Tvangsarbeid har liten plass i våre kollektive fortellinger om krigen 

Fra før har vi visst lite om krigsfangene og enda mindre om de sivile tvangsarbeiderne som befant seg på norsk jord. Heller ikke den fremste byggherren på tysk side, Organisasjon Todt (OT), har vi visst mye om. Utstillingen, og forskningsprosjektet, som den er en del av, forsøker å bøte på dette.

Organisasjon Todt var en halvmilitær byggeorganisasjon som plasserte seg selv innenfor en stolt, tysk ingeniørtradisjon. I utgangspunktet rekrutterte OT frivillige arbeidere, men utover i krigsårene ble organisasjonen stadig mer avhengig av tvangsmobilisert arbeidskraft, både krigsfanger og sivile tvangsarbeider. Mens krigsfangene fikk en brutal behandling, hadde de sivile tvangsarbeiderne mer levelige betingelser. De hadde rett på lønn og i utgangspunktet visse sosiale rettigheter. Gjennom hele krigen fantes også de som mer eller mindre frivillig lot seg verve til OT.

OT var en halvstatlig organisasjon direkte underlagt Hitler og et redskap for naziregimets ekspansjonsplaner. Med Tyskland som kjerneområde skulle det etableres et europeisk «storrom» under tysk kontroll – das Grossraum. OTs betongstøpte gigantkonstruksjoner kan ses som materielle uttrykk for denne politikken. Da alliert etterretning oppsummerte resultatene av OTs virksomhet våren 1945, var konklusjonen at organisasjonen sto bak «det mest imponerende byggeprogrammet siden romertiden».

Tvangsarbeid er ingen nazistisk oppfinnelse.

Ufritt arbeid i ulike former har spilt en viktig rolle gjennom europeisk historie. På 1800-tallet gjorde kolonimaktene bruk av tvangsarbeidere til bygging av veier og jernbaner i de erobrede områdene. Under første verdenskrig ble krigsfanger anvendt til tvangsarbeid på begge sider av fronten. Nazismens rasistiske menneskesyn bidro likevel til at tvangsarbeid under andre verdenskrig fikk et omfang og en brutalitet som mangler historisk sidestykke. Mot slutten av krigen utgjorde utenlandske krigsfanger og tvangsarbeidere nesten en fjerdedel av arbeidskraften i Det Tredje Riket.