Nyskapende og storslagen IKT-utstilling på Teknisk museum 

Norsk Teknisk Museum utvikler en av landets viktigste arenaer for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) før og nå. En hel etasje skal bygges om til en innovativ og interaktiv utstilling om data- og telehistorie. Like mye som en utstilling, blir dette en dynamisk arena for å diskutere og utvikle ny kunnskap og innsikt på IKT-feltet – om fortiden, nåtiden og fremtiden. Utstillingen utvikles i samarbeid med arkitekt- og designfirmaet Snøhetta og skal åpne i 2021.

Fra telefonens barndom til det digitale samfunn

Utstillingen vil vise og diskutere utviklingen fra telegrafi og telefonens inntog på slutten av 1800-tallet til dagens raske utvikling, der stadig mer av hverdagen er digitalt koblet – og kunstig intelligens igjen har blitt en hypet fortelling om framtiden. I dette tidsspennet står blant annet 1970-årene, da laptoper og verdensveven ennå ikke eksisterte, mobiltelefoner var i sin gryende barndom og NRK hadde TV- og radiomonopol. Senere kom den store IT-eksplosjonen på 80- og 90-tallet, dot.com-bølgen og utviklingen frem mot dagens mobile, digitale og påloggete tidsalder med sosiale medier, ting på internett, store data og kunstig intelligens.

Viktig utstilling og arena 

Direktør Frode Meinich gleder seg over museets største utstillingsprosjekt siden museet flyttet til Kjelsås i 1986.

– I dag har vi ingen gjennomgripende IKT-utstilling i Norge. Vi er midt inne i digitaliseringen, og trenger arenaer for å forstå og diskutere. Vi vil fortelle IKT-historiene, som vår fremtid bygger på, også med tanke på bærekraft og det grønne skiftet, sier museumsdirektør Frode Meinich.  

– Teknisk Museum er en bauta innenfor norsk kunnskapsformidling, og vi gleder oss til å få være med på å formidle IKT-feltets utvikling til et bredt publikum over de neste årene. Med denne utstillingen ønsker vi å utfordre det tradisjonelle utstillingsformatet, og invitere publikum inn på en ny og engasjerende måte, sier Snøhetta-grunnlegger og arkitekt Kjetil Trædal Thorsen.

Fra telefonens barndom til det digitale samfunn

Utstillingen vil vise og diskutere utviklingen fra telegrafi og telefonens inntog på slutten av 1800-tallet til dagens raske utvikling, der stadig mer av hverdagen er digitalt koblet – og kunstig intelligens igjen har blitt en hypet fortelling om framtiden. I dette tidsspennet står blant annet 1970-årene, da laptoper og verdensveven ennå ikke eksisterte, mobiltelefoner var i sin gryende barndom og NRK hadde TV- og radiomonopol. Senere kom den store IT-eksplosjonen på 80- og 90-tallet, dot.com-bølgen og utviklingen frem mot dagens mobile, digitale og påloggete tidsalder med sosiale medier, ting på internett, store data og kunstig intelligens.

En av de mest verdifulle gjenstandene i samlingen er en Hollerith hullkortmaskin som ble brukt av Statistisk Sentralbyrå ved folketellingene i 1900 og 1910. Den gjorde det mulig å behandle store mengder informasjon raskt og automatisk. I et større perspektiv handler maskinen også om muligheten for å sortere, kontrollere og styre mennesker.

Faglig og finansielt samarbeid 
For å få til en storslagen IKT-utstilling, ønsker Teknisk museum å finne faglige og finansielle samarbeidspartnere som kan bidra til å sprenge grenser for nyskapende formidling på feltet.  

-Vi har ambisiøse planer, og deler av dem kan bare realiseres ved eksterne bidrag, forteller Meinich. Vi håper derfor på godt samarbeid med både bransjen og andre aktører. Drømmen er å utvikle en arena som kan bringe sammen miljøer som skal forholde seg til IKT fremover, både som brukere og utviklere. Jeg ser for meg levende møter innad i bransjen, mellom skoleelever og utviklere, mellom IKT-folk og lærere som skal bidra til det store IKT-løftet i skolen, – og, ikke minst, involvering av folk flest. Bare fantasien setter grenser for hvordan arenaen kan brukes, sier Frode Meinich.   

Viktig utstilling og arena 

Direktør Frode Meinich gleder seg over museets største utstillingsprosjekt siden museet flyttet til Kjelsås i 1986.

– I dag har vi ingen gjennomgripende IKT-utstilling i Norge. Vi er midt inne i digitaliseringen, og trenger arenaer for å forstå og diskutere. Vi vil fortelle IKT-historiene, som vår fremtid bygger på, også med tanke på bærekraft og det grønne skiftet, sier museumsdirektør Frode Meinich.  

– Teknisk Museum er en bauta innenfor norsk kunnskapsformidling, og vi gleder oss til å få være med på å formidle IKT-feltets utvikling til et bredt publikum over de neste årene. Med denne utstillingen ønsker vi å utfordre det tradisjonelle utstillingsformatet, og invitere publikum inn på en ny og engasjerende måte, sier Snøhetta-grunnlegger og arkitekt Kjetil Trædal Thorsen.

Modulus, en tidlig versjon av en robot.

Telefonkiosk, tegnet av Georg Fredrik Fasting

Dynamisk utstilling ved hjelp av kunstig intelligens (AI)  

Utstillingen utvikles omkring museets unike samling av telegrafiske og datatekniske gjenstander, som representerer viktige trekk ved norsk tele- og datahistorie. Utstillingen skal samtidig være i kontakt med samtiden og diskutere framtiden.

Den ene prosjektlederen for utstillingen, Henrik Treimo, har tidligere ledet arbeidet med nyvinnende utstillinger, som Mind gap og Ting. Teknologi og Demokrati. I Ting ga museet det digitale større plass enn det tidligere har vært tradisjon for på Teknisk museum.  

– Vi vil bruke digitale teknologier aktivt for å lage en utstilling som kan spille sammen med publikum og endres over tid. Vi ser for oss en programmerbar utstilling med bruk av maskinlæring, robotikk og kunstig intelligens.  Alt annet enn en dynamisk utstilling, som utvikler seg i takt med de hurtige endringene på IKT-feltet, vil raskt ville bli utdatert, forklarer Treimo.

Konseptsamarbeid med Snøhetta   

I samarbeid med arkitekt- og designfirmaet Snøhetta er museet allerede i gang med både rom og konseptutforming for å realisere en programmerbar IKT-utstilling. Dette vil bli den første utstillingen av en slik karakter i Norge, og ambisjonene er store. 

– Arbeidet fremover og samarbeidet med Snøhetta vil dreie seg om å finne en innpakning for gjenstander og fortellinger som til sammen kan bære utstillingen og ambisjonene om en programmerbar og dynamisk utstilling. Roboter, tingenes internett og kunstig intelligens hører med som temaer, og vi vil også bruke slike teknologier aktivt i utstillingen – kanskje på noen uventede måter, sier den andre av prosjektlederne, Dag Andreassen.

Andreassen har tidligere ledet arbeidet med utstillingene Klima X, Månelandingen 50 år og Olje og gass.

Søk etter partnere 

For å få til denne utstillingen, søker museet etter partnere fra akademia og næringsliv, som deler interessen for å utvikle en banebrytende, permanent utstillingsarena.

– Vi tar mål av oss til å utvikle et nyskapende utstillingskonsept med stor overføringsverdi til hele museumslandskapet, nasjonalt og internasjonalt, sier Andreassen entusiastisk.   

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Er din virksomhet interessert i å bidra til å realisere utstillingen, kan du sende mail til post(at)tekniskmuseum.no 

Emma

Med finansiering på plass kan dette området forvandles til en superarena for IKT. 


Kontakt oss

Norsk Teknisk Museum
Kjelsåsveien 143
0491 Oslo

Tlf: 22 79 60 00
Org. nr.: 979676832

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Eller fyll ut kontaktskjema

Skole og barnehage:
Epost (kontaktskjema)
Tlf: 22 79 60 60
Telefontid: Tir–fre kl. 13.15–15

 

Samarbeid

Venneforeningen

Museumsnettverkene

Samarbeidspartnere:

 

      

Nyhetsbrev

Ja, takk!

Vennligst aktiver javascript for å kunne sende dette skjemaet