Observatør

Da Abraham Pihl (1756-1821) fullførte prestestudiet ved universitetet i København i 1783 hadde han også studert matematikk, mekanikk og astronomi, og blitt kjent med astronomiprofessor Thomas Bugge. Fra 1784 var Pihl sogneprest ved Flekkefjord. I 1789 ble han utnevnt til Norges astronomiske observatør, samme år som han ble sogneprest i Vang på Hedmarken. Målingene fra hans observatorium ble sendt til Bugge i København. Pihls observasjoner dannet grunnlag for bestemmelse av Vangs lengde- og breddegrad, tidsfastsettelse og værvarsler.

Finmekanikk på Hedmarken

Pihl hadde med seg instrumenter fra København der han hadde fulgt produksjonen og lærte instrumentmakerfaget av blant andre Johan Ahl. Pihl var imidlertid ikke tilfreds med optikken i Ahls kikkerter, og eksperimenterte med nye linser. Da et teleskop ved Rundetårn gikk i stykker, ble det sendt til Pihl for reparasjon.

Prestegården på Vang ble senter for bygging, utbedring og reparasjon av kikkerter, barometre, termometre, klokker, landbruksmaskiner og orgler. Pihl tiltrakk seg omkring 80 lærlinger, og også vitenskapsmenn, politikere og kongelige besøkte prestegården. I 1792 og 1794 gikk Vang menighet til sak mot Pihl. Enkelte mente han brukte for mye tid på vitenskap. Han fortsatte imidlertid å kombinere oppgavene og ble utnevnt til prost i Hedmarkens prosti i 1797.

Instrumenter til universitetet?

I 1814 tilbød Pihl det nye universitetet i Oslo å kjøpe hans samling av instrumenter og bøker. Professor i astronomi og matematikk, Christopher Hansteen (1784-1873), var imidlertid skeptisk og mente at ”disse Vang kirke. Foto: Marie Skoie. Kjentmann: Øyvind Skaug.Instrumenter vel kunde være mer, end tilstrækkelige for en Liebhaber, men ingenlunde for et offentlig Observatorium.” Hansteen ville ha det ypperste av moderne instrumenter.