Campingliv og ferietid

Brukervurdering: 2 / 5

Sjerne aktivSjerne aktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktiv
 

Utstillingsperiode: 25. juni 2001 — ut sommeren

brosjyre_lite1920-tallet bød gjerne på pyramidetelt, de første campingvognene så dagens lys på 1930-tallet. 1960-tallet ble gjennombruddet for bilferie med medbragt losji: Salget av hustelt og campingvogner nådde store høyder, og nye campingplasser dukket opp over hele landet.

Ferie og camping


På 1930-tallet hadde de fleste yrkesgrupper fått to ukers ferie, men hvordan skulle fritiden benyttes? Myndighetene var bekymret for hva slik ledighet kunne føre med seg og opprettet Statens ferieråd i 1939. Rådet skulle arbeide for gode feriemuligheter og fornuftig bruk av fritiden.

Folk flest klarte likevel å løse "problemet" på egen hånd. Klassetilhørighet og økonomi var avgjørende for hvordan ferien ble tilbrakt. I mellomkrigstiden dro byfolk gjerne til slektninger på landet. Arbeidsfolk tilbrakte ofte noen dager på fagforeningenes feriehjem. De velstående kunne være turister i inn- og utland.

Den eldste campingvogna i museets samling er fra 1936. Den gang var det fortsatt få som hadde råd til å feriere med bil, men campingtur med telt ble populært på 1920- og 30-tallet. Teltturer kunne man legge ut på til fots eller med sykkel eller motorsykkel.

Først i etterkrigstiden ble campingturer mer utbredt. Fra 1960-tallet begynte bil og hustelt eller campingvogn å bli vanlig. Bilsalget ble frigitt i 1960, og etter det var det mange som tok med seg familien i "nybilen" og dro på campingtur.

Det forjettede landet for mange var Sverige, der campingnæringen hadde blomstret gjennom 1950-tallet. Svenske campingplasser holdt en standard som få norske kunne måle seg med, men med støtte fra bl.a. Distriktenes Utbyggingsfond opplevde også den norske campingnæringen en voldsom blomstring på 1960-tallet.

I dag kan turister ta inn på en av 1500 campingplasser i Norge. Mange bor på samme campingplass sommeren gjennom i år etter år. En permanent plassert campingvogn er et alternativ til hytte. Av de 140 000 campingvogner som finnes i Norge er knapt 100 000 registrert for lovlig veiferdsel.

Retten til ferie

camping_mindreNorske arbeidstakeres rett til ferie har en drøyt hundreårig historie. De sterkeste fagforeningene fikk ferie først. Typograf-forbundet fikk tre dagers sommerferie på slutten av 1890-tallet. Litografforbundets tariffavtale fra 1907 ga rett til en ukes betalt ferie. Fram mot 1920 hadde de fleste yrkesgrupper oppnådd det samme. En voldgiftsdom fra 1920 ga mange arbeidstakere to ferieuker, men dette ble senere redusert til åtte dager.

I arbeidervernloven fra 1936 ble retten til ferie lovfestet. Fra 1937 skulle alle ha to ukers ferie. Ferieloven fra 1948 utvidet dette til tre uker. I 1964 ble ferien utvidet til fire uker. Felles for disse utvidelsene var at de kom etter at mange yrkesgrupper allerede hadde fått mer ferie via tariffavtaler.

I 1981 innførte Stortinget den såkalte Gro-dagen, som et første skritt på veien mot en femte ferieuke. Deretter stoppet utviklingen opp, inntil det ved tariffoppgjøret i 2000 ble avtalt en gradvis opptrapping til fem ukers ferie.

1920-tallet: Med motorsykkel og pyramidetelt

sidevogn_mindreFriluftsliv i telt - camping - slo an på 1920-tallet. Barne- og ungdomsorganisasjoner som speideren gjorde teltturer i skog og mark til en viktig del av sitt program.

Teltturer var også et billig alternativ for unge voksne. De fleste pakket teltet på sykkelen eller i en ryggsekk for fottur.

For mange som drømte om å eie en bil var en motorsykkel en mer oppnåelig mulighet. Med sidevogn kunne man ta med telt, bagasje og reisefølge og dra på camping.

Den utstilte motorsykkelen var en A.C.E. fra 1926. Motoren er en firesylindret luftkjølt rekkemotor på 1384 cm3. (NTM 10904)
Telt og sovepose ble utlånt fra Norsk Speidermuseum


1930-tallet: Cesam campingvogn fra 1936

cesam_mindreAllerede på 1930-tallet var det noen som dro på sommerferie med campingvogn, piknikkurv, grammofon og primus. Den utstilte Cesam campingvogn ble konstruert av Johan Gedde, og bygd ved Drammen Skifabrikk i 1936. Skihopperen Birger Ruud var omreisende selger for campingvogna. Taket kan heves og sidene slås ut med sengeplasser, og omvendt pakkes den sammen for transport. Bakluken som skjuler kjøkkenseksjon kan også brukes som bord.

Interiørbilde


Bredde: 1,55 m
Lengde: 3 m
Høyde: 1,70 m


NTM 18043

1960-tallet: Med hustelt i bilen

hustelt_mindreSalget av hustelt nådde store høyder i et par hektiske sesonger på begynnelsen av 1960-tallet, da bilsalget ble frigitt.

Flere norske produsenter bidro med hustelt-modeller, men det utstilte teltet er laget av ABC-fabrikarna i Kungälv. Det ble kjøpt under en bilferie i Sverige sommeren 1962, og senere supplert med et større fortelt.


Bredde: 2,5 m
Lengde: 3,5 m
Høyde: 1,80 m

NTM 21265

 

1960/70-tallet: Lillebror - kompakt campingvogn

lillebror_mindreMange forsøkte å konstruere den perfekte camping-tilhenger: Liten og lett å trekke på veien, stor og romslig på campingplassen. Danske Combi-Camp var nok den som so best an over lenger tid, men også den norskproduserte Lillebror ble en suksess for sin tid.

"Lillebror" ble utviklet og patentert av Oslo-mannen Knut Rambøl. Den ble satt i produksjon ved lettmetallavdelingen i Widerøes Flyselskap på Fornebu i 1958. Det ble produsert ca. 6000 tilhengere fram til 1971.

I dag finnes det en klubb for Lillebror-entusiaster, som arrangerer årlige campingtreff. En internettside om dette, og mer stoff om Lillebror, finner du her.


Størrelse, pakket/oppslått:
Bredde: 0,7 m / 1,53 m
Lengde: 1,2 m / 2,80 m
Høyde: 1,2 m / 1,85 m
Vekt: 260 kg.

NTM 17922

 

 

 

 

     
 

Teknisk museums åpningstider

I skoleåret:
Tir–fre: 9–16 | Lør–Søn: 11–18 | Man: Stengt, med visse unntak.

Kr. himmelfart:
Torsdag 30. mai: 11–18
Fredag 31. mai: 9–16

Pinsen 2019:
Lørdag 8. juni: 11–18
Søndag 9. juni: 11–18
Mandag 10. juni 11–18

Sommeråpent
22. juni–18. august: 11–18

Museet er stengt på disse dagene:
Julaften, 1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.

Les mer om åpningstider.

Billetter:
Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.


britiskeflagget 30Information in English
 
     

Kopirett © 2012 Norsk Teknisk Museum. Alle rettigheter reservert.
Norsk Teknisk Museum, Kjelsåsveien 143, 0491 Oslo | Telefon: 22 79 60 00 |e-post
Design | Utvikling: akzidenz as  -  Bygget med HTML5 og CSS3