Epokegjørende instrumenter eller kunstige surrogater?
Avhandlingen av Frode Weium, som disputerte 20. januar 2017 ved Det humanistiske fakultet på NTNU.

Theremin. Muligens fremstilt av Øyvin Lange, tidligere redaktør av Teknisk Ukeblad. Sannsynligvis er dette den eneste eldre thereminen som er bevart i Norge. Se også digitaltmuseum.no
Avhandlingen undersøker hvordan elektroniske musikkinstrumenter ble introdusert, forstått, brukt og diskutert i Norge i tiårene før 1940. Blant ulike aktører – som musikere og musikkritikere, ingeniører og radioentusiaster, organister og menigheter – var det forskjellige syn på de nye instrumentene. Tittelen «Epokegjørende instrumenter eller kunstige surrogater?» refererer til to av ytterpunktene.
Elektroniske musikkinstrumenter som telharmoniet, thereminen, ondes martenot, trautoniet, neo-Bechstein-flygelet og Hammond-orgelet står sentralt i avhandlingen. Med unntak av telharmoniet – som ble konstruert i USA rundt år 1900 og som utgjør et startpunkt for historien – ble disse instrumentene demonstrert, solgt eller bygget i Norge. Oppmerksomheten rundt dem var skiftende. Det elektromekaniske Hammond-orgelet var det av instrumentene som fikk størst gjennomslag i Norge før 1940, fremfor alt som et kirkeinstrument. Men Hammond-orgelet var også det instrumentet som førte til sterkest strid.
Et gjennomgående tema er hvorvidt de tidlige elektroniske musikkinstrumentene ble forstått som redskaper for en helt ny musikk eller som erstatninger for tradisjonelle instrumenter. Avhandlingen peker på et misforhold mellom de visjonene om instrumentene som kom til uttrykk i aviser, tidsskrifter og bøker, og den musikken som ble fremført med dem i konsertsaler, ved utstillinger og på kinoer. I hovedsak ble de nye instrumentene brukt til å imitere kjente instrumenter. Avhandlingen fokuserer også på hvordan de elektroniske musikkinstrumentene ble møtt med både begeistring og kritikk. Den drøfter blant annet hvordan kritikken hang sammen med forestillinger om teknologi og autentisitet.
For mer informasjon, kontakt Frode Weium via e-post.
Summary of the thesis
The thesis investigates how electronic musical instruments were introduced, understood, used and discussed in Norway in the decades before 1940. Among different actors – such as musicians and music critics, engineers and radio enthusiasts, organists and congregations – there were different perceptions of the new instruments. The title “Epoch-making instruments or artificial surrogates?” refers to two opposing views.
Electronic musical instruments such as the telharmonium, theremin, ondes martenot, trautonium, neo-Bechstein piano and Hammond organ take centre stage in the thesis. With exception of the telharmonium – which was constructed in the United States around the year 1900 and is a starting point for the story – these instruments were demonstrated, sold or built in Norway. They received varying attention. The electromechanical Hammond organ was the instrument among these that made the largest impact in Norway before 1940, especially as a church instrument. Yet, the Hammond organ was also the instrument that caused the strongest disputes.
A persisting topic is whether the electronic musical instruments were understood as tools for a completely new music or as replacements for traditional musical instruments. The thesis points to a disparity between the visions about the instruments, as expressed in newspapers, periodicals and books, and the music that was performed on them in concert halls, at exhibitions and in cinemas. The new instruments were mostly used to imitate well known instruments. The thesis also focuses on how the electronic musical instruments evoked both enthusiasm and critique. It discusses, among other things, how the critique was related to notions of technology and authenticity.
For more information, please contact Frode Weium on e-mail.
Bedømmelseskomité
Følgende komité har bedømt avhandlingen:
Forsker 1 dr.philos. Christine Myrvang, Senter for næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI, Oslo.
Førsteamanuensis dr.philos. Roland Wittje, Department of Humanities and Social Sciences, Indian Institute of Technology, Madras, India.
Førsteamanuensis Maria Fritsche, Institutt for historiske studier, NTNU.
Førsteamanuensis Maria Fritsche har administrert komiteens arbeid.
Forsker 1 dr.philos. Christine Myrvang er oppnevnt som 1. opponent.
Førsteamanuensis dr.philos. Roland Wittje er oppnevnt som 2. opponent.
Hovedveileder har vært professor Håkon With Andersen og medveilder har vært førsteamanuensis Thomas Brandt, begge ved Institutt for historiske studier, NTNU.
Arbeidet er utført ved Institutt for historiske studier, NTNU/Norsk Teknisk Museum.
Avhandlingen kan fås ved å kontakte Forskningsseksjonen ved Det humanistiske fakultet på e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.