Skjulte kvinner

Museumsutstillinger blir fortsatt kritisert for å fortelle den hvite middelklassemannens historie. Vi trekker frem historier om kvinner, skjult bak fortellinger om menn som har vært regnet som viktigere. 

Thekla Hiorth med jenteklasse i 1910900bSKOLELÆRER OG BILPIONER: En jenteklasse omkring 1910. Læreren til høyre er Thekla Hiorth. FOTO: Norsk Teknisk Museum.

Publikum får inntrykk av at teknikk tilhører mannens verden. De fleste personer som opptrer i Teknisk museums utstillinger er menn, enten de er gründere, vitenskapsmenn, fabrikkansatte eller bilister. Unntak er husmoren i kjøkkenutstillingen, veversken i tekstilindustrien og telegrafistinnen i telekommunikasjonens barndom. Samfunnet var sterkt kjønnet for 100 år siden, og mange av de utstilte gjenstandene er fra en tid med begrensede muligheter i arbeidslivet for kvinner. Men også for hundre år siden var halve befolkningen kvinner. Også for hundre år siden levde og virket kvinner i et samfunn, ikke lukket inne i et Tornerose-slott. I anledning kvinnedagen 8. mars har vi trukket frem noen historier om kvinner, knyttet til museets utstilte gjenstander.

NRK Ekko i P2 sendte 7. mars et innslag om noen av disse kvinnene. Du kan følge denne lenken for å lytte til historien mens du leser artikkelen (ekstern lenke). 

Jomfru BisethBiseth2900

HJULA VÆVERI: Ansatte ved Hjula Væveri i 1882. Det er kvinnen som er markert med rødt som blir omtalt i radioinnslaget. Foto: Ukjent / Norsk Teknisk Museum.

I museets industriutstilling står en vevstol kjøpt inn til Hjula Væveri i 1859. De fleste ansatte på veveriet var kvinner. En av dem var Dorthea Biseth (1819-1887). Hun var leder for mønsterveverskene og bestyrer av leiegården i Maridalsveien 72 der opp mot 70 arbeidere på Hjula bodde. Biseth kom fra fattige kår i Hakadal, og jobbet seg opp til å bli en av de best betalte ansatte på Hjula. Hun var først vokterske ved veveriet på Tukthuset, før hun i 1855 ble ansatt på Hjula. Allerede fra starten var hun en av de høytlønte på veveriet. Hun fikk store årlige julegratialer fra fabrikkeieren, og han betalte også for medisinsk behandling av henne da hun fikk gikt. I motsetning til de fleste av sine kvinnelige kolleger, ble hun nevnt ved navn i museets lønningslister i egenskap av å være leder.

Dagny Berger

Dagny Berger900.jpg

Dagny Berger (1903-1950) var den første norske kvinne som tok flysertifikat, 27. september 1927. I en artikkel i Aftenposten høsten 1927 forteller hun at hun leste om kvinnelige flygere i utlandet og tenkte: “Hvorfor skulde ikke Norge ogsaa faa sin flyverske? Vi norske damer kan da vise at vi er likesaa modige som de utenlandske.” Hun søkte om plass ved Hærens flyskole på Kjeller våren 1927, men fikk ikke begynne der fordi skolen var for militæret. Hun måtte derfor til England hvor hun fikk tatt flysertifikat på en privat flyskole. På verdensbasis fantes det på den tiden knapt femti kvinner med flysertifikat. Dagny Berger og Sonja Henie ble hyllet som forbilder for unge norske kvinner under en matinéforestilling i Universitetets gamle festsal 17. mai 1928.

Dagny Berger på Teknisk museum900.jpgMUSEUMSBESØK: Dagny Berger på Teknisk museum på Bygdøy i 1930. Bærum biblioteks bildesamling.

Gidsken Nielsine Jakobsen

Gidsken Jakobsen900.jpgREKLAME FOR MOTOROLJE: Gidsken N. Jakobsen. FOTO: Statsarkivet Stavanger

Gidsken Jakobsen (1908-1990) ble den første kvinnen som fløy et fly i Norge og den andre norske kvinnen som tok flysertifikat. Hun var bare 21 år gammel da hun i januar 1929 tok flysertifikat i Stockholm sammen med 17 menn. Fra Stockholm reiste hun videre til flyfabrikken Sääski i Helsinki hvor hun lærte å fly sjøfly. Her kjøpte hun også sjøflyet «Måsen» som hun fløy tilbake til Narvik. Den 17. desember 1929 la hun og den finske flygeren Ville Leppänen av gårde fra Narvik til Horten for å registrere flyet. Flyturen tok 35 dager i kaldt vintervær og ble sett på som en stor flybragd. På begynnelsen av 1930-tallet startet hun flere flyselskap hvor hun fløy passasjer- og turistflyging i området rundt Narvik og Finnmark. Om sommeren drev hun også turistflyging på Vestlandet.

Turi Widerøe

Turi Widerøe900.jpgTURI WIDERØE: Propellfly. I cockpit til en Convair CV440 Metropolitan fra SAS sitter Widerøe klar til oppstart. Foto: Norsk Luftfartsmuseum
Turi Widerøe (1937-) er Norges første kvinnelige trafikkflyger og vestens første kvinnelige flyger i et større flyselskap. Høsten 1968 ble hun ansatt som flystyrmann i SAS og hvor hun hovedsakelig fløy ruter i Skandinavia med flytypen Convair 440 Metropolitan. Senere tjenestegjorde hun på selskapets første jetfly, Caravelle, til destinasjoner i Europa. I 1975 tok hun også sertifikat på DC-9. Turi Widerøe viste på 1960-tallet at det var mulig å følge drømmene sin og ta yrkesvalg som tidligere kun var tenkelig for menn.

Se flere bilder av Turi Widerøe her: https://digitaltmuseum.no/search/?q=turi+wider%C3%B8e

Nielsine Breda

Nielsine Breda900.jpgLANG OG TRO TJENESTE: 1.juni 1890 kunne man lese i Norsk Telegraf-tiende at Frk. Nielsine Breda ble takket for sin innsats i den norske statstelegraf etter 32 års tjeneste. Faksimile fra Norsk Telegraf-Tiende, nr. 11, 1.juni 1890 (3. aarg.)

Nielsine Breda og søsteren Martine Breda var de første kvinnene i Norge som ble ansatt som «Telegrafistinder» i 1858.  Initiativet kom fra Telegrafdirektøren som var inspirert av telegrafverket i England. Han la ikke skjul på at ansettelsen av kvinner var økonomisk motivert. Begynnerlønnen til Nilelsine Breda var 144 spesidaler i året. Tilsvarende lønn for en mann ville være 200 spesidaler.  Det var krav om at kvinnene skulle være velutdannet og ha gode språkkunnskaper både i engelsk, tysk og fransk. Å ansette kvinner til å betjene et høyteknologisk system brøt med det tradisjonelle rollemønsteret. Nielsine Breda arbeidet først i Kristiansand, deretter i Skien før hun avsluttet karrieren i Kristiania etter 32 år som telegrafistinne. Søsteren giftet seg da de flyttet til Skien og forlot derfor sin stilling, siden det var først i 1906 at telegrafistinner kunne søke om å fortsette sitt arbeid etter at de giftet seg.  

Telegrafkurs 1891VORDENDE TELEGRAFISTER: Telegrafkurs 1891, Fotograf: Nyblin, R., TELE.1979/3:1811

Thekla Hiorth

Thekla Hiorth kjører bil. Dette er det første fotografiet av en norsk kvinne som kjører bil. FOTO Ukjent Norsk Teknisk Museum C 7319 (1902)900.jpg
THEKLA HIORTH KJØRER BIL: Dette er det første fotografiet av en norsk kvinne som kjører bil. FOTO: Ukjent / Norsk Teknisk Museum C 7319 (1902)900.jpg

Det første fotografiet av en norsk kvinne som kjører bil, er bildet av Thekla Hiorth (1881-1956) i en dampdrevet Locomobile. I bakgrunnen står faren industrigründeren Fredrik Hiorth. I 1901 hadde han startet import av biler til Norge, og han drev blant annet skysstransport opp til Holmenkollen hotell med lokomobiler. Det var altså fars datter som satt bak spaken i 1902 og dermed ble den første dokumenterte kvinnelige norske bilkjøreren. Vi vet ikke om Thekla Hiorth kjørte bil før eller etter bildet ble tatt. Men vi vet at hun tilhørte en sosial klasse som var tidlig ute med å ta i bruk bilen som fremkomstmiddel. Hiorth bodde med sine foreldre til hun giftet seg, og reiste med dem på ferier til kurbad og mer eksotiske steder som Egypt. Hun jobbet også som lærer. Thekla Hiorth giftet seg med skotten Edward Campbell og bosatte seg i Lignwood i Skottland.

Anna Værøe

Anna Værøe900FØRERKORT: Anna Wærøe var den andre kvinnen i Norge som tok førerkort. Her er hun bak rattet i sin Adler modell 1912. Passasjerene i bilen er sønnen Rolf og bestyrerinnen for fiskematkjøkkenet. FOTO: Norsk Teknisk Museum.

Anna Olava Erichsen Wærøe (1870-1955) drev delikatesse- og fiskefarseforretning i Pilestredet. Hun var en av mange kvinner i Kristiania innen handel og småindustri, og hun brukte bilen i næringsvirksomheten. Med den hentet varer på brygga og kjørte ut ferdiglagde retter til Theatercafeen, Rikshospitalet og andre kunder. Wærøe hadde overtatt forretningen etter sin mann da han døde i 1906. På bildet kjører hun en Adler Doppel-Phaëton modell 1912. Denne bilen var populær på denne tiden, og det var Wærøes tredje bil. Den første bilen hun hadde, var en Oldsmobile, kjøpt i 1905. Samme dag tok hun førerkort. På denne tiden var dette en kjøretillatelse knyttet til bilen. Wærøe var den andre norske kvinnen som fikk kjøretillatelse for bil.

Kilder:

Kilder: Gynnild, Olav: Seilas i Storm, Et portrett av flypioneren Gidsken Jakobsen, Orkana forlag 2007

https://no.wikipedia.org/wiki/Gidsken_Jakobsen

https://nbl.snl.no/Gidsken_Jakobsen 

https://nbl.snl.no/Turi_Wider%C3%B8e

https://no.wikipedia.org/wiki/Turi_Wider%C3%B8e

https://digitaltmuseum.no/021015693543/propellfly-i-cockpit-til-en-convair-cv440-metropolitan-fra-sas-sitter-kvinnelig/media?slide=0 

Linderud, Eva: Dagny Berger Norges første kvinnelige flyver, 1903-50

https://no.wikipedia.org/wiki/Dagny_Berger

Strømberg, Erling: Utdanningen i Televerket 1855-1950. Teledirektoratet

Norsk Telegraf-Tiende, nr. 11, 1.juni 1890 (3. aarg.)

Rinde, Harald.  Et telesystem tar form bind 1. (1855-1920)

 

     
 

Teknisk museums åpningstider

Åpningstider i skoleåret:
Tir-fre: 9-16 | Lør-Søn: 11-18 | Man: Stengt

Sommerferien 2018, 20. juni - 20. august: Åpent alle dager 11-18.

Stengte dager: Julaften,1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.
Les mer om åpningstider

Billetter:
Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.


britiskeflagget 30Information in English
 
     

Kopirett © 2012 Norsk Teknisk Museum. Alle rettigheter reservert.
Norsk Teknisk Museum, Kjelsåsveien 143, 0491 Oslo | Telefon: 22 79 60 00 |e-post
Design | Utvikling: akzidenz as  -  Bygget med HTML5 og CSS3