Månelandingen 50 år

Månelandingen er et av de store øyeblikkene i teknikk- og vitenskapshistorien. Jubileumsutstillingen, Månelandingen 50 år, er årets største utstillingssatsing på Teknisk museum. Utstillingen byr på en lang rekke familieaktiviteter i tillegg til å fortelle historien om romkappløpet og erobringen av Månen. Månelandingen 50 år inneholder også gjenstander fra NRKs historiske samling, som museet overtok i 2018.

For english og norsk: Last ned utstillingskatalog/download catalogue

Romfartsekspert Erik Tandberg åpnet utstillingen

Under åpningen fortalte romfartsekspert Erik Tandberg om hvorfor vi mennesker så gjerne ville til Månen.

Vi gjenopplevde natten da “alle” i Norge fulgte med på det som skjedde via TV og radio, guidet av romfartsekspert Erik Tandberg. Han fortalte om selve månelandingen og delte sine opplevelser fra da han satt i NRK-studio under Månenatten og loset Norge gjennom begivenhetene.

Benny Borg gjentok underholdningssuksessen fra Månenatten

Benny Borg stod for TV-underholdningen for 50 år siden, sammen med Kirsti Sparboe. Sitt gjennombrudd fikk han i nettopp under NRK-sendingen månenatten. Det var altså ikke bare Apollo 11 som tok av for 50 år siden. Mange blant Teknisk museums gjester under åpningen ble rørt av Fly me to the moon.

– Dagen etter månenatten visste alle i Norge hvem jeg var, forteller Benny Borg.

Etter en seks tiår lang karriere innen showbiz, kom han altså til Teknisk museum 11. april.

– Ikke hadde jeg trodd at jeg skulle komme til Teknisk museum, 50 år etter Månenatten, sa han under åpningen.

Urpremiere på The Big Bang

Lydkunstverket The Big Bang er spesialbestilt til utstillingen, og før vi fikk høre  lyden av den nye installasjonen ble vi presentert for tankene bak verket.

For Dag Andreassen har en guttedrøm blitt oppfylt når han selv kunne ta plass i Apollo 11 og styre The Eagle ned på Månen. Han håper alle museets besøkende vil benytte sjansen til å gjøre det samme.

– Vi håper flest mulig får oppleve utstillingen mens den står på Teknisk museum. Hva kan være bedre enn å ta barna med for å reise til månen, spør han.

Månesteinen er utlånt fra NTNU Vitenskapsmuseet.

Se hele programmet her ...

  • Buzz Aldrin hilser det amerikanske flagget de hadde med til månen. Flagget ble holdt ut av en tverrstang øverst. Foto: NASA.

  • Mannskapet på Apollo 11, f.v.: Neil Armstrong, Michael Collins og Edwin «Buzz» Aldrin. Armstrong var fartøysjef, Aldrin var pilot for månelandingsfortøyet Eagle, og Collins var pilot for service- og kommandomodulen Columbia. Alle hadde bakgrunn som flyvere og testpiloter, alle var 37 år gamle, 180 cm høye og 75 kg, gift og med 2-3 barn. Foto: NASA.

  • Neil Armstrong fotografert i månelanderen etter gjennomført månevandring. De to skulle etter planen hvile i fem timer før hjemturen, men de fikk ikke sove. Foto: NASA.

  • Eagle kommer tilbake til Columbia. Collins tok dette bildet med jorda i bekgrunnen like før han måtte ta spakene for å styre mot sammenkopling av de to fartøyene igjen. Foto: NASA.

  • Etter måneferden ble de tre Apollo-heltene sendt på verdensturne. I oktober 1969 kom de til Oslo. De ble bejublet av store folkemengder da de kjørte fra Stortinget til lunsj på slottet. Faksimile fra Aftenposten.

  • Mennesket på månen: Dette bildet er trolig det mest kjente av de 130 bildene Neil Armstrong tok på månens overflate. Det er Buzz Aldrin som er avbildet, men vi kan se Armstrong i speilbildet på visiret. Foto: NASA.

  • Buzz Aldrin inspiserer månelanderen underveis på tredagersturen fra jorda til månen. Foto: NASA.

  • Gemini var et 2-seters romfartøy som ble brukt til trening og utvikling av teknologiene som trengtes for å komme til månen. I bane rundt jorda øvde astronautene på manøvrering og sammenkopling, utholdenhet og space-walks, som her hvor Buzz Aldrin i Gemini 12 tester romdrakt og opphold utenfor romfartøy. Foto: NASA.

  • Apollo 11-kapselen var et eneste som kom tilbake til jorda. Den er i dag museumsgjenstand i Smithsonian National Air and Space Museum i Washington. I jubileumsåret er den på en turnerende utstilling i USA. På Nettsidene til Smithsonian, 3d.si.edu, kan du resultatet av en detaljert fotografering og scanning av kapselen. Foto: NASA.

  • I bane rundt månen: Armstrong og Aldrin har tatt plass i månelanderen Eagle, koblet seg fra Columbia og startet nedstigningen til månens overflate. Foto: NASA.

  • Ett lite steg for et menneske – et stort sprang for menneskeheten. TV-bildet av Neil Armstrong idet han tok det siste steget ned fra stigen på månelanderen og ut på overflaten nådde millioner av seere over hele verden. Foto: NASA.

  • Gemini var en serie på 10 ferder mellom 1964 og 1966. Samtidig oppskyting av raketter og flere romskip i bane samtidig var et av testmålene. Gemini 6 og Gemini 7 møttes i bane rundt jorda i desember 1965. Foto: NASA.

  • Romstasjon: Etter amerikanernes månelandingstriumf kom russerne tilbake med nok en nyvinning: Verdens første romstasjon. Saljut innledet 1970-årenes satsing på romstasjoner i jordbane. Det endte med et samarbeid mellom USA og Sovjetunionen og en rekke andre land om den internasjonale romstasjonen ISS. Foto: Spacefacts.de

  • Earthrise: Dette ikoniske bildet av jordkloden som stiger opp over månens horisont sies å ha endret hele menneskehetens oppfattelse av vår egen jordklode. Det ble for første gang sett og fotografert av mannskapet på Apollo 8 i desember 1968. Foto: NASA.

  • USAs president John F. Kennedy satte etter råd fra NASA i mai 1961 et dristig mål for amerikanerne: det å bringe en mann til månen og trygt tilbake innen tiåret var omme. Foto: NASA.

  • Liftoff: Saturn V-raketten med Apollo 11 på toppen stiger til værs om morgenen 16. juli fra Cape Kennedy i Florida. Foto: NASA.

  • Liftoff: Saturn V-raketten med Apollo 11 på toppen stiger til værs om morgenen 16. juli fra Cape Kennedy i Florida. Foto: NASA.

  • Dette bildet av månen er tatt fra Apollo 11. Foto: NASA.

  • Trangt om plassen: Dette viser mannskapet på Apollo 8 under trening i Apollo-kapselen. Foto: NASA.

  • Kosmonaut-helter: Verdens første romfarer Jurij Gagarin og verdens første kvinne i verdensrommet, Valentina Tereshkova, står her i 1963 på ærestribunen på Den Røde Plass i Moskva sammen med kosmonautkollega Pavel Popovich, og Sovjetunionens leder fra 1953 til 1964, Nikita Krutsjov. Foto: Commons, RIA Novosti

  • Kina til månen: Ved inngangen til jubileumsåret for månelandingen i 2019 markerte Kina seg kraftig som romfartsnasjon. En sonde med flere nyttelaster landet mykt på baksiden av månen. Her er det mye uutforsket terreng, og et lite kjøretøy var blant det som var med for å bringe ny kunnskap om månen. Foto: CNSA/CLEP


Kontakt oss

Norsk Teknisk Museum

Kjelsåsveien 143

0491 Oslo

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Eller fyll ut kontaktskjema

Tlf: 22 79 60 00