Forskning og utvikling
FORSKNINGSPROSJEKTER
Museets forskning er hovedsakelig innenfor hovedfeltene teknologi, industrihistorie, naturvitenskap og medisin, i tillegg til museologi, konservering, pedagogikk og fotohistorie. Det forskes på flere måter; med utgangspunkt i samlingene, rettet mot utvikling av nye utstillinger, eller i samspill med andre samfunnsaktører og institusjoner. De ansatte deltar i forskningsprosjekter og har representert museet på nasjonale og internasjonale forskerkonferanser.
Forskningsprosjektet «Museenes kunnskapstopografi» (2018 – 2020) ledes av Teknisk museum og utføres i samarbeid med Østfoldmuseene. Prosjektet involverer også tre svenske museer: Malmø museer, Gøteborg Stadsmuseum og Tekniska Museet. Prosjektet bygger videre på Tingenes metode (2015-2018), museets metodeutvikling i LAB samt forskning på publikumsinvolvering. Mål er å bidra til museumsutvikling ved å etablere et forskningsbasert språk og praksiser for kunnskapsgenererende prosesser i museer i forbindelse med etablering eller fornyelse av basisutstillinger. Resultatene av prosjektet vil kunne bidra til å styrke museenes samfunnsrolle og posisjon som forsknings- og kunnskapsinstitusjoner, på museenes egne premisser. Prosjektet er støttet av Kulturrådets museumsutviklingsprogram Forskning i museer.
I årene mellom 1941 og 1945 ble om lag 140.000 mennesker fra hele det tyskokkuperte området tvangssendt til Norge for å arbeide. Sett i forhold til folketallet var Norge trolig det europeiske landet som mottok den største kontingenten tvangsrekruttert arbeidskraft. Med utgangspunkt i utstillingen Grossraum som ble vist på Teknisk museum fra 2017-2019 fokusere forskningsprosjektet på den nazistiske byggeorganisasjonen Organisation Todt (OT) som stod bak mange av de største byggeprosjektene i Det Tredje Riket. Prosjektet vil særlig ta for seg byggingen av Hitlers såkalte Polarjernbane mellom Mo i Rana og Kirkenes der omlag 26.000 sovjetiske krigsfanger var satt i arbeid.
Forskningsprosjektet «Norske stoffer – design og industrihistorie» tar for seg den store og landsomfattende tekstilindustrien som strekker seg over mer enn hundre år fra starten omkring 1850 til nedleggelsene på slutten av 1900-tallet. Hva ble produsert på fabrikkene? Hvem var designerne, og hvordan ble stoffene markedsført og spredt? Bokprosjektet bygger på samlinger i museer og arkiver som i liten grad har vært diskutert. Prosjektet leder også til publiseringer som artikkelen om norske skibukser, en nyvinning for 1930-tallets sportskvinner og seminarinnlegget «French Connections within Oslo Fashion Production in the 1930s» på konferansen «Labor in the Creative Industries» ved Oslo Met i juni 2019. Prosjektet fortsetter i 2020.
Bevaring og konservering av plastgjenstander er et relativt ungt og lite utviklet fagfelt som fremdeles har mange grunnleggende utfordringer, særlig knyttet til aktiv konservering. Prosjektet “Redusert aldring og aktiv konservering av plastgjenstander i museer og samlinger” (Rapmus) har som hovedmål er å arbeide frem nye konserveringsmetoder og strategier for plastgjenstander gjennom samarbeid mellom plastindustrien, gjenstandskonservatorer og samlingsforvaltere. I prosessen får Teknisk museum økt kunnskap om egen samling og hvordan den best kan forvaltes for fremtiden. Teknisk museum er ett av flere museer som deltar i prosjektet som ledes av Vestfoldmuseene og støttes av Oslofjordfondet. Prosjektet avsluttes i 2021.
Museets Lohner-Porsche (NTM 01310) er en av de første elektriske bilene som kom til Norge. Den ble konstruert av Ferdinand Porsche ved Jacob Lohner & Co’s vognfabrikk i Wien rundt 1905. I 2019 har museet gjennomført et forprosjekt på bilen, med økonomisk støtte fra Autozentrum Sport AS, Porsche Norge. Forprosjektet har innbefattet tekniske undersøkelser og tilstandsvurderinger, samtidig som det har blitt forsøkt å finne ut mer om bilens historie. Målet har vært å legge grunnlag for et større hovedprosjekt med en plan for videre konservering og restaurering. Forprosjektet har vært et viktig skritt på veien mot å kunne bevare bilen for ettertiden og formidle dens fascinerende historie gjennom utstilling og publikasjoner.
DOKTORGRADSSTUDIER
phd-prosjekt ved School of Philosophy, Religion and History of Science, University of Leeds – Naturalizing the nation: Physical anthropology in Greece, 1880s–1950s
Prosjektet undersøker hvordan antropologisk forskning har bygget på og bidratt til forestillinger om gresk identitet. Sammenkoblingen av nasjonale og internasjonale nettverk av mennesker, institusjoner, ideer, vitenskapelige instrumenter, metoder og teorier utforskes. Inntil 2019 har foreløpige resultater fra prosjektet blitt formidlet i fagfellevurderte publikasjoner, på vitenskapelige konferanser og gjennom offentlige foredrag. Forskningen var relatert til museets utstilling FOLK og forskningsprosjektet «From racial typology to DNA sequencing» (2013–2018).
Forskningsprosjektet er tilknyttet til School of Philosophy, Religion and History of Science ved University of Leeds. Det startet fulltid i 2012–2014 ved University of Leeds, og fortsetter deltid vet Teknisk museum siden 2018.
phd-prosjekt ved NTNU – Hofgaard-maskinen – en tidlig norsk datamaskin?
Prosjektet tar utgangspunkt i en gjenstand i museets samling som kan kaste nytt lys over tidlig datahistorie. Rolf Hofgaard tok ut en rekke patenter innen elektroniske regne- og kontormaskiner fra 1924 til langt inn på 1950-tallet. Hofgaards prototypemaskin fra 1955 vakte en viss interesse i sin samtid, men ble aldri det industriproduktet Hofgaard og hans investor hadde sett for seg. En utforskning av Hofgaard og hans prosjekt vil åpne for nye innsikter om innovasjon, teknologiutvikling mellom det mekaniske og det elektroniske, tidlig norsk datahistorie og maskinutvikling i mange land før og etter andre verdenskrig.
Forskningsprosjektet er tilknyttet til Institutt for historiske studier ved NTNU i Trondheim. Det startet høsten 2019 og er en del av museets IKT-utstillingsprosjekt.
phd-prosjekt ved NTNU – Etableringen av norsk øleksport og hva som gjorde den mulig å gjennomføre i perioden 1860-1900
Prosjektet omhandler bryggerihistorie og tar utgangspunkt i museets historiske arkiv etter Ringnes Bryggeri. Fra 1860-tallet og frem mot 1900 ble det tatt i bruk en rekke teknologiske og vitenskapelige nyvinninger som påvirket ølkvaliteten til å bli mer holdbar og standardiser. Perioden er valgt for å belyse oppstarten og hvordan ny kunnskap om hvordan muliggjørende teknologier, som gjær og is, gir bryggeriene mulighet til å etablere og drive øleksport.
Forskningsprosjektet innen industri- og næringsmiddelhistorie er tilknyttet til Institutt for historiske studier ved NTNU i Trondheim. Det startet høsten 2019.
“Co-designing with young non-visitors in the science museum: a qualitative study of processes, tools and outcomes”
Museets potensiale som en del av barn og unges læringsverden utforskes i dette prosjektet. Med utstillingen FOLK som utgangspunkt har det blitt arrangert en rekke medvirkende verksteder med ungdom og barn.
Forskningsprosjektet er tilknyttet PhD programmet ved School of Museum Studies, University of Leicester og utføres i tett samarbeid med en tverrfaglig gruppe fra museet og institutt for journalistikk og mediefag ved Oslo Met. Det startet høsten 2016.
NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID
Nettverk og samarbeid
Museet vektlegger nettverksarbeid og nasjonalt samarbeid og har ansvar for koordinering og utvikling av Nettverk for teknologi- og industrihistorie og Nasjonalt museumsnettverk for helse- og medisinhistorie. I tillegg deltar museet i disse nasjonale nettverkene: Nettverk for vitensentre, Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie, Nettverk for fotografi, Nettverk for musikk og musikkinstrumenter, Samtidsnettverket og Nettverk for kvinnehistorie.
-
Teknisk museum er hovedansvarlig for Nettverk for industri- og teknologihistorie som det siste året har arbeidet med en kartleggingsrapport over industridokumentasjon, samt utarbeidet en enkel veileder i industridokumentasjon, med tips og råd om hvordan arbeidet kan gjennomføres. Dette prosjektet har vært ledet av SIKA i samarbeid med Museumsnettverk for teknologi- og industrihistorie, Norsk Trikotasjemuseum, Teknisk museum, Nord-Jarlsberg-museene og Norsk hermetikkmuseum. Målet var å utarbeide en nasjonal oversikt over hvilke institusjoner som har arbeidet med industridokumentasjon, hva de har dokumentert og hvordan de har gjort det.
Nettverkets vårseminar ble i 2019 holdt 6. og 7. mai på Gjøvik med Mjøsmuseene som arrangør. Hovedtemaet for seminaret var Gjøvikregionenes industri med fokus på utfordringer knyttet til industridokumentasjon i en industri i endring. Høstseminaret var på Teknisk museum. Det ble et større seminar enn vanlig, da det var et samarbeidsseminar med flere institusjoner (SIKA, Arkivforbundet og museumsnettverkene arbeiderkultur og arbeidslivshistorie og teknologi og industrihistorie).
-
Nasjonalt Medisinsk Museum er hovedansvarlig museum for Nasjonalt museumsnettverk for helse- og medisinhistorie (NMHM). Et overordnet mål med nettverk er å spre og utvikle kunnskap om eldre, nyere og samtids helse- og medisinhistorie og hvordan befolkningen har møtt sine helsebehov. NMHM arbeider for å bidra til utveksling av faglig kompetanse, for å bidra til den offentlige samtalen om spørsmål knyttet til helse og medisin og for å styrke deltagernes samfunnsrolle, samt aktivt engasjement med samfunn og de besøkende/brukere. Årsseminaret for NMHM ble avholdt i Bergen og på Voss, 17.–18. juni 2019. Det var 44 deltakere til stede fra rundt 20 institusjoner. Nettverket har utviklet rammenotat og retningslinjer og valgt en styringsgruppe som jobber med å støtte museets rolle som hovedansvarlig for nettverket.
-
Norsk fotohistorie 9. April 1940 til 22. Juli 2011: Norsk Folkemuseum, Preus museum, Nasjonalbiblioteket og Teknisk museum samarbeider om et bredt anlagt forskningsprosjekt om nyere norsk fotohistorie som skal munne ut i forskningsbaserte artikler, en bokutgivelse og en utstilling på Preus. Prosjektet er forankret i Nettverk for fotografi. Samarbeidet der skal sikre et bredt geografisk nedslagsfelt og aktivisering av kunnskap om fotosamlinger og arkiv i hele landet.
Målet med forskningsprosjektet er gi en forståelse av fotografiet i perioden mellom 1940 og 2011. Mediearkeologiske innsikter er utgangspunkt for konkrete estetiske analyser av hvordan fotografi og fotografiske teknologier har innvirket på persepsjon, sansning og erkjennelse i perioden. Et viktig delmål er å tilrettelegge for en bedre praksis i institusjonenes arbeid med materiale fra perioden.
Fire av museets medarbeidere er involvert i prosjektet med utgangspunkt i museets samlinger. Delprosjektene de jobber med er “Sohlberg Foto – norsk mote til folket!”, “Tellerfotografering”, “Sola skinner alltid – om motivensretting i bildebyråbransjen” og “Fotografi realiserer klima”. Prosjektet er støttet av Kulturrådets forskningsprogram og av Norges fotografforbund.
-
Metodeprosjektet «Nå begynner ‘a med det der igjen!» handler om kvinnehistoriske perspektiver i samlinger og utstillinger. Det er ledet av Kvinnemuseet/ Anno Museum, gjennomføres i Nettverket for kvinnehistorie og er støttet av Norsk Kulturråd 2018-2020. Museet deltar med delprosjektet «Kvinner og industrialisering – et bidrag til fornying av Teknisk museums industriutstillinger». Fokuset museets industriutstillinger i dag er i stor grad maskinen og fabrikken. Vi ønsker også å synliggjøre kvinnenes rolle i industrialiseringen. Et bevisst forhold til kjønn har hittil manglet i museets industriutstillinger. Kvinnehistoriske problemstillinger vil bidra til en mer balansert fremstilling av hvordan industrialiseringen var med på å omforme samfunnet til det vi har i dag. Det skal utvikles en metode som bidrar til å gjøre utstillingene relevante for dagens publikum. Dette gjelder for både skolelever og allmennheten, og et mer balansert kjønnsperspektiv inngår i denne metoden.
-
Minner – samlingssted for samtidsdokumentasjon er et samarbeidsprosjekt mellom museer i Nettverk for samtidsdokumentasjon, Samtidsnett, støttet av Norsk Kulturråd 2018-2020. I løpet av perioden skal det gjennomføres nitten små og store innsamlinger samtidig som nettstedet minner.no videreutvikles som en felles plattform. KulturIT utfører den tekniske utviklingen og Norsk etnologisk gransking ved Norsk Folkemuseum er grunnmuren til minner.no. Målet er å styrke norske museers evne til å samle, ta vare på, utforske og formidle intervjuer av ulike slag og utvikle verktøy og metoder i samspill mellom museer, forskere og publikum. Teknisk museum deltar med et prosjekt der minneinnsamlingen har foto som utgangspunkt: “Hvem er du som naturfotograf?”
Internasjonalt samarbeid
-
Prosjektet Framtidens tekniska museum er et utviklingssamarbeid mellom Tekniska museet, Danmarks Tekniske Museum og Teknisk museum, støttet av Nordisk kulturfond i perioden 2019-2020. Utgangspunktet for prosjektet er utfordringer verden står overfor i vår tid, og hva de tekniske museene kan bidra med. De tre museene driver alle store utviklingsprosjekter omkring temaer som innovasjon og teknisk utvikling og det er behov for å dele erfaringer, tanker og visjoner for å bryte ny mark og finne gode arbeidsformer. Gjennom å treffes i løpet av tre seminarer – ett ved hvert museum, er målet å bli bedre kjent og utvikle en felles plattform for framtidige samarbeid i Norden. Resultatene fra arbeidet vil publiseres i en felles rapport og eventuelt i form av publiserte artikler.
-
International Society for the History Philosophy and Social Studies of Biology (ISHPSSB) 2019. Denne biennale internasjonale konferansen ble avholdt i Oslo, 7.–12. juli 2019. Teknisk museum ledet organiseringen av konferansen i samarbeid med Universitetet i Oslo. Det var mer enn 550 deltakere til stede fra 41 land. ISHPSSB 2019 fikk støtte fra Norges forskningsråd, UiO og UiO:Livsvitenskap.
-
Museet deltar i det internasjonale museumsnettverket Artefacts, hvis mål er å fremme bruken av gjenstander og materiell kultur i teknologi- og vitenskapshistoriske studier. Det arrangeres årlige fagseminarer og utgis egen bokserie.
-
Medisinsk museum er medlem av European Association of Museums of the History of the Medical Sciences (EAMHMS). Nettverket er et internasjonalt forum for museer knyttet til helse og medisin, og initierer fellesprosjekter innenfor fagområdet og arrangerer konferanser og kurs.
Publikasjoner
Fagfellevurderte publikasjoner
-
Ageliki Lefkaditou (2019) "Yet another Greek tragedy? Physical anthropology and the construction of national identity in the late nineteenth century" i National races: Transnational power struggles in science and politics, 1840–1945, Richard McMahon, Lincoln: Nebraska University Press), s.141–174.
-
Dagny Stuedahl, Torhild Skåtun, Ageliki Lefkaditou og Tobias Messanbrink (2019) "Participation and dialogue: Curatorial reflexivity in participatory practices", i European heritage, dialogue and digital practices, red. Areti Galani, Rhiannon Mason og Gabi Arrigoni, Oxon og New York: Routledge, s. 62– 83.
-
Henrik Treimo (2020) "Sketches for a methodology on exhibition research" i Exhibitions as Research, red. Peter Bjerregaard, Oxon and New York: Routledge, s. 17–39.
-
Tone Rasch “Fashion on the Ski Trail: Trousers for Women in the Norwegian Style”, Fashion Theory: Dress, Body & Culture, Russian Edition, Moscow, 51 (2019), 179-203.
Ikke fagfellevurderte publikasjoner
-
Arve Nordsveen (2019) “Pakkhusbrygga ‘Gjøvik Stasjon’” i Årbok for Gjøvik - Tverrdalene 2019, ISBN 978-82-90323-53-5, s. 146-153.
-
Arve Nordsveen (2019), “Breiskallen – en gang et betydelig industristed”, Oppland Arbeiderblad 20. oktober 2019.
-
Arve Nordsveen (2019), “Historien om husmannsplassen/småbruket Nordsveen” og “Jesusvekkelsen i 1972/73 sett litt fra innsida men mest fra utsida”. Småskrift, Raufossgruppa, Toten historielag.
-
BLIND SPOT – en utstilling om å se og se etter, Utstillingskatalog, 2019, Norsk Teknisk Museum, ISBN 978-82-90115-54-3 (red. Ageliki Lefkaditou, Henrik Treimo og Karen Kipphoff).
-
FOLK – fra rasetyper til DNA-sekvenser, 2019, Utstillingskatalog. Norsk Teknisk Museum, ISBN 978-82-90115-55-0 (red. Ageliki Lefkaditou og Jon Røyne Kyllingstad)