Sjeldent fotografi identifisert

Et bilde fra fotografiets absolutte barndom har vært en gåtefull gjenstand i museets fotosamling i mange år. Fotografier fra 1840-tallet er en kuriositet, og hva det avbildet har derfor historisk betydning. Motivet er en ruin av en stor bygning i en tidligere ikke identifisert by. Med internasjonal hjelp fra blant annet Oxford og Princeton er gåten nå løst.

 Gå til museets katalog og se bildene i full oppløsning via denne lenken.

Teknisk museum har et gammelt papirnegativ i sine samlinger. Tittelen forteller om teknikk og tid: «Talbotypi – papirnegativ – fra 1840-årene». Motivet er en ruin av en stor bygning i en by. 1840-tallet var i fotografiets absolutte barndom og fotografier fortsatt en sjeldenhet. Hva kunne være historien bak dette spesielle bildet? Hvor lå det sammenraste huset, og var det mulig å finne fotografen? For å finne svar på disse spørsmålene, var det nødvendig å kontakte det fotohistoriske miljøet bredt, ikke bare her i landet, da fotografiet neppe stammet herfra, men fra et annet sted i Europa. Nå er mysteriet løst, fotografiet er tatt etter en bybrann i Rotterdam i 1849 som la store deler av sentrum øde.

Portalen på bildet tilhørte den rike såpefabrikanten og kunstsamleren Hendrik Rochussens bolighus, som ble totalskadet i brannen. Fotograf var engelskmannen John Sherrington.

Det er bevart svært få papirnegativer i norske samlinger, og museets ene fotografi av denne typen er en sjeldenhet.

Fordelen med teknikken var at det kunne produseres mange kopier av bildet, slik som senere ble vanlig i analogt fotografi. William Henry Fox Talbot har fått æren for å finne opp det masseproduserende fotografiet i 1839 og har gitt navn til denne fotografiske teknikken – talbotypien, som også kalles kalotypi. Konservator Tone Rasch ved museet ville finne historien bak dette unike bildet.

Her kan du lese og høre mer om fotografiets historie.

Løste gåten

Allerede i 2009 sendte Rasch en forespørsel til professor Larry Schaaf. Han er ekspert på talbotypier og driver en catalogue raisonné over Fox Talbots fotografier ved Bodleian Libraries i Oxford.  Professor Schaaf kunne den gang ikke hjelpe, før han ved nyttårstider åtte år senere koblet museets papirnegativ til et bilde i Willats’ album som befinner seg ved Princeton universitetets bibliotek i USA.

Albumet inneholder mer enn 300 av verdens tidligste papirfotografier og ble laget av Richard Willats, som solgte fotografisk utstyr i London. Her finnes altså en papirkopi av den samme ruinen, men tatt fra en annen vinkel. Teksten kan fortelle om både tid, sted og fotograf: «Ruins after a fire Rotterdam of Theatre Mr. Sherrington Paper negative».

Plutselig var gåten i stor grad løst. Rotterdam var rammet av en bybrann i mai 1849. Store deler av sentrum brant ned. Fotografiet i Willats’ album er tatt rett etter brannen av Mr. John Sherrington, en engelskmann som hadde flyttet til Rotterdam etter en konkurs i 1838. Han tok flere bilder i Rotterdam, og noen av disse kan ses i Willats’ album. Også byarkivet i Rotterdam har fotografier tatt av Sherrington. I tillegg har de samme fotografi som i Willats’ album, og dette er regnet som det eldste fotografi fra Rotterdam.

Opplysninger derfra forteller at fotografiet er tatt ved Rochussens nedbrente hus etter den store bybrannen som startet i Leuvehaven i et sukkerraffineri, eid av Hr. Tromp.

Hendrik Rochussens sønn, Charles Rochussen var maler. I 1849 malte han ruinen av sitt barndomshjem. Maleriet er nå i Museum Rotterdams samlinger.  Bak på maleriet er det festet en lapp der det er skrevet: «Bare portalen av granitt inn til verandaen stod igjen og dannet en vakker ruin som Herr Charles Rochussen har malt.»

Skisse til maleri

Teknisk museums papirnegativ er svært likt maleriet av Charles Rochussen. Det er malt fra omtrent samme vinkel, ruinen er lik, til og med den rare veggen og pipen i bakgrunnen gir mening. Men Rochussen har gjort motivet mer symbolmettet, slik historiemalerne gjorde midt på 1800-tallet. Menneskene i forgrunnen er små. Den enkle fabrikkbygningen ruver i bakgrunnen, mens den sammenraste ruinen fremstår som mystisk og vakker i forgrunnen. Dermed ser det ut til at gåten er løst. Det mystiske fotografiet var en skisse til et maleri, slik det senere ble vanlig at malere brukte fotografi i sitt kunstneriske arbeid. I tillegg skildrer det brannen som var en tragisk historie i en families liv.

Takk til Larry Schaaf ved Bodleian Libraries i Oxford, Julie Melby ved Graphic Arts Collection ved Princeton University, Martin Jürgens ved Rijksmuseum i Amsterdam, Martijn Verbon ved Byarkivet i Rotterdam, Liesbeth van der Zeeuw ved Museum Rotterdam og Wlodek Witek ved Nasjonalbiblioteket i Oslo som har hjulpet museet med å identifisere dette unike fotografiet.

     
 

Teknisk museums åpningstider

Sommerferie 2017: 20. juni – 20. august: Åpent alle dager kl. 11–18

Tir-fre: 9-16 | Lør-Søn: 11-18 | Man: Stengt
Høstferie 2017: Uke 40: kl. 11–18. Første mandag etter høstferien er museet åpent kl. 9–16
Helligdager 2017: 1. mai, Kristi himmelfartsdag (25. mai), 2. pinsedag (5.juni): kl. 11–18
Vi holder åpent hele pinsen
Andre pinsedag mandag 5. juni: 11 - 18

Stengte dager: julaften,1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.
Les mer om åpningstider

Billetter:
Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.

britiskeflagget 30Information in English

 

 

Kopirett © 2012 Norsk Teknisk Museum. Alle rettigheter reservert.
Norsk Teknisk Museum, Kjelsåsveien 143, 0491 Oslo | Telefon: 22 79 60 00 |e-post
Design | Utvikling: akzidenz as  -  Bygget med HTML5 og CSS3