Når atomkjernen deles, skjer det voldsomme ting. Da forskere oppdaget fisjon i 1938, midt i et Europa preget av vold og krigshandlinger, ble kunnskapen utnyttet til å utvikle atombomber. Kjernevåpen har fortsatt en sentral rolle i militære maktbalanser, men stort sett er fisjon noe som settes i gang for å lage elektrisitet i et kjernekraftverk. Norge har ingen kjernekraftverk i drift, men var tidlig ute med å teste teknologien. Institutt for atomenergi, nå Institutt for energiteknikk (IFE), etablert i 1948, hadde ansvar for å bygge og drive fire forskningsreaktorer. Den siste av disse ble lagt ned i 2019. Stortinget bestemte i 1979 at energiforsyningen i Norge ikke skulle baseres på kjernekraft. Standpunktet ble gjentatt i 2023. Klimakrisen hadde da lagt nye perspektiver inn i debatten med argumentet om at kjernekraft ikke fører til utslipp av klimagasser. Noen av partiene var derfor åpne for å vurdere mulighetene ved denne energikilden. Det var også dannet en forening av norske kommuner som så småskala kjernekraft som interessant for sin næringsutvikling.

Når atomkjernen deles, skjer det voldsomme ting. Da forskere oppdaget fisjon i 1938, midt i et Europa preget av vold og krigshandlinger, ble kunnskapen utnyttet til å utvikle atombomber. Kjernevåpen har fortsatt en sentral rolle i militære maktbalanser, men stort sett er fisjon noe som settes i gang for å lage elektrisitet i et kjernekraftverk. Norge har ingen kjernekraftverk i drift, men var tidlig ute med å teste teknologien. Institutt for atomenergi, nå Institutt for energiteknikk (IFE), etablert i 1948, hadde ansvar for å bygge og drive fire forskningsreaktorer. Den siste av disse ble lagt ned i 2019. Stortinget bestemte i 1979 at energiforsyningen i Norge ikke skulle baseres på kjernekraft. Standpunktet ble gjentatt i 2023. Klimakrisen hadde da lagt nye perspektiver inn i debatten med argumentet om at kjernekraft ikke fører til utslipp av klimagasser. Noen av partiene var derfor åpne for å vurdere mulighetene ved denne energikilden. Det var også dannet en forening av norske kommuner som så småskala kjernekraft som interessant for sin næringsutvikling.

«Fracking» er en metode for å utvinne naturgass fra sedimentære bergarter, gjerne skifer. Metoden går ut på å bore horisontale brønner i skiferlagene, der vann, sand og kjemikalier sprøytes inn under høyt trykk slik at berggrunnen sprekker opp. Gjennom sprekkene, eller frakturene, frigjøres naturgass.

Metoden medfører svært store klimagassutslipp og øker faren for jordskjelv. Dessuten kan den føre til forurensning av jordsmonn og grunnvann. I mange land, blant andre Tyskland, Frankrike, Bulgaria og Sveits, er fracking forbudt.

Til tross for en restriktiv holdning til metoden i Europa har flere europeiske selskaper engasjert seg i fracking andre steder i verden. Blant dem er det norske energiselskapet Equinor som siden 2017 har drevet et frackinganlegg i Vaca Muerta i Argentina. Skifergassforekomsten som Vaca Muerta er en del av, er blant de største i verden.

I Norge har fire atomreaktorer vært i drift, tre på Kjeller og én i Halden. Alle er nå stengt. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) skal rydde opp etter atomvirksomheten. Etaten skal også finne løsninger for hvordan avfallet skal håndteres. I 2050 skal områdene være renset for spor av nukleær aktivitet. Arbeidet er beregnet til å koste rundt 7 milliarder kroner, men mye er usikkert i dette regnestykket.

«Dekommisjonering» av anleggene betyr at radioaktive kilder fjernes, utstyr demonteres, og bygninger rives. Radioaktivt materiale overføres til et godkjent lager.

Det er ikke store mengder brukt atombrensel i Norge. Atomreaktorene har vært benyttet til forskning og skapt mindre avfall enn strømproduserende reaktorer. Men selv om mengden er liten, er det komplisert å finne riktige løsninger for lagring. I tillegg til brukt reaktorbrensel skal NND håndtere radioaktivt avfall fra medisin, forskning, forsvar og industri.

Finland bygger et permanent lager for høyradioaktivt atomavfall ved kraftverket Olkiluoto. Her skal 6000 tonn uran oppbevares i 100 000 år.   
 
Lagringsmetoden er utviklet i Sverige og kalles KBS-3 (kärnbränslesäkerhet). Hensikten er at avfallet skal skjermes fra omgivelsene så lenge det er radioaktivt. 

Ved hjelp av KBS-3 skal lagring av avfall skje på denne måten: Avfallet oppbevares midlertidig på et beskyttet sted i cirka 30 år. Deretter blir det plassert inn i en kapsel av støpejern og kobber. Kapslene legges i et lag med bentonitt-leire (av vulkansk aske) nede i en 500 meter dyp fjellsjakt. Når lageret er fullt, blir inngangen forseglet. Etter omtrent 100 000 år skal radioaktiviteten til avfallet ha falt til samme nivå som uran i naturen har.

Denne rotasjonsmotoren vakte oppsikt da den ble patentert av Finn Jernæs i kristiansand i 1964. En liten og bensingjerrig motor kunne være et alternativ til datidens bilmotorer. Dessverre slo ikke oppfinnelsen an i en tid da store motorer i digre bilder solgte bedre enn små og bensinforbruk var ikke noe problem. Snarere tvert om; mange var interessert i at det skulle selges mer bensin.

Norges vassdrags- og energidirektorat ga i 2010 konsesjon til Roan og Storheia vindkraftverk. Kraftverkene skulle bygges i distriktet der Sør-Fosen og Nord-Fosen sijte har sin reindrift. Reineierne gjorde det klart at utbyggingen krenker deres rettigheter.

Selv om saken ble lagt fram for domstolene, fikk Fosen Vind DA tillatelse til å starte byggingen. Vindkraftverkene sto ferdig i 2019 og 2020.

I oktober 2021 kom Høyesterett enstemmig fram til at reineiernes rettigheter var krenket.

Driften av vindkraftverkene fortsatte.

500 dager etter Høyesteretts avgjørelse aksjonerte samiske ungdommer ved å innta resepsjonen til Olje- og energidepartementet. De ble fjernet med makt av politiet, men de kom tilbake og sperret inngangen til flere departementer.

I mars 2023 innrømmet statsminister Jonas Gahr Støre at vindkraftanleggenes drift på Fosen var et pågående menneskerettighetsbrudd.

Mekling mellom Fosen-samene, staten og vindkraftutbyggerne førte i desember 2023 til en avtale med Sør-Fosen sijte. En måned senere kom Nord-Fosen sijte med kraftig kritikk av meklingene. Den opplevde ingen virkelig innflytelse.

Flere år etter at Høyesterett avsa sin dom, er vindkraftverkene fremdeles i drift.

Med store avstander på Vestlandet og i Nord-Norge er fly en viktig del av infrastrukturen. Det norske kortbanenettet er godt egnet for elektrifisering. Flytiden er ofte under en time, og flyene er relativt små. Selskaper som flyr disse rutene, har som mål å sette inn de første elektriske flyene mot slutten av 2020-tallet.

For større fly og lengre flytid er elektrifisering mindre aktuelt. For slike flyvninger arbeides det med å utvikle erstatninger for fossile drivstoffer. En mulighet er å bruke såkalt bioparafin som lages av skogsavfall. Også hybridløsninger som kombinerer flere ulike energikilder, kan bidra til å redusere luftfartens klimaavtrykk.

Hydrogeneksplosjonen i Sandvika

På havbunnen finnes store mengder mineraler og grunnstoffer som er viktige for gjennomføringen av det grønne skiftet. Oljedirektoratet anslår at det blant annet finnes 38 millioner tonn kobber, 45 millioner tonn sink og 2 tonn gull bare på den norske kontinentalsokkelen. Imidlertid er kostnadene med å utvinne disse mineralene enorme, og mange av forekomstene ligger i svært sårbare havområder. 

Mange land posisjonerer seg for å delta i kampen om ressursene på havbunnen.

Christerness Eugen Kilua (f. 2006) bor sammen med mor, far og storebror på en liten gård i landsbyen Luale i Ulugurufjellene i Tanzania. Landsbyen er uten strøm, og om kvelden blir det tidlig mørkt. I 2022 kjøpte moren til Christerness en liten gul solcelle-lampe på markedet.

På havbunnen finnes store mengder mineraler og grunnstoffer som er viktige for gjennomføringen av det grønne skiftet. Oljedirektoratet anslår at det blant annet finnes 38 millioner tonn kobber, 45 millioner tonn sink og 2 tonn gull bare på den norske kontinentalsokkelen. Imidlertid er kostnadene med å utvinne disse mineralene enorme, og mange av forekomstene ligger i svært sårbare havområder. 

Mange land posisjonerer seg for å delta i kampen om ressursene på havbunnen.

De 20 elevene i 6a ved Lindeberg skole fikk våren 2023 spørsmålet: «Hvor får du energi fra?» Disse bildene er deres svar. Bildene er laget ved hjelp av Playground AI.

De små tekstene er søkeordene som elevene har brukt til å generere bildene.

Tomater fra i Almeria i Spania smaker godt, men de etterlater et stort fossilt avtrykk. Til dyrkingen går det med fossile innsatsfaktorer i form av kunstgjødsel, sprøytemidler og plastemballasje. I tillegg trengs det fossilt brensel til oppvarming av drivhus og til transport til markeder i Norge og andre europeiske land.

Siden elektrisitet ikke kan lagres, er det viktig at produksjon og salg av strøm koordineres. Den første såkalte samkjøringen mellom elektrisitetsverkene i Øst-Norge startet i 1932.

Stortingets deregulering av kraftmarkedet i 1991 førte til etableringen av den norsk-svenske kraftbørsen Nord Pool i 1996. I 2023 var 15 europeiske land koblet sammen i denne børsen. Nord Pool er nå modell for andre kraftbørser i verden.

Til forskjell fra tidligere omsetning av energi blir omsetningen på kraftbørsen styrt av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Systemet sørger for stabil og effektiv utnyttelse av energiressursene, men det bidrar til at strømprisene varierer fra time til time.

Etter utbruddet av krigen i Ukraina vinteren 2022 ønsket Europa å gjøre seg uavhengig av russisk gass. Etterspørselen etter norsk gass økte, og prisene steg. Da det ble behov for å importere elektrisk strøm til Norge fra Europa høsten 2022, var denne blant annet produsert med dyr norsk gass. Prisen som norske strømkunder måtte betale, ble derfor rekordhøy.

Et viktig tiltak for å redusere energiforbruket i Norge er god og riktig isolasjon av bygg. God isolasjon begrenser varmetransporten mellom varm og kald side. Den såkalte U-verdien angir hvor godt et materiale isolerer. Jo lavere U-verdi, desto bedre er isolasjonsevnen til for eksempel et vindu. Moderne isolasjonsmaterialer gjør det mulig å begrense varmetapet til omgivelsene uten at vegger og vinduer blir for tykke.

Hvis alle eneboliger bygget i perioden fra 1960 til 1980 i Norge hadde vært isolert etter dagens standard, ville det tilsvart over fire årsproduksjoner av elektrisk energi i Alta vannkraftverk.

Trær tar opp og binder CO₂ fra lufta. Ved å bygge i limtre eller av massivtre kan huset både isoleres godt og fungere som CO₂-lager. Gjenbruk av bygnings-materialer spiller også en rolle i det totale energibildet. Nybygg og større rehabiliteringer miljøsertifiseres gjennom den internasjonale sertifiseringsordningen BREEAM.

29. august 2022 ble det erklært unntakstilstand Pakistan. Flommen skyldtes en kraftig monsun kombinert med hetebølger og vann fra smeltende breer, en følge av klimaendringer.

Minst 1700 mennesker mistet livet og, 20 millioner mistet hjemmene sine. Avlinger ble ødelagt, broer kollapset, og det ble vanskelig å få inn nødhjelp.