«Hagevik kysthospital» i Os utenfor Bergen ble etablert i 1893. Sykehuset ble finansiert av private givere sammen med blant andre Bergens sparebank og Bergen Brennevinssamlag. Hospitalet skulle være for pasienter med halskjerteltuberkulose (skrofulose). Godt kosthold, sjøbad og frisk luft utgjorde en sentral del av behandlingen.
Herman Gerhard Gade var overlege fra 1898 og helt fram til 1946. I 1920-årene ble sykehuset betydelig utbygd. Nasjonalforeningen mot tuberkulosen bidro til å finansiere en ny, monumental hovedfløy i mur. Den ble tatt i bruk i 1927. Hospitalet framsto da som et stort, moderne sykehus med 160 sengeplasser og med operasjonsstuer, røntgen-utstyr og utstyr for lysbehandling. Det ble også etablert park rundt bygningene med bassenger, spaserveier og variert beplantning.
I løpet av 1930-åra ble det færre tilfeller av kjertetuberkulose. Sykehuset mottok da etter hvert en større andel pasienter med tuberkulose i bein og ledd, fra 1950-årene også pasienter med lungetuberkulose. I 1960-årene var en stadig større del av pasientene innlagt for ulike ikke-tuberkuløse ortopediske lidelser. Samtidig, helt fram til begynnelsen av 1970-årene, ble barn med kjerteltuberkolose behandlet ved sykehuset. De siste tuberkuløse barna ble utskrevet i 1972.
I første halvdel av 1970-årene ble sykehuset ombygd til spesialsykehus i ortopedisk kirurgi og i 1976 overtok Hordaland Fylke eiendomsretten til sykehuset.
