Torleif Lindtveit

Nekrolog

Sivilingeniør og museumsdirektør Torleif Lindtveit er død. Hans navn vil for alltid være knyttet til Norsk Teknisk Museum, der han var direktør i 26 år, fra 1967 til 1993.

  • Torleif Lindtveit (1931–2019)

  • Torleif Lindtveit (1931–2019)

  • Levende formidling: Torleif Lindtveit og Jan Wiig demonstrerer varmluftsballong (1969).

  • En ekte månestein skapte besøksrekord i 1970. Lindtveit til høyre.

  • Månefeberen fortsatte med en ekte Apollo-kapsel (Apollo 10) utstilt på Universitetsplassen i 1970. Lindtveit og Teknisk museum var naturligvis på plass.

  • Lindtveit bak rattet på Norges første bil, med familie oppkledd for fjernsysnopptak (1971),

  • Henry Ford III besøker Oslo, og blir kjørt i Teknisk museums T-Ford – selvsagt med direktør Lindtveit bak rattet (1972).

  • Direktør Lindtveit og de ansatte ved Teknisk museum foran den staselige trappen i museumsbygget på Helsfyr (1973).

  • Generasjonsskifte: Konservator Edvard Farner blir takket av etter 45 år ved museet (1973).

  • Lindtveit videreførte Teknisk museums tidlige industridokumentasjonsarbeid og fikk løftet feltet "Tekniske og industrielle kultminner" inn i det nasjonale kulturminnevernet. Her er han på befaring ved Soot-kanalen.

  • Overrekkelse av klenodier fra norsk teknologi og industri var vanlige seremonier for museumsdirektøren. Her er det den første Brøyt-gravemaskinen som overrekkes (1975).

  • Mange husker museet på Helsfyr som stort og innholdsrikt, men i virkeligheten var det temmelig lite og trangt. Lindtveit jobbet systematisk fra tidlig på 1970-tallet for å skaffe museet et mer egnet bygg. Her i et oppslag i Arbeiderbladet. (Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv, 1977)

  • Norsk Teknisk Museum var i mange år arena for konkurransen Unge Forskere, som hadde en høy profil. Her ankommer statsminister Odvar Norli museet for å overrekke førstepremiene (1977).

  • Øktodden mølle var et av de mange teknisk industrielle kulturminner Lindtveit selv dokumenterte (1980).

  • Arbeidet for å skaffe museet et nytt bygg lyktes, og detaljplanleggingen av praktbygget på Kjelsås skjøt fart på 1980-tallet. Bygget sto ferdig i 1986. Lindtveit og Hans Otto Pramm (1984).

  • Museets 75-årsjubileum ble feiret i nytt praktbygg på Kjelsås, som gradvis ble fyllt med nye utstillinger, vitensenteret Teknoteket og Norsk Telemuseum. Her kommer Kong Olav til jubieumsfeiringen, med Lindtveit og styreleder Erik Tandberg i bakgrunnen (1989).

  • Julekort fra 1990 med museets A-ford og direktøren og merarbeider Bjørn Winter Larsen, og en av museets bilkyndige, Jan Tolfby, på lasteplanet (1990).

  • Lindtveits 60-årsdag ble markert må museet. Konservator Jan Wiig holder tale (1991).

  • "Dra på brekket": Museets økonomi var meget anstrengt i 1991. Dir. Lindtveit og Morten Tranøy trekker i bremsen for å illustrere fenne vanskelige situasjonen (1991).

  • Åpning av utstillingen La kraftverkene leve (1992).

  • Den siste utstillingen Lindtveit og Jan Wiig produserte på Teknisk museum var «Skogen som ressurs» – som fortsatt er blant museets faste utstillinger (1998).

  • Torleif Lindtveit gikk av som direktør i 1993, men fortsatte som konservator og hadde full arbeidsdag ved museet helt til han fylte 70. Her takkes han av av styreleder Svein Sundsbø og direktør Gunnar Nerheim (2001).

  • Lindtveit fortsatte sin innsats for Teknisk museum, bl.a. som frivillig i museets Venneforening. Her formidler han bilhistorie i museets utstilling på Venneforeningens familiedag (2008).

  • Torleif Lindteit deltok aktivt ved feiringen av museets 100-årsjubileum i 2014, bl.a. ved å kjøre først i bilparaden fra Rådhuset til Kjelsås i sin hvite NSU 1913-modell (2014).

Torleif Lindtveits visjoner og utrettelige innsats var avgjørende for at museet fikk sitt praktbygg på Kjelsås i 1986. Men han var ikke bare Teknisk museums mann: Han var fødselshjelper, støttespiller og rådgiver for en rekke av landets spesialmuseer på teknikkens og industriens områder. Han la ned et stort og sentralt arbeid med kartlegging av tekniske og industrielle kulturminner, som ledet til etableringen av de første industrimuseumsanleggene under Riksantikvarens ansvarsområde.

Lindtveit var også en internasjonalt respektert og anerkjent museumsfagmann, bl.a. som leder av den internasjonale museumsorganisasjon ICOMs komite for tekniske museer, CIMUSET, fra 1989 til 1995, og som aktiv i den internasjonale komiteen for bevaring av tekniske kulturminner, TICCIH.

Han var opptatt av museets rolle som utdanningsinstitusjon, bl.a. gjennom sitt engasjement for oppstarten av Unge Forskere, og etableringen av Vitensenterbevegelsen i Norge med Teknoteket – dagens Oslo Vitensenter på Teknisk museum.

Torleif Lindvteit fikk Kongens Fortjenestemedalje i gull i 2001, og NIF/Teknas hederstegn i 1997.

Norsk Teknisk Museum vil minnes Torleif Lindtveit som en institusjonsbygger, en dyktig og respektert fagmann med svært bredt kunnskaps- og interessefelt, en levende og leken formidler og et varmt og klokt menneske som evnet å få folk med ulike fagbakgrunner og spesialinteresser til å jobbe sammen. Han hadde et sterkt sosialt engasjement, og interesse og omsorg for sine medarbeidere og kolleger.

Som direktør var han oftere å se i kjeledress enn med slips og dress. Under den krevende flyttingen av museet fra Helsfyr til Kjelsås sto han i første rekke da alle hender trengtes i sjauing og rydding. Han var levende interessert i teknikken, og kunne mekke og kjøre en veteranbil like mye som å skrive bøker om dem. Han kunne montere en dampsag og lage utstilling om den. Han var sivilingeniør fra NTH og forsker på SI før han ble museumsleder, men snakket vel så begeistret om sin praksis fra verkstedet på Pusnes ved sin hjemby Arendal.

For Torleif Lindtveit var teknikk en livslang interesse, og Teknisk museum mer enn en arbeidsplass. Han fortsatte som frivillig i museets venneforening etter at han gikk av ved fylte 70 år, og var å se på museets familiedager som formidler i dialog med nye generasjoner av unge besøkende.  Han deltok aktivt i markeringen av museets 100-årsjubileum i 2014, både som kilde for forfatterne av museets jubileumsbok, og som hedersgjest ved flere arrangementer i jubileumsåret. Best trivdes han kanskje i sin hvite NSU 1913-modell, forrest i veteranbilparaden fra Rådhusplassen og opp til museet på Kjelsås, som står som et monument etter Torleif Lindtveit.

På vegne av medarbeidere og kolleger ved Norsk Teknisk Museum,

Frode Meinich
Dag Andreassen
Ketil Gjølme Andersen
Anne Marit Karlsen
Relsen Larsen
 


Kontakt oss

Norsk Teknisk Museum
Kjelsåsveien 143
0491 Oslo

Tlf: 22 79 60 00
Org. nr.: 979676832

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Eller fyll ut kontaktskjema

Skole og barnehage:
Epost (kontaktskjema)
Tlf: 22 79 60 60
Telefontid: Tir–fre kl. 13.15–15

 

Samarbeid

Venneforeningen

Museumsnettverkene

Samarbeidspartnere:

 

      

Nyhetsbrev

Ja, takk!

Vennligst aktiver javascript for å kunne sende dette skjemaet