Energi i klimakrisens tid: Søyleskogen
1. Kjernekraft
Kjernekraft og energipolitikk
Når atomkjernen deles, skjer det voldsomme ting. Da forskere oppdaget fisjon i 1938, midt i et Europa preget av vold og krigshandlinger, ble kunnskapen utnyttet til å utvikle atombomber. Kjernevåpen har fortsatt en sentral rolle i militære maktbalanser, men stort sett er fisjon noe som settes i gang for å lage elektrisitet i et kjernekraftverk.
Norge har ingen kjernekraftverk i drift, men var tidlig ute med å teste teknologien. Institutt for atomenergi, nå Institutt for energiteknikk (IFE), etablert i 1948, hadde ansvar for å bygge og drive fire forskningsreaktorer. Den siste av disse ble lagt ned i 2019.
Stortinget bestemte i 1979 at energiforsyningen i Norge ikke skulle baseres på kjernekraft. Standpunktet ble gjentatt i 2023. Klimakrisen hadde da lagt nye perspektiver inn i debatten med argumentet om at kjernekraft ikke fører til utslipp av klimagasser. Noen av partiene var derfor åpne for å vurdere mulighetene ved denne energikilden. Det var også dannet en forening av norske kommuner som så småskala kjernekraft som interessant for sin næringsutvikling.
JEEP I
Atom
Atomet består av en kjerne, og rundt den kretser elektroner. Kjernen inneholder protoner og nøytroner som igjen er bygget opp av kvarker.
Kilde: KF/Store norske leksikon
Fisjon
Prosessen hvor en atomkjerne spaltes i to mindre deler, kalles fisjon. Ved delingen frigjøres store mengder energi. Fisjon er grunnlag for kjernekraftverk og atomvåpen.
Kilde: KF/Store norske leksikon
Fusjon
Når to lette atomkjerner slår seg sammen til en tyngre, kalles det fusjon. Det samme skjer i sola og andre stjerner. Siden 1940-årene har det vært forsket på fusjon, både som samfunnsnyttig energikilde og som militært maktmiddel. Fusjon ble testet og etablert som «hydrogenbomben» på 1950-tallet, men er som energikilde fortsatt på forskningsstadiet i 2024.
Kilde: KF/Store norske leksikon
Kjernekraftverk
I et kjernekraftverk holdes den kjernefysiske prosessen fisjon i gang. En kjedereaksjon kan følges: Atomene spaltes og frigjør varme i reaktoren, varmen får vannet til å koke. Dampen fra det kokende vannet skaper et trykk og setter i gang en turbin, en roterende maskin koblet til en generator som gjør bevegelsesenergien om til elektrisk strøm.
Kilde: U.S. Nuclear Regulatory Commission
Lise Meitner (1878–1968)
Reaktor – teknisk tegning
Det var krig i verden og atomforskningen var hemmelig da Odd Dahl og Gunnar Randers var i USA på 1940-tallet. Men med Dahls evne til å lage gode skisser fikk de nok kunnskap til å legge planer for en norsk reaktor. Den tekniske tegneren Odd Dahl var også elektroingeniør, telegrafist, flyver, filmfotograf, og oppdagelsesreisende.
Kilde: Odd Dahl
En nasjonal begivenhet
Kong Haakon, forskere og gjester er på vei til offisiell åpning av atomreaktoren JEEP I på Kjeller 28. november 1951.
Foto: Ukjent/Norsk Teknisk Museum
Kontrollrommet
Arbeid i kontrollrommet til reaktoren JEEP I, Gunnar Randers sittende i midten. Randers ble i samtiden kalt «Atom-Gunnar». Han ledet både atomutvalget nedsatt av Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg og fysikkavdelingen ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller.
Foto: Ukjent/Norsk Teknisk Museum
Oppfinnelse for massedrap
Kort tid etter oppdagelsen i 1938 ble fisjon brukt til å lage atombomber. De to første ble sluppet 6. og 9. august 1945 over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. Rundt 135 000 mennesker døde av direkte stråling, brannskader og flyvende gjenstander. I løpet av kort tid døde dobbelt så mange av stråling, radioaktivt støv, forurenset mat og drikke. Bildet viser bomben over Nagasaki.
Foto: U.S. National Archives and Records Administration
Forskning og deling
Byggingen av atomreaktorer i Norge rett etter andre verdenskrig skjedde i regi av Forsvaret og hadde et samtidig mål om å utvikle atomvåpen. Flere var skeptiske til den ensidige militære forskningen, men etter at NATO var etablert i 1949, ble denne tonet ned. Det ble mindre viktig å utvikle egne våpen.
Anleggene på Kjeller og i Halden fikk status som rene forskningsreaktorer der Norge støttet andre lands utvikling på området. Israel og tidligere Jugoslavia var blant disse. Sentralt i det norske bidraget var tungtvann, produsert hos Norsk Hydro. Stoffet er et viktig element for å utvikle atomreaktorer og -våpen.
Atomdiskusjonen foregikk på flere plan. Norge bidro med ekspertise i reaktorteknologi og var samtidig tilhenger av «prøvestans» fra 1955 – et internasjonalt forbud mot testing av kjernefysiske våpen.
De to siste forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller, ble stengt henholdsvis i 2018 og 2019. Områdene omfattes av planer for dekommisjonering – nedbygging, rydding og fjerning av radioaktivt materiale. Men først etter en fase med grundige forberedelser, fram mot 2028.
Atomkraft på Teknisk museum
Målet var «å opplyse den engstelige mann og kvinne om atomenergiens positive sider», ifølge utdanningsleder ved Teknisk museum, Olav Wetting. 18. mars 1971 fikk han nye muligheter da en atomavdeling åpnet ved museet. Bildet viser kontrollrommet til reaktoren JEEP I, flyttet fra Kjeller.
Foto: Ukjent/Norsk Teknisk Museum
Motstand
Da Stortinget i 1979 besluttet at energi til landet skulle baseres på vannkraft, var det mye på grunn av motstanden mot kjernekraft som fantes blant folk. Den hadde økt utover 1970-tallet. Noe av det som provoserte og skapte uro, var NVEs rapport «Lokalisering av kjernekraftverk i Osloområdet» i 1973 og en ulykke ved Three Mile Island i USA i 1979.
Foto: Arbeiderbevegelsens bibliotek og arkiv
Kjernekraft i grønn framtid
Atomenergi var en «reddende engel» i en tid preget av energiknapphet, mente NVE-direktør Fredrik Vogt i 1956. Liknende formuleringer brukes av teknologiens tilhengere på 2020-tallet ved beskrivelser av små modulære reaktorer. De skal være lette å produsere, transportere og enkle å tilpasse i landskapet. Vil de også være enkle å tilpasse i befolkningen?
Miljøorganisasjonene viser til høye priser og usikre løsninger for langtidslagring av radioaktivt avfall.
Illustrasjon: Vaclav Volrab
Thorium
På en litteraturfestival i 2019 ble det radioaktive stoffet thorium kåret til nasjonalgrunnstoff i Norge. Det var antatt store forekomster i landet og avisoverskrifter som «energieventyr» og «framtidsressurs» tydet på at det var høye forventninger til utnyttelse.
Thorium brukes i kreftmedisin og inngår i den omfattende debatten om, og forskning på, nye former for kjernekraft. Bruk av thorium gir radioaktivt avfall, men i noe mindre omfang enn uran.
Strålingmåler
Batteridrevet, bærbar strålingsmåler.
Produsert av A/S Elektrisk Bureau 1950–1960 i samarbeid med Gastor Radiofabrikk. Sannsynligvis Sivilforsvarets første norskbygde geigerteller. Til bruk for Sivilforsvarets ABC-patruljer for kartlegging og kontroll av atombombenedfall (gammastråling).
Godt synlig jakkemerke
Det danske merket med smilende sol ble designet i Århus i 1975 som logo for Organisationen til Oplysning om Atomkraft. Det ble et populært symbol for atomkraftmotstandere i mange land, også i Norge.
2. Vindkraft
Kraft i vinden
Vinden tar tak i en caps, den flyr utover sjøen, og håret blåser til alle kanter. Vind er en merkbar og brukbar kraft. Med vind i seilene reiste folk langs norskekysten, til øyer og til andre land den gang havet var hovedveien. Ved hjelp av seilskutene bygget nasjonen rikdom og makt med handelsreiser, allianser og krig.
Vindkraft har vært brukt til å pumpe vann og male korn i nærmere to tusen år. Vindturbiner, vindmøller for produksjon av elektrisk strøm, kom i gang i USA og Skottland mot slutten av 1800-tallet. Turbinen var koblet til en dynamo eller en generator. I Norge var det stort sett vannkraften som bidro på dette området. På Jæren er det flatt og dårlige vilkår for vannkraft. Her brukte bøndene enkle vindmøller for å lette gårdsarbeidet. Rogaland hadde i 1875 mer enn 500 mekaniske vindmaskiner.
På fjellet og i havet står i dag flere tusen vindturbiner. Det er energien i vindens bevegelser, omskapt til elektrisitet, som har fått ny og nesten symbolsk betydning for det grønne skiftet.
Langs hele norskekysten
20 områder langs norskekysten ble foreslått til havvindparker av NVE i 2023. Feltene ligger spredt fra Skagerrak i sør til Barentshavet i nord, og de ble beskrevet som områder med gode vindressurser og relativt lave interessekonflikter mellom miljø, fiskeri og andre næringer. Ornitologer er bekymret for om sjøfuglenes trekkruter blir tatt med i utredningene.
Kilde: NVE
Fra vind til elektrisitet
Vindturbinen står rett mot vindretningen. Bevegelsesenergien fra vingene driver en generator som produserer elektrisitet.
Kilde: NVE
De eldste møllene
Rundt tusen år gamle møller i den iranske landsbyen Nashtifan. Disse blir fortsatt brukt til å male korn.
Foto: Hadidehghanpour
Profil i flatt landskap
Egeskov Mølle på Fyn i Danmark, oppført i 1895. Vindmølle for maling av korn, en klassisk type brukt i Danmark og Nederland til langt inn på 1900-tallet.
Foto: Norsk Teknisk Museum
Vinden vender
Med ulike årstider og lufttemperaturer skifter vinden retning. Ingeniør Jens Jørgen Bull-Andersen bygget et vindkraftverk på familiegården i Elverum i 1910. Men mølla kunne ikke dreies, den produserte strøm bare når vinden kom fra sørvest. Vindmølla ble solgt i 1913, antakelig billig.
Postkort: Anno Glomdalsmuseet
Vindkraft og telefonsamtaler
Denne vindmølla ble montert på Risøya nord for Tromsø i 1946. Den drev en dynamo som ladet batteriene til telefonisender på 6 watt. Tidligere hadde beboerne ikke hatt annen kommunikasjon med omverdenen enn båten og sjøen. Elektrisk kraft var heller ikke tilgjengelig. Gårdbruker, fisker og sanker Jacob Carl Jacobsen hadde ansvar for telefonstasjonen fram til 1960, da det ble lagt telefonkabel til Risøya.
Å bygge vindkraft
Vannkraften er basert på en norsk spesialitet – høye fjell og voldsomme fosser. Men vinden er overalt i verden, og her må vi prøve oss fram med teknologi og plassering. En enkelt vindmølle ble satt opp på Smøla i 1989, som del av et forsøksprogram, og stedet ble valgt på grunn av gode vindforhold. Men lite motstand blant beboerne var kanskje like viktig? Rundt 25 år senere ble Smøla også området for testing av havvind.
At et selskap som driver olje- og gassproduksjon til havs, er med i utviklingen av flytende vindkraft, er ikke overraskende. Ved området Hywind Tampen i Nordsjøen bruker Equinor sin kompetanse fra store offshore-prosjekter til å bygge nye konstruksjoner ute på havet. Havvindparken leverer strøm til olje- og gassplattformer. En renere form for energi, men det utvikles havvind til å holde oljeproduksjonen i gang og selve vindturbinene er også basert på fossil teknologi gjennom produksjon av fundamenter og rotorblader, og behovet for smøreoljer.
Hvordan havvindanleggene vil påvirke livet under vann, er det vanskelig å forutsi uten å gjøre omfattende feltstudier i de aktuelle områdene.
Forandring av landskapet
Storheia i Trøndelag er en del av vindparken i Fosen Vind, Europas største vindkraftprosjekt på land. Fjellområdet ble totalt forandret i løpet av byggeperioden fra 2016 til 2019.
All energiproduksjon fører til naturinngrep. Hvor omfattende inngrepet blir ved bygging av vindkraftverk, er avhengig av hensynet myndighetene velger å ta til naturen når de bestemmer hvor turbinene skal stå.
Foto: Heiko Junge/NTB
Fugler og vindturbiner
Vindkraftverk er livsfarlige for fugler på trekk og lokalt hekkende arter hvis vindturbinene står langs trekkruter eller mellom hekke- og jaktområder. Under anleggsarbeidet kan sprengning, anleggsmaskiner og helikopter sperre for fuglene. Bildet er tatt på Smøla, der det er gjort forskning på hvordan ørn beveger seg blant vindturbinene.
Foto: Espen Lie Dahl
Flytende havvind
Hywind Tampen er et flytende havvindprosjekt som skal forsyne Snorre- og Gullfaks-feltene i Nordsjøen med strøm. For å stabilisere omfattende konstruksjoner på store havdyp bruker Equinor her betongteknologi. Dette er et eksempel på hvordan teknologi fra olje- og gassvirksomheten kan brukes til å utvikle fornybar energi. Men ifølge EUs kriterier er all fossil energi ekskludert fra å kalles grønn, også utbygging av havvind for å få ned utslippene fra sokkelen.
Foto: Pål Christensen/Stavanger Aftenblad
Bolt fra en vindturbin
«Vindturbiner og skog i tåke»
Kjølberget vindkraftverk, Våler kommune, Innlandet fylke.
Foto: Bård Løken/Anno Norsk skogmuseum
Bilder fra Odal vindkraftverk
Skjerm med ulike bilder fra Odal vindkraftverk.
3. Hydrogen
Hydrogen i Norge – en lang historie
I 1929 åpnet verdens største fabrikk for fremstilling av det vi i dag kaller grønt hydrogen på Vemork i Telemark. Hydrogen var en viktig innsatsfaktor i Norsk Hydros kunstgjødselproduksjon og ble fremstilt gjennom elektrolyse av vann. Fremgangsmåten betyr at vann spaltes i hydrogen og oksygen ved hjelp av store mengder elektrisk kraft.
Elektrolyse gjør det mulig å lage hydrogen uten at det slippes ut CO2. En annen og mye vanligere produksjonsmåte er basert på naturgass. Den går ut på at metangass gjøres om til hydrogen ved hjelp av varme og vanndamp. Prosessen gjør det mulig å lage billig hydrogen, men ulempen er at den frigjør store mengder CO2.
Klimakrisen gjør at interessen for elektrolytisk hydrogen øker. Selskapet Nel Hydrogen har gjennom flere år videreutviklet Norsk Hydros gamle elektrolyseteknologi med håp om at fornybar hydrogenproduksjon i fremtiden vil kunne konkurrere med hydrogen fra naturgass.
Elektrodeplate og membraner
Del av en elektrolysecelle fra 1960–70-tallet, utviklet av Norsk Hydro. Prosessen, som kalles elektrolyse, bruker store mengder elektrisitet for å dele vannmolekyler (H2O), og skaper to deler hydrogen (H) og én del oksygen (O) for hvert molekyl vann. Disse to gassene bobler opp langs hver sin side på den store runde elektrodeplaten og ledes bort i separate kanaler øverst på platene. De to oppsamlingskanalene har ulik størrelse.
Hydrogenfabrikken på Vemork
Da hydrogenfabrikken på Vemork stod ferdig i 1929, var dette den største i sitt slag i verden. Hydrogenet ble fremstilt gjennom vannelektrolyse og gjorde at Norsk Hydro også etter omleggingen til den tyske Haber-Bosch-metoden kunne produsere kunstgjødsel uten fossile innsatsfaktorer.
Fabrikken på Vemork er først og fremst berømt for biproduktet som hydrogenproduksjonen ga – tungtvann.
Foto: Ukjent/Norsk Industriarbeidermuseum
Elektrolyseanlegget på Vemork, 1930-tallet
Bildet viser en elektrolysør for hydrogenproduksjon i drift på Vemork. Elektrolysøren var satt sammen av 100 elektrolyseceller og kunne belastes med 500 volt likestrøm. Anlegget er slående likt det som ble satt i produksjon på Rjukan i 1987.
Foto: Ukjent/Norsk Industriarbeidermuseum
Grønt stål med grønt hydrogen
Det er vanskelig å tenke seg en verden uten stål. Årlig produseres det på verdensbasis nærmere 2000 millioner tonn råstål, noe som tilsvarer rundt 285 000 Eiffeltårn. Stålindustrien står for om lag 7 % av det totale CO2-utslippet i verden.
Stål produseres vanligvis ved at kull brukes som brensel i selve smelteprosessen og som reduksjonsmiddel for å fjerne uønsket oksygen. Bruk av hydrogen i stedet for kull som reduksjonsmiddel er derfor viktig i det grønne skiftet.
Elektrolyseanlegget på RJukan 2020-tallet
Dette anlegget ble satt i drift på Rjukan i 1987. Elektrolysøren er satt sammen av 230 celler. Hver celle består av en elektrodeplate plassert mellom to membraner. Når strømmen slås på, vil den elektrisk ledende vannløsningen som sirkulerer i anlegget, spaltes i hydrogen og oksygen: Hydrogengass stiger opp langs den negative elektroden, og oksygengass stiger opp langs den positive elektroden.
Skjermbilde av video.
4. Solkraft
En strålende framtid?
Energi fra sola, både som varme og lys, har formet kulturer og samfunn i årtusener. Sola har blitt ansett som en guddommelig kraft, og mennesker har benyttet solens bevegelser for å forstå vitenskapelige fenomener som tid og navigasjon.
Solenergi representerer en ren, lett tilgjengelig og uuttømmelig ressurs. Den kan utnyttes ved å produsere varme gjennom solfangere eller omdanne solenergi til elektrisitet ved hjelp av solcellepaneler. Når solenergi blir elektrisitet, omtales det som solkraft. Denne kraften kan produseres direkte gjennom solcellepaneler eller indirekte ved å konsentrere solens stråler for å frambringe varme.
De siste årene har energisituasjonen ført til enorme investeringer i solenergi over hele verden. Kina er det landet med størst utbygd kapasitet på solkraft i verden. I Europa har Tyskland kommet lengst. Innen 2030 ønsker norske myndigheter å 33-doble dagens solkraftproduksjon, fra et areal som tilsvarer 227 fotballbaner til et areal som like stort som 7500 fotballbaner med solcellepaneler.
Fotosyntesen - grunnlaget for livet på jorda
Sola er vår viktigste energikilde. Energien fra sollyset er opphavet til nesten alle andre energikilder på jorda, både fornybare og ikke-fornybare. Når planter bruker sollys, vann og karbondioksid til å lage druesukker og oksygen, kalles det fotosyntese. Fotosyntesen er en av naturens viktigste kjemiske prosesser.
Å fange solstrålene
Augustin Mouchot var en pioner innen solenergi på 1860-tallet. Han fryktet at kullet, som var så viktig for industrien, skulle ta slutt. På verdensutstillingen i Paris i 1878 stilte han ut en enorm parabolsk solfanger som kunne få vann til å koke, og dermed drive en dampmotor. Dampmotoren ga energien videre til en kjølemaskin som produserte isblokker. Forvandlingen av sol til is ga Mouchot en gullmedalje.
Faksimile: Le Monde Illustré, 19. oktober 1878, dessin de M. Fèrat
Forløper til dagens solfanger
I 1927 fortalte bladet Le Petit inventeur om Abel Pifre som videreførte arbeidet til Augustin Mouchot. Pifre demonstrerte blant annet hvordan en trykkpresse kunne drives av solenergi. Til tross for overskyet vær trykket maskinen 500 eksemplarer av en avis. Dagens solfangere er basert på samme teknologi: Man varmer opp vann ved å konsentrere solas stråler.
Faksimile: Le Petit inventeur, no. 50, 1927
Fjell skole i Drammen lagrer varme på «termos»
Store deler av dagens energiforbruk går til oppvarming av bygninger. Da Fjell skole ble modernisert i 2020, fikk den solfangere på taket til varme og solcellepaneler til strøm. Overskuddsvarmen fra solfangerne lagres i en såkalt geotermos under bakken og brukes når skolen trenger varme.
Foto: Miljøstiftelsen ZERO
Prinsippet bak geotermos
Illustrasjon: Edvard Solbakk Simonsen
Solkraftverk krever store arealer
Dette bildet er fra solcelleparken ved Hjolderup i Danmark. Den er Nord-Europas største, og leverer strøm til omkring 75 000 husstander. Landsbyen er omkranset av solcellepaneler som dekker et areal på 3400 mål eller ca. 500 fotballbaner. Siden solcellepaneler generelt kun kan utnytte omkring 20 % energien fra solen, trenger solcelleparkene store arealer.
Foto: Mads Claus Rasmussen/Ritzau Scanpix
Varmebatteri til matlaging
Denne bøtten er en prototype som kan lagre solenergi til matlaging på høye temperaturer. Et solcellepanel gir strøm til et varmeelement som får et salt i bøtten til å smelte. Bøtten isoleres for å bevare varmen. Når isoleringen fjernes, kan varmen som er lagret i saltet, gjenbrukes til steking eller koking. Bøtten er en del av et større Norad-prosjekt der NTNU og universiteter blant annet i Tanzania og Etiopia samarbeider om forskning på lagring av solvarme.
«Solsalt»
Solsalt, brukt i bøtten. Så lenge saltet smeltes eller størkner, holder temperaturen seg tilnærmet konstant rundt 220 °C. Solsalt er en blanding av saltene natriumnitrat og kaliumnitrat. Ulike varianter av solsalt brukes som varmebatterier i solkraftverk for å lagre overskuddsvarme.
«Solsalt»
Sør for Sahara bruker nesten 1 milliard mennesker ved eller trekull som brensel til matlaging.
Forbrenning av ved og trekull gir dårlig inneklima og helseskader. Ofte er brensel kostbart, og vedsanking kan flere steder føre til avskoging.
Ved å samle opp og lagre varmen fra solen kan man lage mat helt uten brensel. Det at solovner ikke er så utbredt, skyldes blant annet utfordringer med å lagre varmen.
Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU samarbeider med flere afrikanske univsersiteter og Norad om forskning på lagring av solvarme.
Denne bøtten er en prototyp på hvordan man kan lagre energi fra solen, og bruke den til matlaging når solen ikke skinner.
Solen skinner på et solcellepanel som gir strøm til et varmeelement i bøtten. Bøtten er fylt med solsalt.
Varmeelementet varmer opp solsaltet som smelter ved 220 0C. Bøtten isoleres for å bevare varmen fra saltet. Når man skal lage mat, fjerner man isolasjonen og bruker varmen til matlaging.
Flere land sør for Sahara forsker på ulike måter å lagre varme til matlaging.
Akkurat som batteri lager elektrisitet, fungerer solsaltet i bøtten som et batteri for å holde varme.
Ulike saltblandinger brukes også for å lagre varme i flere solkraftverk.
Et eksempel på dette er solkraftverket i Gemasolar i Spania.
I solkraftverket varmes saltet opp direkte opp av solen, som sentreres mot et tårn ved hjelp av linser eller speil.
Saltteknologien kan også brukes til å lagre varme fra andre varmekilder.
For eksempel forskes det på metoder som kan hjelpe oss med overskuddsvarme fra industrien.
Wafers – silisiumskiver til solcellepaneler
Solcellewafers produsert ved Scancell AS i Narvik i 2005. Wafere er de tynne silisiumskivene som solcellepanelene er bygget opp av. Dette er multikrystallinske wafere bygget opp av flere typer krystaller. Det vanligste i dag er monokrystallinske wafere, som består av kun én type krystaller. Disse har den høyeste virkningsgraden.
Silisiumingot produsert av NorSun i Årdal i 2023
En silisiumingot er en blokk av rent silisium. Silisium er et halvledende materiale som brukes i solceller og elektronikk. Ingot lages ved å smelte superren silisium, hovedsakelig fra kvarts. Dette krever høy varme.
Kina har inntatt rollen som verdens ledende silisiumprodusent, og framstilte ved inngangen til 2020-tallet 95 % av alle ingoter til solceller. De siste 5 % produseres hovedsakelig av NorSun i Årdal.
Wafere produsert av NorSun – Europas siste produsent?
Wafere sages fra silisiumingoten med en diamantsag. Dette er monokrystallinske wafere. De kommer fra én krystall og gir den høyeste virkningsgraden i solcellepaneler.
Fabrikken i Stor-Elvdal
Lørdag 8. mars 1986 skrev Hamar Arbeiderblad om fabrikken i Stor-Elvdal som var den eneste som produserte solcellepaneler i Skandinavia.
Norges første solcellefabrikk og Norges første solkraftverk
I 2022 ble også Stor-Elvdal den første norske kommunen til å få konsesjon til utbygging av solkraftverk i industriell skala i Norge. Solkraftverket skal være på 170 mål og skal levere 6,4 GWh i året. Dette tilsvarer forbruket til cirka 320 eneboliger.
Foto: Solgrid
Norskprodusert solcellepanel fra omkring 1985
Solenergi AS startet Norges første solcellefabrikk på Koppang i Stor-Elvdal i 1982. Solcellepanelene ble solgt til norske hytteeiere, og blant annet til kjøleskap brukt på flere sykehus i Tanzania. Solcellepaneler har siden hatt en rivende utvikling og blir stadig mer effektive. Fra 2024 skal alle nye statlige byggeprosjekter ha strøm fra solceller eller annen lokalprodusert energi.
5. Fossilt forbruk
Varene vi kjøper, har et fossilt avtrykk. Jo høyere forbruket er, desto større blir belastningen på klima og miljø. Hvis du legger varer for 500 kroner i handlevogna, bidrar turen til butikken med utslipp av rundt 20 kilo klimagasser. Dette tilsvarer en kjøretur på 100 kilometer i en bensinbil.
Forbruket i Norge doblet seg i årene mellom 1990 og 2020. Det førte ikke bare til økte klimagassutslipp her i landet, men også i landene vi kjøper varer fra. Nesten halvparten av klimagassutslippene som forbruket vårt skaper, skjer i andre land enn Norge.
6. Batterier
Mye av det elektriske utstyret vi omgir oss med i hverdagen, trenger batterier. Mobiltelefoner, høyttalere, PCer og bærbare lamper må lades opp fra strømnettet for å virke. Klimakrisen har bidratt til at batteriene har fått økt betydning. Blant annet muliggjør de overgangen til utslippsfrie elbiler.
Et batteri er en gruppe sammenkoblede galvaniske elementer hvor kjemisk energi omsettes til elektrisitet. Det finnes flere typer batterier. Primærbatteriene er for engangsbruk. Sekundærbatteriene er oppladbare. Disse kalles også akkumulatorer og består av flere parallell- eller seriekoblede celler.
Batteriteknologien er ikke ny. Alessandro Volta fant opp batteriet i 1799. På 1850-tallet kom oppladbare blyakkumulatorer. De første batteriene ble hovedsakelig anvendt til fysikkforsøk. Senere ble store akkumulatorer brukt til transformering av strøm. Fra mellomkrigstiden ble batteriet forbruksvare. Elektrisk utstyr kunne virke uten å være koblet til strømnettet.
Fra en batterifabrikk
A/S Bilmateriell i Trondheim produserte blant annet bilbatterier og akkumulatorer i 1956. Det var en av flere norske produsenter av batterier i etterkrigstiden.
Foto: Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Hellesens batterier
Wilhelm Hellesen fant i 1876 opp tørrelementet der elektrolytten er blandet med sagflis eller sand til en ikke-flytende masse. Han startet batterifabrikk som Marie Hellesen overtok i 1892 sammen med Valdemar Ludvigsen i København. Batteriene ble produsert under navnet Hellesens Enke & V. Ludvigsen. Den snerrende tigeren ble et kjent varemerke for batteriene. Designer var Gunnar Biilmann Petersen i 1939.
Resirkulering av batterier
Ansatte resirkulerer batterier fra elektriske kjøretøy på en fabrikk i Weinan i 2023. Kina er verdensledende innen batterigjenvinning.
Foto: VCG/VCG via Getty Images
*På grunn av begrensninger knyttet bruksrettigheter, kan vi ikke dele dette bildet på våre nettsider.
Celle til elbilbatteri
Batterier inneholder både sjeldne og miljøfarlige materialer, og gjenvinning er derfor avgjørende for en bærekraftig batteriproduksjon. En pilotfabrikk for batterigjenvinning, Hydrovolt, åpnet i Fredrikstad i mai 2022. Det er Europas største anlegg for resirkulering av batterier og er spesialisert på gjenvinning av elbilbatterier. Det arbeides med å erstatte grafitten i anoden med nano-silisium for å gjøre batteriet lettere med større kapasitet.
All steel alkaline battery type RA 9
Museets eldste elektriske bil, en Lohner-Porsche fra 1903, har batteri fra Britannia Batteries Limited som produserte alkaliske batterier, blant annet for biler. Batteriet er antakelig fra 1929.
Sønnak bilbatteri
Bensin- og dieselbiler trenger batteri for å starte. Batteriet er fra 2023.
Anker batterifabrikk
Fabrikken ble grunnlagt som Norsk Akkumulator Co i Oslo i 1928 og flyttet senere til Horten. Ankers hovedprodukt var blybatterier for bruk i biler, lommelykter og radioapparater. Anker ble i 1973 slått sammen med Sønnak og nedlagt i 1997.
Kopi av Ørsteds galvanometer
Den danske kjemikeren og fysikeren Hans Christian Ørsted var med på å grunnlegge fagfeltet elektrodynamikk. Galvanometeret bidro til dette.
Nife-akkumulator (oppladbart batteri)
Nikkeljern-batteriet, forkortet Nife, ble patentert av Thomas Alva Edison i 1901 og produsert av Edison Storage Battery Company i New York.
Birkelands kondensator
Akkumulatorrom
Hauen transformatorstasjon på Bøle mellom Skien og Porsgrunn har et eget akkumulatorrom for lagring av strøm. Strømmen ble overført hit fra Årlifoss kraftstasjon og fordelt til abonnentene i de to byene. Anlegget var eid av Skiensfjordens kommunale kraftselskap og ble satt i drift i 1915.
Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Teknisk Museum
Fysikkforsøk
Batterier og forskjellige typer galvaniske elementer har siden midten av 1800-tallet vært brukt til fysiske eksperimenter og demonstrasjoner ved universiteter og skoler over hele verden.
Batteri til elfly
Dette batteriet har sittet i elflyet Pipistrel Velis Electro. Få med deg historien om da flyet måtte nødlande under Arendalsuka i 2019 i søylen bak deg.
8. Karbonfangst og lagring
Når planter og dyr dør, begraves det organiske materialet lenger og lenger ned i jorda. Ved høy temperatur og trykk blir materialet gjennom millioner av år omdannet til olje og gass. Enorme mengder karbon lagres på denne måten i jordskorpen.
Ved forbrenning av fossile energikilder frigjøres klimagassen CO2. Mengden CO2 i atmosfæren er den viktigste årsaken til global temperaturøkning. For å kunne begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader må utslippene av klimagasser reduseres kraftig. Elektrifisering av transportsektoren og CO2-fangst fra industrien er derfor viktige tiltak. Felles for alle tiltakene er at de krever enorme investeringer og mye grønn energi. Men vi har ikke noe valg.
Myr- og permafrostområder på kloden lagrer også store mengder karbon. I Norge er 5 % av landarealet dekket av myr. Planter som dør i myra, synker ned i vannet og danner dype lag av torv, som derfor inneholder store mengder karbon. Samlet lagrer myrene i Norge karbon tilsvarende Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.
Karbonfangst
Mange industrielle prosesser slipper ut store mengder CO2. En metode for å fange CO2 fra røyken er å kjøle den ned og deretter føre den inn i en tank med flytende aminer. Aminer er molekyler som CO2 kan binde seg til. Aminløsningen transporteres videre til en ny tank der den varmes opp igjen slik at CO2-gassen frigjøres. CO2-gassen kan nå samles opp, komprimeres, lagres og transporteres til lagringsstedet.
Boreplugger fra testbrønnen i nærheten av Osebergfeltet vest for Bergen. De petroleumsførende lagene i Nordsjøen ligger 2000-3000 meter under havbunnen, periodene jura og kritt for 150-200 millioner år siden.
Gave fra Norsk Oljemuseum
CO2-fangstanlegg under bygging ved Norcems sementfabrikk i Brevik
Sementproduksjon er en av de største kildene til utslipp av CO2 til atmosfæren. Ved inngangen til 2020-tallet stod sementindustrien for nesten 5 % av verdens samlede CO2-utslipp. Men det er vanskelig å se for seg at verden slutter å bruke sement.
Norcem, som er Norges eneste sementprodusent, startet i 2021 byggingen av det som skal bli verdens første fullskala CO2-renseanlegg innenfor denne industrien. Anlegget skal bidra til at utslippene ved sementfabrikken i Brevik i Porsgrunn kommune i Telemark reduseres kraftig. Satsingen er en del av Langskip-prosjektet som ble igangsatt av den norske regjeringen i 2020.
Fluid Flow-eksperimentet/CO2-lagring under havbunnen
Denne intervall-filmen fra Norsk Oljemuseum i Stavanger viser hva som skjer når CO2 injiseres og beveger seg i en modell av havbunnen. Eksperimentet er utviklet ved Universitetet i Bergen og tar i virkeligheten 72 timer.
Havbunnen i Nordsjøen er i stor grad sedimentære bergarter. Disse bergartene inneholder mange steder porer med olje og gass. Over de sedimentære bergartene ligger det ofte tette takbergarter som hindrer olje og gass fra å piple opp til overflaten. Dette prinsippet kan også utnyttes til å lagre CO2.
Akkurat som i virkeligheten er modellen av havbunnen bygget opp med lag av ulike sandtyper. Kornstørrelsen i de ulike sandlagene avgjør hvor lett vann og CO2 flyter gjennom laget. Det blå fargestoffet i vannet endrer farge til gult når det kommer i kontakt med CO2. Selv om eksperimentet ikke er så stort, viser det at de samme fysiske prosessene skjer ved lagring av CO2 under havbunnen.
"Arter utryddes fra planeten vår i høyt tempo. Derfor er det helt nødvendig å ta vare på steder der det lever spesielt mange arter"
Animasjon på skjerm.
CO2-fangst direkte fra luft
For å nå klimamålene holder det ikke bare å kutte utslipp. Vi må også fjerne CO2 som allerede finnes i lufta. Bildet viser et pilotanlegg på taket til et avfallsforbrenningsanlegg i Hinwil i Sveits. Et tilsvarende anlegg er montert ved det geotermiske varmekraftverket Hellisheiði på Island. Her blir fanget CO₂ lagret i basaltstein under bakken.
De eksisterende teknologiske løsningene er svært kostbare, og CO2-fangst direkte fra luft bidrar foreløpig lite til å redusere mengden av klimagasser i atmosfæren.
Foto: Julia Dunlop/Climeworks
Langskipprosjektet
Langskip er et fullskala CO2-håndteringsprosjekt, lansert av regjeringen i 2020. Prosjektet består av CO2-fangst fra industrien, transport og lagring dypt under havbunnen på den norske sokkelen i Nordsjøen. Målsetningen i fremtiden er å kunne lagre 5 millioner tonn CO2 pr. år. I hovedsak er Langskip-prosjektet statlig finansiert.
Vertikalt snitt av myr ved Adalstjern i Horten
En myr vokser med opp til én millimeter i året. Det vil si at hvis en mur er 3 meter dyp, representerer den 3000 år med geologisk materiale, Ved å analysere pollen i de ulike lagene av prøver kan man finne ut hvilke planter som levde i de forskjellige tidsepokene.
Prøven er tatt ut av botaniker Helge Irgen Høeg, 13. september 2023.
9. Småkraftverk
Over hele landet er det ønsker om å bygge ut småkraftverk i mindre vassdrag. På grunn av strengt lovverk rundt blant annet vassdragsvern og damsikkerhet er det vanskelig å få tillatelse til å etablere nye småkraftverk fra Norges vassdrags- og energidirektorat.
Mikrokraftverk – installert effekt på under 100 kW. Et mikrokraftverk kan årlig dekke energibehovet til om lag 6 eneboliger.
Minikraftverk – installert effekt på mellom 100 kW og 1000 kW. Et minikraftverk med årsproduksjon på 1 GWh kan dekke energibehovet til 40 eneboliger.
Småkraftverk – installert effekt på mellom 1000 kW og 10 000 kW. Et småkraftverk med årsproduksjon på 6 GWh kan dekke energibehovet til drøyt 200 eneboliger.
Verksfossen minikraftverk
Kraftverket ved Hakadal jernverk i Nittedal kommune ble bygget i 1914, og det produserte strøm til driftsbygningene på jernverket. Francisturbinen utnytter et 10 m vannfall, og den hadde en årsproduksjon på 2 GWh. Et nyere minikraftverk rett ved siden av det gamle kraftverket ble tatt i bruk i 2002.
Foto: NTM/Håkon Bergseth
Foto: NTM/Håkon Bergseth
Foto: Håkon Bergseth/Norsk Teknisk Museum
Foto: NTM/Håkon Bergseth
Informasjonshefte
Informasjonshefte utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat i 1981.
10. Atomtitteskap
En sikker teknologi?
Hvis man sammenlikner dødstallene knyttet til produksjon av elektrisk kraft, kommer kjernekraft langt bedre ut enn elektrisitet laget av kull, olje eller vannkraft.
Kilde: Our World in Data
En sikker teknologi?
En teknologi blir aldri 100 % sikker. Uforutsette hendelser og menneskelige feil kan skape situasjoner som konstruktørene av et kjernekraftverk ikke har tatt høyde for. Kan du se hva som har skjedd med dette kjernekraftverket?
11. Fracking i Vaca Muerta
«Fracking» er en metode for å utvinne naturgass fra sedimentære bergarter, gjerne skifer. Metoden går ut på å bore horisontale brønner i skiferlagene, der vann, sand og kjemikalier sprøytes inn under høyt trykk slik at berggrunnen sprekker opp. Gjennom sprekkene, eller frakturene, frigjøres naturgass.
Metoden medfører svært store klimagassutslipp og øker faren for jordskjelv. Dessuten kan den føre til forurensning av jordsmonn og grunnvann. I mange land, blant andre Tyskland, Frankrike, Bulgaria og Sveits, er fracking forbudt.
Til tross for en restriktiv holdning til metoden i Europa har flere europeiske selskaper engasjert seg i fracking andre steder i verden. Blant dem er det norske energiselskapet Equinor som siden 2017 har drevet et frackinganlegg i Vaca Muerta i Argentina. Skifergassforekomsten som Vaca Muerta er en del av, er blant de største i verden.
Vann fra Neuquen-elva i Patagonia
Denne flasken inneholder vann fra Neuquén-elva i Patagonia i Argentina. Hver måned bruker oljeselskapene over 100 millioner liter vann fra elva til sin fracking-virksomhet. Befolkningen i området klager over at vannet er blitt forurenset og har i flere omganger aksjonert mot selskapene.
Takk til Cristian Ariel Peña
Loma Campana i Patagonia, Argentina
Rørledningene som transporterer vann kalles «Anacondas». Ledningene er spredt over hele Vaca Muerta-feltet og frakter vann fra elver og innsjøer.
Foto: Martín Álvarez Mullally/Observatorio Petrolero Sur
12. Bygge ned og rydde opp
I Norge har fire atomreaktorer vært i drift, tre på Kjeller og én i Halden. Alle er nå stengt. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) skal rydde opp etter atomvirksomheten. Etaten skal også finne løsninger for hvordan avfallet skal håndteres. I 2050 skal områdene være renset for spor av nukleær aktivitet. Arbeidet er beregnet til å koste rundt 7 milliarder kroner, men mye er usikkert i dette regnestykket.
«Dekommisjonering» av anleggene betyr at radioaktive kilder fjernes, utstyr demonteres, og bygninger rives. Radioaktivt materiale overføres til et godkjent lager.
Det er ikke store mengder brukt atombrensel i Norge. Atomreaktorene har vært benyttet til forskning og skapt mindre avfall enn strømproduserende reaktorer. Men selv om mengden er liten, er det komplisert å finne riktige løsninger for lagring. I tillegg til brukt reaktorbrensel skal NND håndtere radioaktivt avfall fra medisin, forskning, forsvar og industri.
Veien ned
Et stopp på den fem kilometer lange veien ned til bunnen av deponiet.
Foto: Marit Kolberg
Stavbrønn
Seismologer i arbeid
Angélique Marck og Sara Resaei plasserer måleutstyr i en kjeller. Et mulig avfallsdeponi skal ikke være utsatt for jordskjelv.
Foto: IFE
Varselskilt for sone 1
Strålevernskontrollert område med laveste risiko for kontaminering (urenhet) og stråling.
Gitt av IFE Halden
13. Lagring for evigheten
Finland bygger et permanent lager for høyradioaktivt atomavfall ved kraftverket Olkiluoto. Her skal 6000 tonn uran oppbevares i 100 000 år.
Lagringsmetoden er utviklet i Sverige og kalles KBS-3 (kärnbränslesäkerhet). Hensikten er at avfallet skal skjermes fra omgivelsene så lenge det er radioaktivt.
Ved hjelp av KBS-3 skal lagring av avfall skje på denne måten: Avfallet oppbevares midlertidig på et beskyttet sted i cirka 30 år. Deretter blir det plassert inn i en kapsel av støpejern og kobber. Kapslene legges i et lag med bentonitt-leire (av vulkansk aske) nede i en 500 meter dyp fjellsjakt. Når lageret er fullt, blir inngangen forseglet. Etter omtrent 100 000 år skal radioaktiviteten til avfallet ha falt til samme nivå som uran i naturen har.
Tunnelsystemet
Filmen viser en modell av det finske deponiet, der det skal befinne seg nesten 500 meter ned i fjellet. Tunnelene strekker seg utover i greiner og videre i mindre brønner. I brønnene skal kobberkapslene med radioaktivt avfall settes ned, og de skal bli der – fram til en tid og en verden vi ikke vet noe om.
Veien ned
Et stopp på den fem kilometer lange veien ned til bunnen av deponiet.
Foto: Marit Kolberg
Seismologer i arbeid
Angélique Marck og Sara Resaei plasserer måleutstyr i en kjeller. Et mulig avfallsdeponi skal ikke være utsatt for jordskjelv.
Foto: IFE
14. Speakers corner
Hva skal til for å løse energikrisen som verden står overfor?
- Terje Aasland, Energiminister (AP) 1.30
- Gina Gylver, leder Natur og Ungdom 1.10
- Bård Vegard Solhjell, leder i Norad 1.20
- Mina Adampour, leser dikt fra «Naturen» 0.30
Er du engasjert i temaet?
Kontakt museet om du vil ytre deg om dette.
15. Nye løsninger i gamle patenter
Denne rotasjonsmotoren vakte oppsikt da den ble patentert av Finn Jernæs i kristiansand i 1964. En liten og bensingjerrig motor kunne være et alternativ til datidens bilmotorer. Dessverre slo ikke oppfinnelsen an i en tid da store motorer i digre bilder solgte bedre enn små og bensinforbruk var ikke noe problem. Snarere tvert om; mange var interessert i at det skulle selges mer bensin.
Jernæs rotasjonsmotor
De siste årene har interessen for rotasjonsmotorer økt fordi de kan egne seg godt i bilder og tyngre kjøretøy i en overgangstid. De veier mindre, tar mindre plass og bruker lite drivstoff. Utslippene blir lave, og den kan egne seg som hjelpemotorer i kombinasjon med elektriske motorer. Kan Jernæs-motoren bli aktuell igjen, eller er tiden ute for alle typer forbrenningsmotorer?
16. Et pågående menneskerettighetsbrudd
Norges vassdrags- og energidirektorat ga i 2010 konsesjon til Roan og Storheia vindkraftverk. Kraftverkene skulle bygges i distriktet der Sør-Fosen og Nord-Fosen sijte har sin reindrift. Reineierne gjorde det klart at utbyggingen krenker deres rettigheter.
Selv om saken ble lagt fram for domstolene, fikk Fosen Vind DA tillatelse til å starte byggingen. Vindkraftverkene sto ferdig i 2019 og 2020.
I oktober 2021 kom Høyesterett enstemmig fram til at reineiernes rettigheter var krenket.
Driften av vindkraftverkene fortsatte.
500 dager etter Høyesteretts avgjørelse aksjonerte samiske ungdommer ved å innta resepsjonen til Olje- og energidepartementet. De ble fjernet med makt av politiet, men de kom tilbake og sperret inngangen til flere departementer.
I mars 2023 innrømmet statsminister Jonas Gahr Støre at vindkraftanleggenes drift på Fosen var et pågående menneskerettighetsbrudd.
Mekling mellom Fosen-samene, staten og vindkraftutbyggerne førte i desember 2023 til en avtale med Sør-Fosen sijte. En måned senere kom Nord-Fosen sijte med kraftig kritikk av meklingene. Den opplevde ingen virkelig innflytelse.
Flere år etter at Høyesterett avsa sin dom, er vindkraftverkene fremdeles i drift.
Utenfor vanlig vinterbeite
En reinflokk som ikke lenger trekker til vinterbeite i Roan. Sør-samene samler rein på grensa mellom Osen og Namsos.
Foto: Frank Lervik
Fjernet fra stedet
Aksjonistene som sperret departementer ble fjernet med makt av politiet.
Foto: Amanda Iversen Orlich
Aksjoner
Alle demonstrasjonene knyttet seg til Land Back, en internasjonal bevegelse som jobber aktivt med urfolks rettigheter til å praktisere sin kultur på tilhørende landområder.
Foto: Håkon Bergseth/Norsk Teknisk Museum
Skumring i regjeringskvartalet
I flere dager ble inngangen til Olje- og energidepartementet sperret.
Foto: Thor Due
18. Elektrifisering av flytrafikken
Med store avstander på Vestlandet og i Nord-Norge er fly en viktig del av infrastrukturen. Det norske kortbanenettet er godt egnet for elektrifisering. Flytiden er ofte under en time, og flyene er relativt små. Selskaper som flyr disse rutene, har som mål å sette inn de første elektriske flyene mot slutten av 2020-tallet.
For større fly og lengre flytid er elektrifisering mindre aktuelt. For slike flyvninger arbeides det med å utvikle erstatninger for fossile drivstoffer. En mulighet er å bruke såkalt bioparafin som lages av skogsavfall. Også hybridløsninger som kombinerer flere ulike energikilder, kan bidra til å redusere luftfartens klimaavtrykk.
Det første elektriske flyet i Norge
Alpha Electro G2 med Dag Falk-Petersen som pilot.
Foto: Avinor
Tecnam P-Volt
Den første typen elfly som etter planen skal settes inn i det norske kortbanenettet.
Foto: Tecnam
Loggbok fra en nødlanding
Loggbok fra nødlandingen til Dag Falk-Petersen i et tjern utenfor Arendal i august 2019. Toseters-flyet Alpha Electro G2 var det første elektriske flyet i Norge.
Dag Falk-Petersen
Dag Falk-Petersen satt ved spakene da Norges første elektriske fly nødlandet i et tjern utenfor Arendal i august 2019.
20. Kampen om havbunnen
På havbunnen finnes store mengder mineraler og grunnstoffer som er viktige for gjennomføringen av det grønne skiftet. Oljedirektoratet anslår at det blant annet finnes 38 millioner tonn kobber, 45 millioner tonn sink og 2 tonn gull bare på den norske kontinentalsokkelen. Imidlertid er kostnadene med å utvinne disse mineralene enorme, og mange av forekomstene ligger i svært sårbare havområder.
Mange land posisjonerer seg for å delta i kampen om ressursene på havbunnen.
Modell av Geir Christiansen
22. Sollampen til Christerness
Sollampen til Christerness
Christerness Eugen Kilua (f. 2006) bor sammen med mor, far og storebror på en liten gård i landsbyen Luale i Ulugurufjellene i Tanzania. Landsbyen er uten strøm, og om kvelden blir det tidlig mørkt. I 2022 kjøpte moren til Christerness en liten gul solcelle-lampe på markedet.
"Hun kjøpte den slik at jeg kunne lese og gjøre andre ting hjemme," sier Christerness. Hortensia bruker sollampen når hun lager mat til familien og tar seg av dyrene.
Sollampen til Christerness
Christerness er litt redd for å gå ut alene i mørket. Stiene er bratte og blir veldig glatte i regntiden. Etter at hun fikk solcellelampen, har ting endret seg. "Vi kan være ute lenger og bruke lyset når vi går hjem." Om kveldene kan Christerness og vennene hennes spille kort i lyset fra den gule lampen.
Siden 1970 har Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid, støttet Tanzanias innsats for å gi folk tilgang til strøm, spesielt fra vannkraft. Statistikkbyråene i Tanzania og Norge samarbeidet om en undersøkelse i 2022 som viser at nesten halvparten av Tanzanias husholdninger er tilkoblet strømnettet. På landsbygda er solcellelamper fortsatt mye brukt.
Foto: Lars Kåre Grimsby
23. Boccia kule
På havbunnen finnes store mengder mineraler og grunnstoffer som er viktige for gjennomføringen av det grønne skiftet. Oljedirektoratet anslår at det blant annet finnes 38 millioner tonn kobber, 45 millioner tonn sink og 2 tonn gull bare på den norske kontinentalsokkelen. Imidlertid er kostnadene med å utvinne disse mineralene enorme, og mange av forekomstene ligger i svært sårbare havområder.
Mange land posisjonerer seg for å delta i kampen om ressursene på havbunnen.
Bocciakule i matavfallet
Denne bocciakula satte seg fast i kvernen på avfallshåndteringsanlegget som vises på filmen. Det tok to dager å få anlegget i gang igjen.
Riktig sortering av avfallet er viktig!
Den Magiske Fabrikken
Tekst i video:
"Hvor havner matavfallet ditt?
Video fra søplemottaket ved Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg". Hit kommer matavfall (de grønne posene) fra store deler av Østlandet.
Etter å ha blitt kvernet opp, blir matavfallet blandet med husdyrgjødsel fra Vestfold. Fra denne blandngen utvinnes biogass, biogjødsel og grønn CO2.
2,5 kg matavfall gir for eksempel biogass nok til at en buss kan kjøre 1 km."
24. Samskaping med Lindeberg skole
De 20 elevene i 6a ved Lindeberg skole fikk våren 2023 spørsmålet: «Hvor får du energi fra?» Disse bildene er deres svar. Bildene er laget ved hjelp av Playground AI.
De små tekstene er søkeordene som elevene har brukt til å generere bildene.
"lushill style a dandelion on a beach with fresh water"
"a girl is sitting at the ocean and the sun going down"
"foodmade style food fruit AR"
"foodmade style a sun in the morning orange round the sun shines on a solar panel on the roof of a"
"sunset with a woman eating and sleeping while drinking water with a cat centered symmetry paint"
"foss"
"Water energy water mill"
"A man seeing an apple tree"
"pltn style a sun water waterfall plantes grass cute big circular reflective eyes pixar render"
"pltn style tiny waterfall with cats playing in the waterfall realism eating food cute big circular"
25. Biogass
Smått er godt
Den norske gründerbedriften N2 Applied har siden 2010 arbeidet med utvikling av teknologi som kan gjøre hvert enkelt gårdsbruk selvforsynt med plantenæring. I stedet for å kjøpe fossilt framstilt kunstgjødsel av de store internasjonale produsentene skal bonden – ved hjelp av fornybar energi og ressurser som allerede finnes på gården – settes i stand til selv å produsere gjødsel med høy næringsverdi på en miljøvennlig måte. Teknologien som benyttes, er inspirert av Kristian Birkelands lysbueprosess fra begynnelsen av 1900-tallet.
Tomater i dieselolje
Tomater fra i Almeria i Spania smaker godt, men de etterlater et stort fossilt avtrykk. Til dyrkingen går det med fossile innsatsfaktorer i form av kunstgjødsel, sprøytemidler og plastemballasje. I tillegg trengs det fossilt brensel til oppvarming av drivhus og til transport til markeder i Norge og andre europeiske land. Beregninger viser at det fossile bidraget som går med til dyrking av 1 kg tomater, tilsvarer 6,5 dl ren diesel.
Kilde: Smil 2022
Plasmagenerator
Den utstilte generatoren konverterer elektrisk energi til plasma.
Neo
Glasset inneholder gjødsel produsert av N2 Applied. Produktet kalles NEO, som står for Nitrogen Enriched Organic fertilizer.
26. Kjøp og salg av strøm
Siden elektrisitet ikke kan lagres, er det viktig at produksjon og salg av strøm koordineres. Den første såkalte samkjøringen mellom elektrisitetsverkene i Øst-Norge startet i 1932.
Stortingets deregulering av kraftmarkedet i 1991 førte til etableringen av den norsk-svenske kraftbørsen Nord Pool i 1996. I 2023 var 15 europeiske land koblet sammen i denne børsen. Nord Pool er nå modell for andre kraftbørser i verden.
Til forskjell fra tidligere omsetning av energi blir omsetningen på kraftbørsen styrt av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Systemet sørger for stabil og effektiv utnyttelse av energiressursene, men det bidrar til at strømprisene varierer fra time til time.
Etter utbruddet av krigen i Ukraina vinteren 2022 ønsket Europa å gjøre seg uavhengig av russisk gass. Etterspørselen etter norsk gass økte, og prisene steg. Da det ble behov for å importere elektrisk strøm til Norge fra Europa høsten 2022, var denne blant annet produsert med dyr norsk gass. Prisen som norske strømkunder måtte betale, ble derfor rekordhøy.
Den norske samkjøringen på Smestad, 1934
Foto: Oslo byarkiv/Digitaltmuseum
Nord Pool-samarbeidet i Europa
Personsøker
Personsøkeren tilhørte IT-sjefen i Nord Pool på 1990-tallet, Tor Åge Halvorsen. Litt etter kl. 12.00 hver dag fikk han opp morgendagens strømpris på personsøkeren. Meldingen fungerte også som bekreftelse på at kraftbørsen hadde beregnet og publisert prisen den dagen.
I dag er det algoritmen Eufemia som beregner kraftprisene. Eufemia starter hver dag å regne kl. 12.30, og kl. 12.47 er morgendagens timepris (spotpris) klar. (63)
27. Det enkleste er ofte det beste
Isolasjon
Et viktig tiltak for å redusere energiforbruket i Norge er god og riktig isolasjon av bygg. God isolasjon begrenser varmetransporten mellom varm og kald side. Den såkalte U-verdien angir hvor godt et materiale isolerer. Jo lavere U-verdi, desto bedre er isolasjonsevnen til for eksempel et vindu. Moderne isolasjonsmaterialer gjør det mulig å begrense varmetapet til omgivelsene uten at vegger og vinduer blir for tykke.
Hvis alle eneboliger bygget i perioden fra 1960 til 1980 i Norge hadde vært isolert etter dagens standard, ville det tilsvart over fire årsproduksjoner av elektrisk energi i Alta vannkraftverk.
Trær tar opp og binder CO2 fra lufta. Ved å bygge i limtre eller av massivtre kan huset både isoleres godt og fungere som CO2-lager. Gjenbruk av bygnings-materialer spiller også en rolle i det totale energibildet. Nybygg og større rehabiliteringer miljøsertifiseres gjennom den internasjonale sertifiseringsordningen BREEAM.
Powerhouse Brattørkaia i Trondheim
Kontorbygget, tegnet av arkitektkontoret Snøhetta, stod ferdig i 2019. Bygget produserer mer energi enn det selv forbruker, inklusive bygging og drift av bygget. Overskuddsenergien forsyner nærliggende bygninger med energi.
Foto: Ivar Kvaal
Mjøstårnet i Brumunddal
Mjøstårnet i Brumunddal var, da det stod ferdig i 2019, verdens høyeste trehus. Bygget er 85 meter høyt, og er reist med limtre og massivtrekonstruksjoner.
Foto: Ricardo Foto
Blåseisolering av kaldloft
Blåseisolering av kaldloft er en effektiv måte for å isolere/etterisolere boligen. Fordelen med blåseisolering i forhold til tradisjonell isolering er at hulrommet dekkes helt uten skjøter og tilpasninger. I veggen ved det store vannhjulet i utstillingen er det brukt blåseisolering som brannhemmer.
Foto: Isobygg AS
Nullutslippshus på Gløshaugen i Trondheim
Nullutslippshus på Gløshaugen i Trondheim ved ZEB Living Laboratory (NTNU), tatt i bruk 2015. I et nullutslippshus skal årlig netto energiforbruk eller utslipp være lik null. Ekstra energibehov kommer fra solceller eller andre grønne energikilder.
Foto: Ole Tolstad, NTNU
28. Flommen i Pakistan
29. august 2022 ble det erklært unntakstilstand Pakistan. Flommen skyldtes en kraftig monsun kombinert med hetebølger og vann fra smeltende breer, en følge av klimaendringer.
Minst 1700 mennesker mistet livet og, 20 millioner mistet hjemmene sine. Avlinger ble ødelagt, broer kollapset, og det ble vanskelig å få inn nødhjelp.
Vifte
Annam Chaudhry har gitt denne viften til Teknisk museum og forklarer:
"Viften er en påminnelse om klimaendringer. Bibi Mohammad, født 1914 i Gurdaspur i India, brukte viften til å kjøle seg ned i varmen. I 2003 var det hetebølge i Europa, og Shaukat Ara, Bibis svigerdatter, ga viften videre til sin sønn, Hasan Mushtaq, som skulle til Frankrike for å studere."
Annam Chaudhry
Annam Chaudry er klimaaktivist med master i ledelse og geopolitikk i arktiske strøk. Hun er oppvokst i Oslo med røtter i Pakistan, et land hun jevnlig besøker. På filmen forteller hun om sitt engasjement for klima i Norge, Pakistan og resten av verden.
Filmen varer i 2 m 34 s
29. Fossil fremtid
Konsekvensutredning og høringsuttalelser for Wisting Wisting er et olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel i Barentshavet. Her ble det funnet olje i 2013. Feltet er planlagt å produsere om lag 500 mill. oljefat og en liten andel gass. Det er beregnet at forbrenning av feltets olje vil føre til utslipp av 200 millioner tonn CO2.
Konsekvensutredning og høringsuttalelser for Wisting
Wisting er et olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel i Barentshavet. Her ble det funnet olje i 2013. Feltet er planlagt å produsere om lag 500 millioner oljefat og en liten andel gass. Det er beregnet at forbrenning av feltets olje vil føre til utslipp av 200 millioner tonn CO2.
Wisting ligger 300 km nord for Finnmarkskysten, sørøst for Bjørnøya. Settes det i drift, vil det trolig bli verdens nordligste oljefelt.
Når skal vi stoppe?
Kilde: Wisting field/Equinor
