IKT prosjektgruppe

Prosjektgruppe

Prosjektledere er førstekonservator Henrik Treimo og konservator Dag Andreassen.

Dette området står klart for å bygges om til en nyskapende og storslagen IKT-utstilling på Teknisk museum.

Prosjektgruppen består av utstillingstekniker / arkitekt Sebastian Hungerer, konservator Nina Bratland, førstekonservator Ketil Gjølme Andersen, Jon Haavie - Oslo vitensenter, museumspedagog Torhild Skåtun, gjenstandskonservator Endre Fodstad, utstillingstekniker Sverre Høst, program/arrangementsansvarlig Gro Synnøve Ellefsen, kommunikasjonsrådgiver Camilla Klevstrand.

Prosjekteier er avdelingsleder Frode Weium. Museumsdirektør Frode Meinich og kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Holm Hartvedt følger opp sponsor- og samarbeidsrelasjoner.

I tillegg er det en utvidet prosjektgruppe på museet, og en rekke eksterne samarbeidspartnere.

For å begynne utviklingen av ideer og teknikken i en slik programmerbar utstilling, etablere vi våren 2020 en liten eksperimentell sone i museets LAB. Det vil være mulig for museets besøkende å se inn, og komme inn og delta når vi åpner dørene. Her vil vi plassere et lite utvalg historiske gjenstander, og starte prosessen med å utvikle et datasystem som skal styre den kommende utstillingen. 

Les mer

  • Opprettet .
  • Sist oppdatert

IKT målgrupper

Målgrupper

En museumsutstilling har muligheten til å nå flere målgrupper. Samtidig som utstillingen i stor grad retter seg mot barn, unge, elever og familier (våre kjernebesøkende), søker vi også å nå andre, som unge voksne eller folk med bransjeerfaring. Det tas utgangspunkt i at de fleste besøkende er norske, men utstillingen vil også rette seg mot utenlandske besøkende når det gjelder språk og innhold.

Illustrasjonsbilde fra et kodekurs fra lærere.

Vi tar utgangspunkt i at de besøkende kommer i ulike sosiale settinger – som del av en skoleklasse, eller sammen med familie eller venner – og vil styrke den opplevelsen som de har i fellesskap med andre. Utstillingen vil ha flere lag som de besøkende kan velge å gå inn i. De kan ta stilling til aktuelle spørsmål, utforske hvordan gjenstander virker, fordype seg i historier eller la seg underholde – på egen hånd eller i grupper.

Det vil lages formidlingsopplegg tilpasset skoleklasser og læreplaner. I tillegg vil utstillingen følges av et omfattende aktivitetsprogram.

Eksempler på aktiviteter kan være kurs i koding, spillsamlinger, hackathons, filmvisninger, debatter m.m.

Norsk Teknisk Museum har allerede utviklet mange relevante programmer som tilbud til skoleklasser og fritidspublikum i vårt skaperverksted Teknolab, som er en del av vårt Oslo vitensenter. Flere vil bli utviklet og tilpasset den nye utstillingen og arenaen. Slik kan Teknolab og IKT-utstillingen sammen stimulere til nytenkning og nyskaping.

For å begynne utviklingen av ideer og teknikken i en slik programmerbar utstilling, etablere vi våren 2020 en liten eksperimentell sone i museets LAB. Det vil være mulig for museets besøkende å se inn, og komme inn og delta når vi åpner dørene. Her vil vi plassere et lite utvalg historiske gjenstander, og starte prosessen med å utvikle et datasystem som skal styre den kommende utstillingen. 

Les mer

  • Opprettet .
  • Sist oppdatert

IKT formidling og interaktivitet

Formidling og interaktivitet

Prosjektet innebærer en total fornyelse av hele museets øverste etasje – dagens tele- og datautstilling. Arealet og tilgrensende områder samt andre steder i museet kan også trekkes inn.

Illustrasjonsbilde. VR i utstillingen Månelandingen 50 år

Prosjektet innebærer en total fornyelse av hele museets øverste etasje – dagens tele- og datautstilling. Arealet og tilgrensende områder samt andre steder i museet kan også trekkes inn.

I utstillingen kan man møte og utforske flotte gjenstander, men også oppleve en rekke andre elementer, interaktive installasjoner, en stor arena for debatt og arrangement, kunst og strukturelle elementer som kan interagere med besøkende.

Vi samarbeider med designere i verdensklasse for å skape en unik og nyskapende utstilling som skaper reaksjon hos publikum og reagerer på publikum.

Formidlingen i utstillingen skal skape reaksjoner, vekke nysgjerrighet og invitere til deltakelse på måter som gir forståelse og refleksjon hos en bred målgruppe. Utstillingen skal være dynamisk og foranderlig over tid, og mulig å oppleve på ulike måter hver gang. Bilder, film og lyd vil bidra til å levendegjøre utstillingen, mens interaktivitet vil gi de besøkende anledning til å utforske selv.

For å begynne utviklingen av ideer og teknikken i en slik programmerbar utstilling, etablere vi våren 2020 en liten eksperimentell sone i museets LAB. Det vil være mulig for museets besøkende å se inn, og komme inn og delta når vi åpner dørene. Her vil vi plassere et lite utvalg historiske gjenstander, og starte prosessen med å utvikle et datasystem som skal styre den kommende utstillingen. 

Les mer

  • Opprettet .
  • Sist oppdatert

IKT ting, temaer og struktur

Ting, temaer og struktur

Dagens data- og teleutstillinger inneholder om lag 300 gjenstander. Totalt har museet mer enn 90.000 gjenstander i samlingen. Mange av disse er knyttet til IKT. Tingene danner utgangspunktet for utstillingen, og mange nye gjenstander vil løftes frem. Vi vil samle gjenstandene i et antall hovedtemaer, som igjen kan strukturere utstillingen i seksjoner eller soner.

Illustrasjonsbilde. Gjenstand fra museets samlinger.

Ting og teknologier er både aktører som bidrar til å forme verden og noe som formes, tilpasses, integreres eller avvises i møte med mennesker og strukturer. I en museumsutstilling kan tingene åpne relasjoner og skape forståelse av det samfunnet de er en del av. Utstillingen vil forfølge tingene inn i kultur- og samfunnsliv, økonomi og politikk, forskning og vitenskap. Tingene, og det de gjør, bringer opp ulike temaer. En slik tilnærming til ting kjennetegner de måtene som museet jobber med utstillinger på.

Tingene i utstillingen vil være av høyst forskjellig karakter når det gjelder type teknologi, størrelse, materiale, alder, gjenkjennelighet og hvor enkelt det vil være å gjøre dem interessante og forståelige.

Det er enkelte gjenstander som man vil forvente å møte i en IKT-utstilling, slik som telefoner og datamaskiner.

Kan vi også inkludere ting som de besøkende ikke forventer, og på den måten skape forståelse for den brede anvendelsen av IKT? Eller kan vi tematisere tingene på måter som de besøkende ikke forventer, og dermed skape refleksjon rundt betydningen av IKT?

Vi ser for oss at utstillingen struktureres i 5-7 tematiske hovedområder som hver rommer historier fortalt gjennom hver sine nøkkelgjenstander og et antall supplerende gjenstander.

For å begynne utviklingen av ideer og teknikken i en slik programmerbar utstilling, etablere vi våren 2020 en liten eksperimentell sone i museets LAB. Det vil være mulig for museets besøkende å se inn, og komme inn og delta når vi åpner dørene. Her vil vi plassere et lite utvalg historiske gjenstander, og starte prosessen med å utvikle et datasystem som skal styre den kommende utstillingen. 

Les mer

  • Opprettet .
  • Sist oppdatert

IKT klima

klima

Et annet viktig perspektiv er klima og miljø, og det fysiske avtrykket fra en tilsynelatende ikke-fysisk digital verden.

Illustrasjonsbilde. Gjenstand fra museets samlinger.

Hvordan påvirkes fremtidens klima av dagens teknologivalg? Ny teknologi kan hjelpe oss å redusere energiforbruk og klimagassutslipp. IoT-teknologier (ting på internett) kan for eksempel gjøre det enklere å spare strøm i hjemmet. Vi benytter også datateknologi til å hjelpe oss med prognoser for fremtidens klima.

Men bak bruken av datamaskiner og mobiltelefoner ligger det skjulte miljøkostnader, enten det dreier seg om energiforbruk, utvinning av mineraler til apparater, eller elektronisk avfall.

Teknologien innebærer både muligheter og løsninger. Våre valg har ikke bare lokale følger, men også globale konsekvenser.

Les mer

  • Opprettet .
  • Sist oppdatert

IKT Tid og rom

tid og rom

Tid og rom kan i seg selv også være et tema i utstillingen. Hastigheten i kommunikasjon og informasjonsbehandling endrer våre begreper om tid og rom, om fortid og fremtid. Hvordan preger teknologiene måtene vi sanser, tenker og snakker på? Mengdene av informasjon kan også gjøre det vanskeligere å orientere seg i verden. Kunstig intelligens og avanserte og foranderlige algoritmer utvikles for å hjelpe oss å finne frem. Hvordan påvirker dette oss?

Telefonkiosken, et symbol på tilgjengelig telefoni. Nå kanskje mer forbundet med Matrix og Dr. Who enn telefoni? 

Hastigheten i kommunikasjon og informasjonsbehandling endrer våre begreper om både tid og rom. Hvordan preger teknologiene måtene vi sanser, tenker og snakker på? Mengdene av informasjon kan også gjøre det vanskeligere å orientere seg i verden. Hvordan klarer vi å skille ut hva som er fake news?

Utstillingen kan skape engasjement ved å reise spørsmål om fremtiden. Hvordan avbildes den teknologiske fremtiden i litteratur, film, kunst og utstillinger? Når blir robotene mer intelligente enn oss? Er kyborger ren science fiction eller allerede i ferd med å bli en realitet gjennom bruk av datateknologi i implantater og proteser? Her kan vi ta opp spørsmål knyttet til den teknologiske utviklingen på flere samfunnsområder.

Utstillingens tidsdimensjon følges av et romlig perspektiv. Dagens datanettverk kobler oss til fjerne steder. Samtidig kan ny teknologi være en utfordring for nasjonale styresmakter og interesser.

Et bilde av Jens Stoltenberg med en ny iPad fikk mye oppmerksomhet i 2010, da han satt askefast i New York etter et vulkanutbrudd på Island. Mediene gjorde et poeng av at statsministeren styrte Norge fra utlandet med et nettbrett.

Hvordan vil for eksempel det økonomiske systemet kunne påvirkes av blockchain og kryptovaluta som er uavhengig av bankvesen og nasjonale grenser?

Teknologien har gjort det enklere å motta og sende informasjon på kryss av landegrensene. Gjenstandene, personene og ideene i utstillingen vil ikke bare være norske, men kommer fra hele verden. Vi kommuniserer i dag på tvers av landegrenser og henter informasjon fra verdensveven. Dessuten er teknologien med på å konstituere ulike rom – så vel virtuelle som fysiske. Romdimensjonen har således flere betydninger.

For å begynne utviklingen av ideer og teknikken i en slik programmerbar utstilling, etablere vi våren 2020 en liten eksperimentell sone i museets LAB. Det vil være mulig for museets besøkende å se inn, og komme inn og delta når vi åpner dørene. Her vil vi plassere et lite utvalg historiske gjenstander, og starte prosessen med å utvikle et datasystem som skal styre den kommende utstillingen. 

Les mer

  • Opprettet .
  • Sist oppdatert

Kontakt oss

Norsk Teknisk Museum
Kjelsåsveien 143
0491 Oslo

Tlf: 22 79 60 00
Org. nr.: 979676832

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Eller fyll ut kontaktskjema

Skole og barnehage:
Epost (kontaktskjema)
Tlf: 22 79 60 60
Telefontid: Tir–fre kl. 13.15–15

 

Samarbeid

Venneforeningen

Museumsnettverkene

Samarbeidspartnere:

 

      

Nyhetsbrev

Ja, takk!

Vennligst aktiver javascript for å kunne sende dette skjemaet