier Endestad. «Det har vært gjennomført studier der det kan se ut som om hjernen oppfører seg annerledes når man påstår at man husker noe man ikke har opplevd, enn når man sier man husker noe man har opplevd, men dette er under veldig kontrollerbare forhold, der fasiten er kjent».

Begrensinger og muligheter

Endestad sammenlikner det å forsøke å forstå kognitive prosesser ved hjelp av bildeteknologi med å studere Titan ved hjelp av teleskop. Titan er planeten Saturns største måne, beliggende ca 1,25 milliarder kilometer unna jorden. Metodene er grove og upresise, men samtidig har de siste tiårenes teknologiske utvikling gitt nye, fantastiske muligheter til å undersøke og forstå hjernens funksjon. MR (magnetresonanstomografi) har vært tilgjengelig for praktisk forskning i de siste tiårene og har langt på vei revolusjonert studiene, og også forståelsene, av hjerneaktivitet. Tidligere var man henvist til å observere mennesker etter skade, eller å studere hjernen under obduksjon. Nå har man i tillegg mulighet til å se aktivitet i friske hjerner og man har en mer direkte tilgang til nervesystemet og kan se hva som skjer der når folk løser bestemte oppgaver.

Nerveimpulser er elektriske impulser som kan måles ved hjelp av elektroder. Elektroder som settes på utsidenav hodet blir forstyrret blant annet av skallen og av omgivelsene. De gir derfor relativt unøyaktige målinger av hvor i hjernen ting kommer fra. Men signalene har en veldig god tidsoppløsning, og med denne metoden, EEG, kan man registrere endringer i hjerneaktivitet i løpet av helt ned til 150-200 millisekunders nøyaktighet.

Funksjonell MR (fMRI) er bedre egnet til å si noe om hvor det skjer, men ikke når. Endestad bruker denne teknologien i mange av sine studier. Man legger folk i en MR-skanner (Endestad samarbeider med Intervensjonssenteret på Rikshospitalet) der de løser oppgaver mens skanneren gjør «opptak». Etterpå kan man tolke disse opptakene og bestemme hvilke områder i hjernen som er i aktivitet når spesifikke oppgaver ble løst.

Det er ikke nervesignalene direkte som måles i fMRI, men en konsekvens av dem, knyttet til at det skjer for andringer i blodstrømmen i hjernen når den bruker energi. Metoden er basert på at hjernen forbruker mer energi når den er aktiv, og at tilfanget av blod til de aktive delene av hjernen da øker. Men blodflomforandringer er trege, de går over noen sekunder, mens nervesignaler går over millisekunder. For å få bort all støyen knyttet til den forsinkelsen, må samme forsøk gjentas mange ganger. Siden det er mange mennesker som deltar i forsøkene og utgjør underlaget for de statistiske analysene, er testsituasjonene ofte ganske forenklede.

I en pågående studie (FRONT) som er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Rikshospitalet og universitetene i California, Berkeley, i USA, og i Lund i Sverige undersøkes effekten av hjerneskade i fremre del av hjernen på evnen til å regulere handlinger. Forskerne har funnet at en liten del av den fremre hjernen, inferior frontal cortex, er kritisk for å klare å stoppe seg selv etter at en handling er igangsatt. Hos pasientene med hjerneskade finner vi at denne delen ikke fungerer som den skal, sier Endestad. Når vi lager oppgaven så enkel at de klarer å gjøre den, ser vi at en annen del av frontalhjernen er aktiv for pasientene. Denne delen brukes ikke av friske personer. Dermed får vi et innblikk i hvordan hjernen kan reorgansiere seg og i noen grad gjenopprette funksjon ved skader. Selv om det er langt fram til å forstå slike mekanismer gir denne typen studier både økt innsikt i hjernens funksjon og håp om at vi i fremtiden kan utvikle bedre behandling for gjenvinning av funksjon ved skade eller sykdom, sier Endestad.

 

 

     
 

Teknisk museums åpningstider

Tir-fre: 9-16 | Lør-Søn: 11-18 | Man: Stengt

OBS! Utvidede åpningstider i museumsbutikken fram til jul: I år holder butikken åpent hver dag til kl. 18 fra og med 20. november til lille julaften. Også mandag. Det er vanlige åpningstider for resten av museet.

Stengte dager: julaften,1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.
Les mer om åpningstider

Billetter:

Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.


britiskeflagget 30Information in English