Jeg fortalte ikke noen at jeg hadde vært sjuk. En nettutstilling om tuberkulosen, behandlingen og tiden etterpå.

Grefsen sanatorium

Les om Grefsen sanatorium her.I 1898 ble det etablert et privat tuberkulosesanatorium på Grefsen i Oslo. Sanatoriet lå i bygningene til tidligere Grefsen Vandcuranstalt (Grefsen Bad).

I 1909 overtok Norske Kvinners Sanitetsforening sanatoriedriften og etablerte et folkesanatorium med 120 sengeplasser.

Sju år senere, i 1916, ble det bygd en egen avdeling for barn med 18 senger. Barnesantoriet ble senere utbygd til 40 sengeplasser.

Fra 1936 til 1954 ble virksomheten på Grefsen ledet av overlege Margrethe Folkestad (1884-1962).
Folkestad ble etterfulgt av Simon Frostad (1903-1984). Frostad var dr. med. på en avhandling om røntgenundersøkelse av tidlig tuberkulose (1944). Før han kom til Grefsen, hadde han vært overlege på Vensmoen sanatorium ved Bodø og på Reknes sanatorium, Molde. Frostad var overlege på Grefsen fram til 1971.

I 1960-årene var barnesanatoriet i ferd med å bli nedslitt. Aftenposten skrev i 1965 at forholdene var ”under all kritikk”. Det manglet penger til nødvendig oppussing. I 1950-årene hadde det vært opp til 60 barn på Barnesanatoriet. Utover i 1960-årene gikk belegget ned. I 1965 var det ca 25 barn på sanatoriet. Tallet på pasienter fortsatte å synke fram til driften ble avviklet i 1971.