fbpx
Sommeråpent 10–17 alle dager t.o.m. 21. august. Andre åpningstider | Kjøp billett |  

KONGEHUSET OG TEKNISK MUSEUM

Gjennom mer enn hundre år har den norske kongefamilien vært involvert i Teknisk museum. Nå er vi takknemlige for at H.K.H. kronprins Haakon førte tradisjonen videre ved å åpne museets storsatsing innen data- og telehistorie — utstillingen I/O — torsdag 7. april 2022 kl. 18. Hele utstillingen drives av kunstig intelligens (AI).

Her kan du lese om flere av Kongefamiliens møter med Teknisk museum — helt fra den tiårige Kronprins Olav satte i gang maskinene på jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Med denne utstillingen ble det mulig å stifte Norsk Teknisk Museum. Samtidig ble også de første gjenstandene samlet inn.

Teknisk museums første fase

Under jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 fikk 10 år gamle Kronprins Olav oppgaven med å starte maskinene i Maskinhallen i utstillingen. Det ble starten på Teknisk museum. 

Aldri før hadde nasjonen sett en slik mønstring. 1,5 millioner besøkte den 50 000 kvm. store utstillingen, og i den mektige Maskinhallen, tegnet av arkitekt Hans Bull, ble de besøkende minnet om at de levde i "elektrisitetens tidsalder". Den fremtidsoptimistiske dramaturgien var som skapt for kulturpolitisk entreprenørskap og bidro til forløsningen av ikke bare Norsk Teknisk Museum, men også Norsk Sjøfartsmuseum. 

Anledningen var at den norske grunnloven fra 1814 ble feiret. Klikker du på lenken under kan du se en film som viser åpningen av utstillingen. 3000-4000 mennesker var til stede, blant dem kongefamilien. Vi får oversikt over anlegget og glimt fra utstillingens mange pavilionger. Utstillingsområdet ble senere brukt til Vigelandsparken.

Foto fra utstillingen: Dextra foto/ Wilse

Kronprins Olav i sin Cadillac Roadster 1912 modell med registreringsnummer A-3 på Bygdøy Kongsgård. Gave til Teknisk museum. Foto: Norsk Teknisk Museum

Gaver fra Kongehuset

Gjennom årene har Teknisk museum blitt til del en hel rekke gaver fra Kongehuset. Blant dem er også Kongehusets aller første bil, den el-drevne  lekebilen Kronprins Olav fikk den i julegave fra Dronning Alexandra av England. 

Museet har også fått Kong Haakons første bil, en Minerva fra 1913. Så lite trafikk var det på den tiden, at det var først  samme år vegtrafikkloven trådte i kraft. 

Blant andre gaver finnes alt fra Kong Haakons Raleigh sykkel fra 1930-årene, høyttaler, reiseradio, boxkamera, knivpussemaskin, kompass, diktafon, luftrenser og krøllapparat m/ruller.

Disse gavene bærer bud om en svunnen tid - og står i kontrast til dagens teknologi. 

Teknisk museum får plass i Vikingskipshuset

5. april 1932, kl. 1415, åpnet H.M. Kong Haakon Norsk Teknisk Museum i Vikingskipshuset. 

Blant rundt 120 inviterte gjester var et par stortingsrepresentanter, presidenten i Dne Norske Ingeniørforening, represenanter for Polyteknisk forening samt ledende skikkelser fra industri og håndverk. Først talte Leegaard, og deretter uttrykte kongen sitt ønske om at den nye institusonen skulle bli "et aktuelt læreverk for det hele folk".

Litt av den nasjonale stråleglansen fra grunnleggelsen på Frogner i 1914 omga igjen museet, men kontrasten kunne ikke vært større. Fremtidsoptimismen i 1914 var erstattet av krise. På et bakteppe av massearbeidsledighet mente mange at teknikken og ingeniørene ikke var uten skyld i dette. Kritiske røster hadde lenge pekt på hvordan maskinene fortrengte menneskelig arbeidskraft. 

Sittende foran: Styreformann Michael Legaard og Kong Haakon VII.

Teknisk museum på Kjelsås

30. mai i 1984 la H.M. Kong Olav ned grunnstenen for Teknisk museum. Meningen var at han skulle være til stede da museet åpnet, men måtte melde avbud pga. sykdom. Muset ble offisielt åpnet av kulturminister Hallvard Bakke 27. mai 1986.

  1. mai 1984 – H.M. Kong Olav la ned grunnstenen for Teknisk museum

Helt siden slutten av 1960-tallet ble det arbeidet konkret med relokalisering og nybygg. Museets beliggenhet på Kjelsås ble endelig vedtatt i 1977, og byggingen startet i 1983. Da museet rundt 1970 hadde sett etter en ny tomt, var det avklart at det ikke ville være plass til å møte behovet for utbygging på Helsfyr. Strømsveiens utvidelser la også begrensninger på tomtens 8,5 mål. Ønsket var en tomt i et parkmessig område, som ville gi muligheter også for et friluftsmuseum og gi en mer høyverdig ramme om teknikken og signalisere at museet var en viktig kulturinstitusjon. 

"Det snakkes stadig om kulturliv", sa museumsdirektør Lindtveit i et oppslag i Teknisk Ukeblad, "med dette menes dessverre i mange tilfeller bare den såkalte finkultur — teater, opera, musikk, malerkunst — og det satses store summer på dette. Er det ikke snart på tide å bli klar over at kulturutviklingen er nøye sammenbundet med den tekniske og økonomiske utvikling." Uttalelsen var langt på vei et ekko av Michael Leegaard 50-60 år tidligere. Det var et mål at det nye bygget, også med hensyn til beliggenhet, tydelig skulle fremstå som en kulturinstitusjon. 

Flere andre steder ble vurdert, blant annet et område på Rustad i Bærum. I løpet av 1972 - 1973 festet museet seg ved Mustad-tomten på nordsiden av Kjelsåsveien, mellom jernbanen og Akerselva. Fra museet side fremsto tomten som perfekt. Elva og jernbanen synliggjorde teknikkens og industriens historiske tilstedeværelse og betydning for samfunnsutviklingen. Kommunen ble etter hvert med på planene. 

I 1973 var staten og kommunen i diskusjoner om å stille en del av Mustad-tomten, pluss et området inntil jernbanen, som tilhørte NSB, vederlagsfritt til disposisjon for museet. I 1974 godkjente Stortinget en slik bruk av NSB-tomten, og i 1975 vedtok Oslo bystyre å gi museet festetilsagn på den aktuelle delen av Mustad-tomten. 

Byggingen startet i 1983. Det ble lagt vekt på at museet først og fremst skulle stille ut vanlige ting. "Det er det generelle vi vil vise, ikke gamle rariteter". Og det var bruken av en gjenstand, mer enn konstruksjonen av den, som skulle stå i sentrum. Det ble spissformulert slik: "Egentlig er det ikke noen vesensforskjell på en spade og en traktor. De skal begge brukes til det samme formål, jordbearbeiding. " Gitt museets tradisjonelle tilnærming til teknikken, er det nesten ikke mulig å tenke seg et mer radikalt utsagn.

Museet skulle være museum for "all menneskelig virksomhet utenom den del av virksomheten som faller inn under begrepet kunst."

 

75-årsjubileum feires på Kjelsås

I 1989 hadde det gått 75 år siden Teknisk museum ble stiftet. Selve datoen var 13. juli, og hovedarrangementet, med H.M. Kong Olav til stede, var 23. august.

Byggingen på Kjelsås startet høsten 1983, med Oslo kommune som byggherre. Museets oppsparte midler hadde gått med til planlegging og prosjektering. Med den voldsomme prisstigningen i perioden, hadde også prislappen på bygget steget med 144 millioner kroner mellom 1979 og 1983. 

Sommeren 1985 kunne innflyttingen smått begynne. Det nye bygget minnet om de gamle industribyggene, kledd som det var med teglstein lik fabrikkbygningene langs Akerselva. Vinduskarnappenes lysinnslipp lignet på industribyggenes høye og store vindusfelt. 

Museets ansatte stod selv for flyttingen fra Helsfyr til Kjelsås siden økonomien ikke tillot innleid hjelp. Byggearbeider og flytting foregikk parallellt, og utfordringene stod i kø. Det verste var at taket slapp inn så mye vann at bygget ikke var forsvarlig for museumsgjenstander. De ansatte ønsket å utsette åpningen siden de fire prioriterte utstillingene ikke ville bli ferdige til 27. mai 1986. Styret besluttet likevel å gjennomføre etter planen. 

75-årsjubileum 13. juli 1989, med hovedarrangement 23. august. Dagen ble feiret med stort festmøte hvor Hans Majestet Kong Olav var til stede.

75-årsjubileet i 1989 kan sees på som den egentlige åpningen av det nye museet.

Inntrykket etter jubileumsdagene var at Teknisk museum var et museum for kjøretøy, et museum for festivitas og opptog — og også et museum for ulike publikumsrettede aktivitetstilbud. 

Jubileet ble feiret med en følelse av å ha kommet seg litt ovenpå etter travle og bekymringsfulle år knyttet til bygging og flytting.

Ikke bare økonomi hadde stått i veien for det nye museumsbygget. Også lokalbefolkningen hadde mobilisert kraftig mot museumsplanen. 

Det skullle gå mange år før bygget ble fylt med de planlagte utstillingene - og mange av drømmene ble aldri realisert. Introduksjonsutstillingen, "En vandring gjennom tiden og teknikken" som skulle sette temaet og tonen, og gi en inngang til fortellingene i det nye museet, ble lagt på is. Utstillingen var ment å skulle trekke linjer lenger tilbake i historien og vise at menneskene helt fra de tidligste tider hadde benyttet redskaper og tekniske hjelpemidler — og samtidig føre fortellingen helt frem til mennesket i romalderen og også peke fremover. 

Ambisjonen om å føre teknikken og samfunnet sammen, og den nostalgiske tilnærmingen til historien, endret imidlertid det nye museet fra det gamle museet. Den nye oljeutstillingen falt inn i denne nye tradisjonen.

Jakten på oljen

Den 1. mars 2000 åpnet H.K.H. Kronprins Haakon museets nye, faste utstilling, Jakten på oljen. 

H. K. H. Kronprins Haakon åpnet oljeutstillingen, Jakten på oljen. 

I museets årsberetning fra 2000 kan vi lese: "Fra Ekofiskfunnet ble gjort i 1969 og frem til i dag er olje- og gassproduksjon på kontinentalsokkelen blitt den nye hovednæringen i Norge. Det er av stor betydning for landets teknologiske nasjonalmuseum å kunne vise publikum sentrale utviklingslinjer i oljevirksomheten. ExxonMobil er hovedsponsor for utstillingen. 

Gjennom denne utstillingen kan publikum i østlandsområdet gjøre seg kjent med hvilke kunnskaper og hva slags verktøy oljeleterne bruker i jakten på oljen. Utstillingen presenterer på 360 kvm den teknologiske utviklingen innen petroleumsgeologi og offshoreteknologi fra 1965 til det siste nye. 

Det er utarbeidet en nettversjon av utstillingen og et bredt anlagt undervisningstilbud for grunnskole og videregående skole."

Først i ettertid ble verden virkelig kjent med de negative konsekvensene av CO2-utslipp knyttet til oljeindustrien, og museet har fulgt opp med flere klimautstillinger, bl.a. den storstilte Klima X i 2007 og Klima 2+ i 2020. Det arbeides også med Bærekraftige energinarrativer og en ny energiutstilling.

God bedring! Mennesker, teknologi og viten på sykehus 

H.K.H. Kronprinsesse Mette Marit åpnet den faste utstillingen 8. desember 2006.

Utstillingen løfter fram livet og arbeidet på norske sykehus. Fortellinger fra ansatte, pasienter og pårørende viser skiftende syn på det friske og det syke mennesket.

Gjennom rundt 500 gjenstander, over 100 fotografier og ulike lyd- og bildefortellinger vises eksempler på prosedyrer og praksiser, undervisning, pleie og behandling fra de siste 150 årene. Utstillingen inneholder interaktive elementer og er tilpasset både voksne og barn.

Mot slutten av 1800-tallet ble sykehusene i mindre grad steder for oppbevaring og pleie av syke mennesker og i større grad steder der pasientene ble kurert. Den raske stigningen i antall sykehus på 1900-tallet viser hvordan sykehusinstitusjonen har vokst i størrelse og betydning. I 2006 ble det hver dag lagt inn mer enn 2000 mennesker på sykehus i Norge. De lå i gjennomsnitt i fem døgn. Til forskjell var gjennomsnittslengden på et sykehusopphold 81 dager i 1853.

En av gjenstandene er modellen av Rikshospitalet fra år 2000, lagd av John og Turid Hestermann. Den viser Rikshospitalet før flyttingen til de nye bygningene på Gaustad. Rikshospitalet hadde hatt adresse i Pilestredet siden 1883. Gjennom årene ble sykehuset bygget ut og utvidet mange ganger. Stadig nye bygninger kom til for å gi plass til nye avdelinger og spesialoppgaver og stadig flere pasienter.

I etterkant av 2006, er den medisinhistoriske delen utvidet med utstillingen Usynlig verden, Kroppen og den omfattende utstillingen Liv og død, som ble åpnet i 2021. 

Foto av H.K.H. Kronprinsesse Mette Marit som får blomster av Asta Christensen. 

Statsbesøk fra Sveits 14. oktober 2010 

H.M. Dronningen ledsaget dr. Roland Hausin – ektefellen til den sveitiske presidenten Doris Leuthard.

 De fikk omvisning i hele museet. På vei ut, ble Dronningen svært interessert i barnas bygging i lego. Barna fikk en lang prat med Dronningen om fremtidsbyen som var under oppføring.

Det var oppdraget i Legofestivalen av 2010, og barna fortalte om sine tanker om fremtiden og hvordan ny teknologi skulle gjøre det mulig å bo på en ny måte. 

TEKNISK MUSEUM 100 ÅR 2. APRIL 2014

H.M. Kong Harald åpnet jubileumsutstillingen, TING

I 1914 trykket kronprins Olav på en elektrisk signalsøyle da han satte i gang maskinene i jubileumsutstillingen på Frogner. Hundre år senere ble den hentet frem igjen da Kong Harald åpnet Ting: teknologi og demokrati den 2. april.

Man kan bare forestille seg hva den tiårige kronprins Olav tenkte, da han med et trykk satte i gang maskinene en maidag i 1914. Signalsøylen ble senere tatt inn i samlingen. Den er Teknisk museums første interaktive gjenstand.

I utstillingen Ting: teknologi og demokrati fikk interaktivitet ny betydning. Det var ikke bare installasjoner som ble trykket i gang, det var måtene vi deltok på som bestemte hvordan vi opplevde utstillingen.

Museet ønsket dialog om viktige aktuelle temaer knyttet til teknologi og demokrati. Selv om utstillingen ga en fin opplevelse også som tilskuer, var det ved tingbordet, i dialog med andre, man virkelig kunne få en skjellsettende opplevelse i denne nyskapende, inkluderende og spektakulære utstillingen. 

Signalsøylen var blant de 69 gjenstandene som kom til Teknisk museum fra Maskinhallen i jubileumsutstillingen på Frogner: 11. desember 1914 fikk Norsk Teknisk Museum tilbud fra Norsk Elektrisk & Brown Boveri (bedre kjent som NEBB) om å overta ”den Signalsøile, hvormed Kronprinsen ved Jubilæumsutstillingen satte i gang Maskinerne i Maskinhallen…”

Som det ble sagt i tilknytning til utstillingen Ting, "Det er du som gjør forskjellen", gjelder dette i enda større grad for utstillingen I/O som åpnes 7. april 2022. Utstillingen er drevet av maskinlæring og kunstig intelligens (AI), og det er på bakgrunn av dine preferanser du vil oppleve utstillingen. Dataene du legger igjen i utstillingen vil bestemme grunnlaget for hvordan dialogene knyttet til opplevelsene i utstillingen vil foregå.

Kilder:

  • Ketil Gjølme Andersen og Olav Hamran: Teknikk på museum - Norsk Teknisk Museum 1914-2014 Pax forlag 2014
  • Volund diveres årganger
  • Teknisk museums årsrapporter

NYHETSBREV

Vi sender deg gjerne nyheter på e-post

Ja, takk!

ADRESSE

Teknisk museum

Kjelsåsveien 143

KONTAKT OSS

Norsk Teknisk Museum
Kjelsåsveien 143
0491 Oslo

Tlf: 22 79 60 00
Telefontid: Man.–fre. kl. 08–16
Org. nr.: 979676832

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Eller fyll ut kontaktskjema

Skole og barnehage:
Epost (kontaktskjema)
Tlf: 22 79 60 60
Telefontid: Tir.–fre. kl. 13.15–15

Utleie av lokaler:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tlf: 22 79 60 00