Månelandingen 50 år

Velkommen til utstilling i anledning 50-årsjubileet for månelandingen!

20. juli 1969 landet Neil Armstrong og Buzz Aldrin på månen. Norsk Teknisk Museum markerer jubileet med utstillingen "Månelandingen 50 år". I utstillingen kan du ta plass i en fullskala modell av Apollo 11, styre månelandingsfartøyet Eagle, og følge romkappløpet gjennom de ikoniske bildene, filmene og fortellingene.

Romkappløpet

Under den kalde krigens klima mellom Sovjetunionen og USA ble det kappestrid om å erobre verdensrommet. Russerne kom først med satellitten Sputnik og hunden Laika i 1957, og det første menneske i verdensrommet, Yurij Gagarin, i april 1961.

Amerikanerne kom seg ut i rommet med både satellitter og enmannsraketten Mercury, men lenge etter russerne.

Amerikanerne satte et dristig mål for å gjenreise æren og komme foran i kappløpet: En måned etter Gagarins triumf lovet president Kennedy verden at amerikanerne skulle erobre månen innen tiåret var omme.

Gemini for øving - Apollo til månen
Monsterraketten Saturn V skulle få romfartøyet Apollo med plass til tre astronauter til månen. For å utvikle teknologiene og trene opp astronauter og bakkemannskap ble først toseteren Gemini utviklet. Det ble gjennomført ti Gemini-ferder som ga lærdom og mot til å fortsette med Apollo.

Etter en tragisk ulykke med Apollo 1 i 1967 så det mørkt ut med Kennedys løfte. Først i 1968 lyktes amerikanerne med de første bemannede Apollo-ferdene. Apollo 8 klarte å bringe mennesker til månen julen 1968. For første gang fikk mennesker se jorda på lang avstand fra verdensrommet.

Artikkelen fortsetter under bildespillet.

Apollo 11 – Ørnen har landet
Romskipet Apollo 11 ble løftet fra bakken i Florida den 16. juli 1969. I kapselen på toppen av den 111 meter høye raketten satt de tre astronautene Neil Armstrong, Edwin «Buzz» Aldrin og Michael Collins. Tre dager senere kom Apollo 11 i bane rundt månen. Armstrong og Aldrin flyttet seg over til månelanderen Eagle, og startet nedstigningen til månens overflate. Etter to og en halv times ferd kunne Neil Armstrong melde NASAs kommandosentral i Houston, Texas: «The Eagle has landed» - Ørnen har landet. Klokken var 21.17 i Norge den 20 juli 1969.

Senere samme natt kom selve utstigingen på månen. Klokken 03.56.15 norsk tid satte Neil Armstrong føttene ned i månestøvet mens han uttalte setningen som gikk over i verdenshistorien: «That’s one small step for (a) man – one giant leap for mankind». (Det er ett lite steg for et menneske – et gigantisk prang for menneskeheten.)

Buzz Aldrin fulgte etter, og de to tilbragte 2,5 timer på månen med observasjoner, utplassering av instrumenter og fotografering. Hjemturen startet etter noen timers hvil, og tre dager seinere landet de i Stillehavet der hangarskipet Hornet plukket opp både astronautene og kapselen. Det var blitt 24. juli klokken 17.51 norsk tid, og den virkelig store jubelen kunne endelig slippes løs. Kennedys mål var innfridd: Til månen, og trygt tilbake.

Superstjerner på verdensturne – og Norgestur
Armstrong, Aldrin og Collins ble superstjerner. Etter en tre ukers karantene ble de kjørt i store parader gjennom New York, Chicago og Washington på en og samme dag. Hundretusenvis sto langs ruten og jublet.
Senere på høsten bar det ut på en 45 dagers verdensturne til 25 land. Lørdag 11. oktober 1969 var det jublende folkemasser langs Karl Johan da de tre astronautene ble kjørt i åpen bli fra Stortinget til lunch på slottet med Kong Olav og kronprinsparet.

De møtte pressen på Grand og Erik Tandberg intervjuet dem for norsk, dansk og svensk fjernsyn foran et stort publikum. De tre astronautene og deres fruer fikk krone Norgesturen sin med en ekte norsk hyttetur i Hemsedal.

Seks måneferder til med dramatikk og dalende interesse
Det var planlagt mange flere måneekspedisjoner. Den første kom allerede i november med Apollo 12, men ferden fikk ikke det samme medieoppstusset. Da Apollo 13 tok av i april 1970, var interessen enda lavere.
Dette snudde imidlertid to dager ut i ferden mot månen da meldingen «Houston, we have a problem» kom fra fartøysjefen Jim Lovell. En eksplosjon i en oksygentank endret ferden fra månelanding til å berge livet til de tre om bord. En hel verden fulgte dramaet og kunne puste lettet ut da det lyktes.

Amerikanerne klarte å reise seg etter denne katastrofen, og gjennomførte fire Apollo-ferder og månelandinger uten uhell. Det var en like stor prestasjon hver gang, og programmene ble mer og mer avanserte og nyttige for de mange vitenskapelige undersøkelsene som kom ut av ferdene.

Men prisen for hver ekspedisjon var skyhøy. Amerikanerne mistet interessen og viljen til å bruke penger på det som nå «bare» var interessant for vitenskapen. Da Apollo 17 landet nær jul i 1972 var de neste ferdene kansellert. Ingen mennesker har vært på månen siden.

Et håndtrykk i verdensrommet for en ny tid
Romkappløpet som hadde startet med Sputnik i 1957 ble avsluttet etter måneferdene. Amerikanerne og russerne gikk for samarbeid, og lot symbolsk en kosmonaut og en astronaut møtes i bane rundt jorda og fysisk kople sammen de to landenes flaggskip i romkappløpet, Sojus og Apollo. Det historiske håndtrykket mellom tre Apollo-astronauter og to Sojuz-kosmonauter fant sted 17. juli 1975.

Samarbeid i rommet
I dag samarbeider USA, Russland, Canada, Japan og europeernes ESA om Den internasjonale romstasjonen ISS, som har kretset rundt jorda med mannskap om bord siden november 2000.

Tilbake til månen?
Nå planlegger USA, Russland, Europa og Kina en retur til Månen. Kina markerte seg ved inngangen til selveste jubileumsåret 2019 med å lande en farkost på Månens bakside. Om dette tyder på en retur til konkurranse og romkappløp, eller om videre utforsking og mulig etablering av en bemannet base på månen blir et samarbeidsprosjekt, gjenstår å se.

     
 

Teknisk museums åpningstider

Åpent i vinterferien 2019:
Lørdag 16. februar – søndag 24. februar: 11–18
Åpent også mandag 25. februar: 9–16

Åpningstider ellers i skoleåret:
Tir–fre: 9–16 | Lør–Søn: 11–18 | Man: Stengt

Museet er stengt på disse dagene:
Julaften, 1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.

Sommeråpent
22. juni–18. august: 11–18

Les mer om åpningstider.

Billetter:
Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.


britiskeflagget 30Information in English
 
     

Kopirett © 2012 Norsk Teknisk Museum. Alle rettigheter reservert.
Norsk Teknisk Museum, Kjelsåsveien 143, 0491 Oslo | Telefon: 22 79 60 00 |e-post
Design | Utvikling: akzidenz as  -  Bygget med HTML5 og CSS3