NB: Gamle sider

Hei! Du har nå kommet til Teknisk museums gamle nettsider. Fra 10. juni 2019 blir ikke disse vedlikeholdt lenger. Gå til tekniskmuseum.no for å komme til forsiden.

Ole A. Andreassen

Intervjuet av Ellen Lange og Olav Hamran 7. februar 2011, Oslo

 


Årsaker til psykose

 

Andreassen arbeider ved Oslo universitetssykehus, der han er leder for TOP-prosjektet: et program for forskning på alvorlige psykiske lidelser, område psykoser.

Andreassen arbeider ved Oslo universitetssykehus, der han er leder for TOP-prosjektet. TOP er en forkortelse for tematisk område psykoser og er et forskningsprogram for forskning på alvorlige psykiske lidelser. Prosjektet ble startet opp i 2003 ved Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo og er nå et samarbeidsprosjekt mellom ulike miljøer på universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim og sykehusene i Helse Sør-Øst, Nasjonalt folkehelseinstitutt og internasjonale forskningsmiljøer.

Andreassen er utdannet lege, har doktorgrad fra Universitetet i Bergen og postdoktor-opphold ved Harvard Medical School, USA. Han har arbeidet på daværende Ullevål, nå Oslo universitetssykehus siden 2000. I en intern presentasjon i Helse Sør-Øst legges det vekt på at Andreassen, som tidligere toppidrettsmann (innenfor roing) «tømmer hodet» gjennom lange løpeturer og slik får frigjort energi til forskning og prosjektledelse.

Andreassen peker på at et fellestrekk ved de ulike typene av alvorlige psykiske lidelser, er at vi ikke kjenner årsakene til dem. De ulike typene diagnoser rommer dessuten en rekke ulike symptomer. En lidelse som schizofreni kan slik sett «være» en rekke forskjellige ting og det kan søkes etter årsaker i arv (gener) og miljø; oppvekst, medikamenter, traumer og ulike andre miljømessige og sosiale forhold. Sett fra et forskningssynspunkt er det en stor utfordring, understreker han. Det kan være vanskelig å finne gode og forskbare problemstillinger.

Spesifikt menneskelige lidelser

TOP er et multidisiplinært prosjekt, og det sentrale målet er å skaffe til veie kunnskaper om årsakene til alvorlige psykiske lidelser. «Vi ønsker å finne en mekanisme for psykoser, på samme måte som man ser en sammenheng mellom høyt kolesterol og hjerteinfarkt», har Andreassen uttalt i en annen sammenheng. Selve grunnideen er at det å føre sammen en rekke forskjellige fagområder og metoder vil kunne gjøre det mulig å se og finne ut ting som de ulike fagfeltene hver for seg, ikke vil kunne gjøre.

Innenfor psykiatrien er dyremodeller i liten grad anvendelige. De alvorlige psykiatriske lidelsene er spesifikke menneskelige lidelser som, i likhet med for eksempel språk, ikke kan studeres eller undersøkes hos dyr. Forskningen tar slik sett alltid utgangspunkt i pasientene.

Prosjektet får opplysninger fra klinikkene om pasienter som kan inkluderes i forskningen. Det hentes inn data om pasientene på en rekke forskjellige måter: Gjennom samtaler og gjennom undersøkelser i klinikkene, gjennom ulike nevropsykologiske tester av f. eks fungeringsnivå og hukommelse. Det samles videre inn informasjon gjennom hjerneavbildning, som for eksempel MR, gjerne i kombinasjon med ulike oppgaver eller tester som pasienten forholder seg til under MR-skanningen. Videre tas det også blodprøver. Det er et mål å forsøke å finne ut mer om sammenhengene mellom gener og alvorlige psykiske lidelser som schizofreni eller bipolar lidelser. I 2009 var TOP-prosjektet med på en studie publisert i Nature som pekte på konkrete sammenhenger mellom gener og schizofreni. Artikkelen var et resultat av et internasjonalt samarbeid der Andreassen og to kollegaer på Oslo universitetssykehus, Srdjan Djurovic og Ingrid Melle, hadde deltatt. Studien var basert på undersøkelser av nesten 13 000 pasienter og 35 000 i en kontrollgruppe. Materialet var hentet inn fra hele verden. Studien var den første som knytter konkrete genvarianter til schizofreni. Men ikke alle med disse genvariantene blir syke. Årsakene til det er igjen knyttet til «en kombinasjon og medfødt sårbarhet og miljøfaktorer», pekte Andreassen på da studien ble publisert.

Små forskjeller i hjerneaktivitet

Det er nå om lag 1500 pasienter i TOPs database. Prosjektet har konsesjon fra Datatilsynet fram til 2050, og databasen vil kunne brukes til forskning fram til da.

Innenfor TOP-prosjektet har det blitt gjort ulike studier av pasienter med dårlig arbeidshukommelse (korttidshukommelse). Pasientene og kontrollgruppen undersøkes i en MR-skanner, ofte mens ulike oppgaver løses. Men det er ikke slik at man hos den ene «syke» pasienten kan se en helt annen hjerneaktivitet enn hos en i kontrollgruppen. «Forskjellene som framkommer ved MR-skan mellom en og en forsøksperson, er uhyre små», understreker Andreassen. Det bygges opp data ved at det kjøres mange skanninger og av mange personer. På den måten får man et statistisk grunnlag for å kunne påvise tendenser til forskjeller. Forskjeller i hjerneaktivitet mellom gruppen med syke og kontrollgruppen dreier seg om små prosenter knyttet til helt spesielle områder. Andreassen understreker at det ligger kompliserte statistiske beregninger bak resultatene av slike studier. De små forskjellene som skanningene kan vise, kan så danne grunnlag for videre studier av sammenhenger og årsaksfaktorer innenfor andre forskningsområder. MR kan ikke brukes «andre veien», til å stille diagnose. «Vi måler aktivitet på gruppenivå og som gjennomsnitt. Vi kan ikke gå fra gruppenivå til enkeltpersoner. Der har vi ikke nok sikre data. Metoden kan ikke brukes til prediksjon, for det er alt for små forskjeller og kompliserte sammenhenger vi har å forholde oss til».

Psykiske lidelsers tiår

Psykiatrien står for en betydelig del av aktiviteten innenfor helsevesenet. Innenfor Helse Sør-øst går omtrent en fjerdedel av pengene til psykiatrisk forebygging og behandling. Det er anslagsvis ca. 15 000 personer med schizofreni i Norge i dag, men pasientene innenfor denne gruppen blir syke i ung alder og trenger hjelp i store deler av livet. Som forskningsområde er imidlertid psykiatrien mindre enn andre medisinske områder slik som kirurgien og indremedisinen. Det kan ha med ulike historiske og sosiale forhold å gjøre. Ulike lidelser har ulik sosial og kulturell status. Et hjerteinfarkt utløser helt andre konnotasjoner enn en heroinoverdose. Og det gir høyere prestisje å være kirurg enn psykiater, sier Andreassen. Det er en kunnskapsmangel innenfor psykiatrien, sammenliknet med andre områder av medisinen.

Men det snur seg nå, sier han. En editorial i Nature proklamerer at vi er inne i «the decade of psychiatric disorders». «Nå har vi etter hvert fått så mye sikker kunnskap om både gener og miljøfaktorer, samt tidlige sykdomstegn, at vi står foran en kunnskapsbasert revolusjon innenfor psykiatrifeltet». Målet for forskningen i TOP-prosjekter er å bidra til finne ut mer om hvordan disse forholdene spiller sammen. Det kan være med på å muliggjøre tidligere tiltak slik at sykdomsutviklingen bremses og utviklingen av alvorlige lidelser hindres.