I tillegg til arbeid med utstillinger og flere bokprosjekter, er det fire ansatte som er i ferd med å ta en doktorgrad:

Doktorgradsprosjektet Museums potential in childrens learning ble innledet høsten 2016 og utføres ved School of Museum Studies, University of Leicester. Prosjektet skal utforske hvordan museene kan være en aktiv del av barn og unges læringsverden.

Doktorgradsprosjektet Hofgaard-maskinen – en tidlig norsk datamaskin? ble innledet ved Institutt for historiske studier ved NTNU i 2019. Prosjektet tar utgangspunkt i en gjenstand i museets samling, som kan kaste nytt lys over tidlig datahistorie.

Doktorgradsprosjekt Muliggjørende teknologier for norsk øleksport fra 1860-1900 ble innledet høsten 2019, og utføres ved Institutt for historiske studier ved NTNU. Prosjektet tar utgangspunkt i museets historiske arkiv etter Frydenlund og Ringnes Bryggeri.

Doktorgradsprosjektet Naturalizing the nation: Physical anthropology in Greece, 1880s–1950s undersøker hvordan antropologisk forskning har bygget på og bidratt til forestillinger om nasjonal identitet. Forskningsprosjektet er tilknyttet School of Philosophy, Religion and History of Science ved University of Leeds.

Forskningsprosjektet «Museenes kunnskapstopografi» (2018 – 2020) ble initiert av Norsk Teknisk Museum og utføres i samarbeid med Østfoldmuseene, Malmø museer, Gøteborg Stadsmuseum og Tekniska Museet. Prosjektet er støttet av Kulturrådets museumsutviklingsprogram Forskning i museer.

Norsk Teknisk Museum har ansvar for koordinering og utvikling av Medisinhistorisk museumsnettverk og Nettverk for teknologi- og industrihistorie. I tillegg deltar museet i Nettverk for vitensentre, Nettverk for arbeiderkultur, Nettverk for fotografi og Nettverk for musikk og musikkinstrumenter.

Norsk Teknisk Museum har vært aktiv i flere internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter. Museet er medlem i Artefacts, et internasjonalt museumsnettverk med fokus på museumsforskning innen teknikk- og vitenskapshistorie. Nasjonalt medisinsk museum er medlem av det internasjonale nettverket: The European Association of the Museums of History of Medical Sciences (EAMHMS).

Foreningen Norsk Teknisk Museums venner er formelt uavhengig av Stiftelsen Norsk Teknisk Museum, og fører eget regnskap. Femti prosent av innbetalt medlemskontingent tilfaller museet, noe som utgjorde kr 434 577 i 2019. I tillegg ga i 2019 Venneforeningen tilsagn om prosjektbidrag til museet på kr 1.230.000 fra sine oppsparte midler til fire ulike prosjekt for fornyelse og forskjønnelse av museet. Midlene skal utbetales når prosjektene er gjennomført i 2020. Venneforeningens medlemmer har gratis inngang i museet. Den personlige medlemsmassen i foreningen var 1335 i 2019 og antall bedriftsmedlemmer var 7. I 2019 arrangerte foreningen to Venneforeningens dager i samarbeid med museet. I tillegg har venneforeningen, i samarbeid med teknologihistorisk gruppe i Tekna (THG) og NITO Oslo og Akershus avdeling og NTM, arrangert 8 kåserikvelder med teknologihistoriske temaer.

Frode Meinich er museumsdirektør. Museet sysselsatte i alt 93 personer og det ble utført 68,1 årsverk i 2019. Det er registrert to arbeidsulykker som medførte mindre personskader i 2019. Sykefraværet var på 5,4 prosent. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er gjennomført i tråd med plan og budsjett. Museet driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljøet utover det som er tillatt gjennom lover og forskrifter.

Museumsbygget ble oppført i 1985 og bærer i dag preg av mer enn 30 års slitasje. I 2019 har museet skiftet ut deler av teglfasaden på museumsbygget på Kjelsås. Arbeidet må fortsette i 2020. Utgifter til drift og nødvendig vedlikehold av museumsbygningene har i 2019 vært kr 8 596 665, som er 17,6 prosent over budsjett.

Det legges vekt på likestilling i museet, og det er lik lønn for likt arbeid. 50 av de ansatte var kvinner og 43 var menn. Museet har to ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn. Museet har i sitt formidlingsarbeid et særlig fokus på tilgjengelighet. I 2019 har museet blant annet videreført et prosjekt med formidling rettet mot personer med demens, utenom museets ordinære åpningstid. Utstillingslokalene er delvis tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne.

Museets finansielle risiko er ansett å være begrenset. Museet har plasseringer i verdipapirfond med en samlet markedsverdi på kr 13 153 461, foruten bankinnskudd.  Til banklånet på kr 6 175 000 er det knyttet en renteswapavtale som løper til november 2021. Avtalen ble inngått for å sikre en øvre rentesats ved endringer i markedsrenten. Avdrag er betalt i henhold til låneavtalen. Rentekostnad for lånet i 2019 var kr 412 968.

Museet har god styring, økonomisk kontroll og likviditet. Kulturdepartementet står for grunnfinansiering av driften med kr 33 273 532. Til Nasjonalt medisinsk museum har Helse og omsorgsdepartementet gjennom Helsedirektoratet bidratt med kr 7 250 000. Til drift og utvikling av Vitensenteret, mottok museet fra Vitensenterutvalget, oppnevnt av Norges forskningsråd på vegne av Kunnskapsdepartementet, kr 7 700 000. Til drift av teleområdet mottok museet kr 6 734 366 i tilskudd fra Samferdselsdepartementet. I tillegg finansieres museets drift av inngangspenger, salg i museumsbutikken og andre egeninntekter.

Samlede driftsinntekter i 2019 var kr 90 859 634. Dette er kr 2 752 366 under budsjett. Resultatet for 2019 viser et overskudd på kr 2 525 950 som tilføres egenkapitalen. Stiftelseskapitalen og øvrig egenkapital anses som forsvarlig for fortsatt drift. Regnskapet bygger på prinsippet om fortsatt drift, da grunnlaget for dette er til stede. Styret mener regnskapet, sammen med styrets beretning gir en rettvisende oversikt over utvikling og resultatet av museets virksomhet og økonomiske stilling.