Kristian Olaf Bernhard Birkeland (1867–1917) vokste opp i Christiania. Som gymnasiast publiserte han artikler i matematiske fagtidsskrifter. I 1885 begynte han å studere fysikk på universitetet og interesserte seg særlig for elektromagnetisme. Etter avlagt embetseksamen, fikk Birkeland et reisestipend som gjorde at han kunne besøke de fremste forskningsmiljøene som arbeidet innenfor elektromagnetisme i Europa. Han vendte hjem som en dyktig eksperimentalfysiker. Birkeland ble professor i fysikk ved universitetet i Oslo i 1898, bare 30 år gammel.

Mellom akademi og industri

I løpet av sin vitenskapelige karriere beveget Birkeland seg mellom teoretisk og eksperimentell forskning, og reiste på flere ekspedisjoner. Birkelands nordlysteori, som ble framsatt i flere omganger fra 1896, regnes i dag som hans viktigste vitenskapelige bidrag. Teorien ble understøttet både av eksperimenter i laboratoriet og observasjoner utendørs. Birkeland tok også ut et stort antall patenter som han håpet ville bidra til å finansiere den akademiske forskningen hans. Ett av patentene beskrev en elektrisk kanon. Den ble ingen suksess, men la grunnlaget for den såkalte lysbueprosessen som ga opphavet til fremstilling av kunstgjødsel i regi av Norsk Hydro.

Les også om:

Den elektromagnetiske kanonen
Nordlysforskningen kostet mange penger. I 1901 fikk Kristian Birkeland en idé som han håpet kunne bidra til å finansiere forskningen og gjøre ham rik.

Verdensrommet i et glassrør
Birkeland oppdaget et fenomen som hadde «en forbausende likhet» med det mytebelagte nordlyset.