Jeg fortalte ikke noen at jeg hadde vært sjuk. En nettutstilling om tuberkulosen, behandlingen og tiden etterpå.

2693 dager og netter

 Hans Ragnar Mathisen i sitt atelier, i huset der han tilbrakte sju år av sin barndom. Han var tre år da han ble innlagt, og kjente til lite av verden utenfor:

En vårdag ble de trillet ut på verandaen. Hans Ragnar fikk et annet utsyn enn han pleide, og spurte  ”Hva er det grønne?” Det var gress.


Hans Ragnar Mathisen i sitt atelier i Kulturhuset, tidligere Kysthospitalet i Tromsø.

Første del av talen hans til åpningen av Kulturhuset Kysten, tidligere kysthospitalet i Tromsø:


2693 dager og netter

Natt på barnestua

Seng ved seng med sovende barn
Flere sover urolig, mumler og puster tungt

«Du skal få ei billedbok visst du blir me mæg i krigen!»
Sa en liten gutt
i  søvne. Urolige drømma
Ingen forklarte oss koffer det blei krigd
eller koffer vi lå her så lenge, år etter år.

Skrevne og uskrevne lover

Spyt ikke paa gulvet

Besøk fra foreldre og slektninger bør ikke forekomme for ofte

Kast ikke fyrstikker, sigarettstumper o.l i vasker og urinaler

La dem gråte i fred til de er ferdig

Overlegen var fjern, farlig, streng, grei
rettferdig, betydningsfull og alltid
med noe bedre å gjøre enn å besøke sine barn,
Kort sagt: faderlig.

Han bodde i øverste etasje
Men han kunne aldri…
Erstatte Gud.

Det føles vel behagelig å ha kontroll

å kunne vite hvor man har hver enkelt
sette hverandre i bås.

Her var jeg da fastlagt i ei sprinkelseng langt fra trygghet og samfunn, og familie

Tuberculosis articulatio coxae dextrae

Del i et gigantisk, men uvisst eksperiment:

Kampen mot en livstruende epidemi

Tuberculosis vertebrae sacralis S1 – S2

En ventesituasjon som antas å vare lenge, for et barn en hel evighet

 

Fra boka ELLE HÁNSA, KEVISELIE av Hans Ragnar Mathisen, Udevalla 1998.