Skip to main content

Nasjonalt medisinsk museum

Foto: Lars Opstad/Teknisk museum

Nasjonalt medisinsk museum er landets sentrale forvalter av den materielle- og immaterielle kulturarv innen helse- og medisinhistorie. Museet har som mål å være en møteplass for ulike miljøer, forståelser og erfaringer. Det formidles historisk og nyere kunnskap om helse og medisin på en åpen, tverrfaglig og relevant måte, og det legges til rette for utvikling av ny kunnskap og refleksjon.

Utstillinger og formidling

Blå spyttflaske
Dr. Dettweilers spyttflaske for turberkuløse. Foto: Håkon Bergseth/Teknisk museum

Livsblod: Edvard Munch

Nasjonalt medisinsk museum bidro sterkt til utstillingsprosjektet Livsblod - Edvard Munch. Dette var en sommerutstilling på Munchmuseet som varte fra 27. juni til 21. september 2025. Nasjonalt medisinsk museum var den største utlåneren til denne utstillingen, som fokuserte på Munchs forhold til helse og medisin.

Våre konservatorer har i flere år hatt en tett dialog om utstillingen med kuratorer fra Munchmuseet.

Vi lånte ut blant annet stetoskoper, spyttflasker, en narkosemaske, prevensjonsmidler, fotografier, en tidlig kuvøse og et menneskeskjelett. Utstillingen ga oss muligheten til å se gjenstandene våre i en helt ny kontekst og dele dem med publikum – inkludert kunstinteresserte og cruiseturister – som ikke ofte besøker museet vårt. Den fikk gode anmeldelser i flere store medier, både i Norge og internasjonalt.

Planleggingen av utstillingen begynte før koronapandemien, og det var svært givende for alle involverte å se at den endelig ble realisert.

En medisinsk tralle fra legevakten
Oftalmologisk bord med bueperimeter fra Rikshospitalets øyeavdeling, antatt brukt 1900–1930. Foto: Håkon Bergseth/Teknisk museum

Samlingsarbeid

Nasjonalt medisinsk museum har fortsatt registreringen av gjenstander i magasinet på Gjerdrum. Det har vært særlig fokusert på gjenstander fra Rikshospitalets øyeavdeling. Museet har også fortsatt arbeidet med å registrere hundrevis av sykehusgjenstander som er utilsiktet lagret på Kjelsås. Disse er under katalogisering, fotografering og transport til Gjerdrum for oppbevaring. I 2025 er 193 gjenstander registrert.

I 2025 har museet registrert fem nye medisinske arkiver i Asta. Det er et avdelingsarkiv fra Rikshospitalets samlinger, to legers arkiver, en privatpersons arkiv og et foreningsarkiv. Arkivene er publisert på Arkivportalen med restriksjoner. Det er også lagt inn tilvekster i allerede registrerte arkiver. Rikshospitalets store samlinger av særtrykk er tatt ut av boksamlingen og registrert i Asta under den avdelingen de har utgått fra. Dette utgjør 26 hyllemeter.

Registreringen av den medisinske boksamlingen har fortsatt i 2025. Om lag 80 hyllemeter bøker er så langt lagt inn i Asta og dermed søkbare i Oria. Bøkene er stilt opp med god plass for tilvekst slik at det er enklere å plassere etter hvert som den registrerte delen vokser. Det gjenstår ca. 230 hyllemeter uregistrerte bøker av medisinsk samling. Innimellom dukker det opp svært gamle og sjeldne bøker. De som er eldre enn 1830, pakkes i syrefrie esker og oppbevares liggende i nærmagasinet.  

Tidsskriftsamlingen fra Rikshospitalet er ferdig registrert i Alma og flyttet fra hyller med arkivdybde til vanlige hyller. Det utgjør 110 hyllemeter.

Blå spyttflaske
Mumien Maren utstilt i Liv og død er veldig populær. Foto: Lars Opstad/Teknisk museum

Formidling og aktiviteter

Den faste utstillingen Liv og død, som åpnet i 2021, er fortsatt en bærebjelke i formidlingen til Teknisk museum og Nasjonalt medisinsk museum. I 2025 har den igjen vært museets mest populære utstilling når det gjelder skolebesøk, med et samlet besøkstall 8.928. Liv og død får mange gode tilbakemeldinger fra våre besøkende.

Helsedirektoratet støttet utvikling av et undervisningsopplegg om seksuell helse (9. trinn). I 2025 har museet hatt verksteder med bl.a. Sex og politikk, Skeiv ungdom, masterstudenter og elever fra Medier og kommunikasjon på Sørumsand VGS. Tilbudet blir testet uke 6 i 2026, og tilbys fra april.

18. oktober var museet arena for arrangementet Snakk med øynene - prøv hjelpeteknologi. De besøkende kunne prøve å lage musikk, spille spill og kommunisere med øyestyring, brytere eller pust. Arrangementet var i samarbeid med Elevkanalen-TV2 Skole, Digjobb og SKUGsenteret ved Kulturskolen i Tromsø, samt flere firmaer som jobber med hjelpemidler for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Isabella Tengsareid-Caggiano presenterte barneboka om Lille som mistet stemmen sin, som hun har laget kun ved bruk av øyestyring. 

Møte med minner er et tilrettelagt besøksopplegg for personer med demens. Vi har omvisninger med erindringsdialog for grupper fra dagsentre og sykehjem. Fotografier, lydopptak og berøring av gamle gjenstander får samtalen i gang. I 2025 ble det gitt omvisninger til 20 grupper med tema Et arbeidsliv og God helg. Det var både hjemmeboende personer med demens på dagsenter og beboere fra sykehjem og boinstitusjoner. Støtte fra Den kulturelle spaserstokken gjorde at vi kunne ta imot flere grupper og være to formidlere med gruppene. 

 Vestre spør en minister Foto Håkon BergsethHelse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre møtte 6B fra Grefsen skole. Foto: Håkon Bergseth/Teknisk museum

Spør en minister ble arrangert for andre år på rad, der en av regjeringens ministre ble invitert til museet for å møte en skoleklasse i våre utstillinger, slik at elevene fikk mulighet til å stille relevante spørsmål til ministeren. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre svarte på spørsmål omkring sosiale medier og usunne matvaner og konkurrerte også i hvem som var best til å vaske hendene. Vi fortsetter i 2026.

Som en del av Forskningsdagene samarbeider museet med Universitetet i Oslo om et gratis forskningstorg der skoleelever og allment publikum møter aktuell forskning gjennom demonstrasjoner, aktiviteter og møter med forskere. Fem forskningsmiljøer fra Det medisinske fakultet, i tillegg til forskere og studenter fra Psykologisk institutt og Det odontologiske fakultet, samt det tverrfaglige internasjonale studentprosjektet iGEM fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, deltok på forskningstorget i år.  

 

En medisinsk tralle fra legevakten
Ett av modellene utstilt i Modeller og miniatyrer. Foto: Håkon Bergseth/Teknisk museum

Modeller av menneskekroppen

Den temporære utstillingen Modeller og miniatyrer åpnet i november 2024 og har blitt vist gjennom hele 2025. Medisinske modeller av menneskekroppen har en sentral plass i utstillingen, som én av fire utstillingsseksjoner.

Utforskingen av modeller fra den medisinske samlingen startet med tre voksmodeller fra modellmakeren Maison Tramond i Paris rundt 1900. Flere voksmodeller ble innlånt fra Patologisk avdeling ved UiO, og nye medisinske modeller ble tatt inn i samlingen. Bergesenstiftelsen har bidratt med støtte til denne utstillingsseksjonen.

Blå spyttflaske
Panelsamtalen Kvinne, kjenn din kropp under Kvinnehelsefestivalen. Foto: Jill Bottolfsen/Teknisk museum

Kvinnehelsefestivalen

Nasjonal medisinsk museum var initiativtager til Norges første festival om kvinnehelse, arrangert på Teknisk museum 25. og 26. oktober 2025. Museet sammen med sentrale aktører fra medisinfaglige miljøer og forskning, helsepolitikk, kvinnebevegelsen, frivilligheten og helseteknologiaktører står bak satsingen. Våre hovedsamarbeidspartnere var Sanitetskvinnene og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ved OUS. 

Festivalen bygger på erkjennelsen av at kjønn har betydning for helse og behandling, og at behovet i befolkningen for å lære mer om kvinnehelse er stort. En ny, kunnskapsbasert arena som denne festivalen kan bidra til å bygge kultur og varige nettverk mellom pasienter, fagmiljøer og beslutningstagere. 

Programmet i 2025 fokuserte på helse i konkrete livsfaser og hvordan vi navigerer kunnskap om kvinnehelse i dag. Temaene ble presentert i panelsamtaler og samtalekaféer, presentasjoner og demonstrasjoner, på aktivitetstorg, i deltagende verksteder og en performance. Et skoletilbud om seksuell helse for elever i ungdomsskolen ble også utviklet.

Oppslutningen om Kvinnehelsefestivalen, med mer enn 20 organisasjoner og 400 festivaldeltagere, bekreftet behovet for en slik arena. Nasjonalt medisinsk museum og hovedsamarbeidspartnerne fortsetter samarbeidet og arrangerer festivalen igjen i 2026.

Skjelett fra rundt 1895, preparert i Paris av Maison Tramond og utlånt til utstillingen Livsblod. Foto: Håkon Bergseth/Teknisk museum

Forskning og nettverk

I forbindelse med utlånet til utstillingen Livsblod på Munchmuseet har Nasjonalt medisinsk museum forsket på historien bak et menneskeskjelett i samlingen. Undersøkelsene har avdekket ny informasjon om den franske medisinske modellmakeren Gustave Tramond, som på 1890-tallet produserte både dette skjelettet og voksmodellene som vises i utstillingen Modeller og miniatyrer. Forskningen resulterte i en fagfellevurdert tekst som ble publisert i utstillingskatalogn til Livsblod, samt en presentasjon på konferansen til International Association of Medical Museums and Collections (IAMMC), som ble holdt i Ingolstadt, Tyskland, 10.-13. september. En av museets konservatorer er kasserer i denne foreningen.

Som en annen forbindelse til Livsblod arrangerte Nasjonalt medisinsk museum en to-dagers workshop 15. og 16. september for 20 internasjonale forskere og kuratorer som arbeider i skjæringspunktet mellom museer og medisinsk humaniora. Et av høydepunktene på dagen var en tegneworkshop i Modeller og miniatyrer, ledet av den britiske kunstneren Lucy Lyons, som kom til Oslo spesielt for arrangementet. (Lyons tegnet også det første kapitlet i tegneserie-katalogen til utstillingen Liv og død.) Et annet høydepunkt var en serie på fire guidede diskusjoner om det nevnte skjelettet i utstillingen Livsblod, ledet av en av konservatorene våre.

Det er også skrevet et essay om kymografen, eller «wave-writer», et viktig verktøy innen medisin og biovitenskap. Denne har blitt publisert av Brill i boken Forty Years of Scientific Instrument Studies.

Nasjonalt museumsnettverk for helse- og medisinhistorie

Nasjonalt medisinsk museum har siden begynnelsen av 2000-tallet vært ansvarlig for Nasjonalt museumsnettverket for helse- og medisinhistorie (NMHM). Nettverket har bestått av en rekke helse- og medisinhistoriske museer eller liknende institusjoner, med stor spredning i institusjonenes størrelse, geografiske tilhørighet, arbeidsfelt og arbeidsmetoder.

Fra 2024 opprettet Kulturdirektoratet en tilskuddsordning for treårig støtte til museumsnettverkene, men NMHM fikk avslag på søknaden. Flere av nettverkets medlemmer er mindre sykehussamlinger underlagt sykehus, og kvalifiserer ikke til Kulturdirektoratets krav. Avslaget betyr at nettverket fra 2025 ikke lenger har vært ett av Kulturdirektoratets museumsnettverk. Nettverket har derfor ikke hatt fysiske samlinger dette året, og aktiviteten har vært redusert til å drifte den felles nettsiden og sende nyhetsbrev, men det planlegges å søke Kulturdirektoratet på nytt ved neste utlysning.

En medisinsk tralle fra legevakten
Artefacts 2025 Foto: Håkon Bergseth/Teknisk museum

Artefacts

Den årlige Artefacts-konferansen ble arrangert ved Teknisk museum 12.–14. oktober. Artefacts er et internasjonalt museumsnettverk for fagpersoner innen teknologi-, medisin- og vitenskapshistorie, med mål om å fremme bruken av gjenstander og materiell kultur i forskningen. Årets konferanse var den 30. i rekken. Sist gang den ble arrangert hos oss var i 2007. Konferansen samlet om lag 50 personer fra Europa, Nord-Amerika og Asia.

Hovedtemaet for årets konferanse var «Care and Repair». Temaet bandt sammen presentasjoner knyttet til teknologihistorie, medisinhistorie og konserveringsarbeid på en måte som gjenspeilte nettverkets og Teknisk museums faglige bredde, ikke minst med tanke på at Nasjonalt medisinsk museum er en integrert del av vårt museum. Omsorg har vært et mye diskutert tema innen medisinsk humaniora, mens reparasjon og vedlikehold har vært av stor interesse for teknologihistorikere. Å bringe disse samtalene sammen er imidlertid noe som ikke har blitt gjort før. Konferansen var meget vellykket, med flere parallelle sesjoner og rom for åpne diskusjoner.

Tolv av presentasjonene fra konferansen vil samles i en publikasjon i Artefacts-nettverkets bokserie, som utgis åpent av Smithsonian Institution Scholarly Press. En av museets konservatorer er hovedredaktør for denne publikasjonen. 

Nasjonalt medisinsk museum