Forskning og utvikling
Som nasjonalmuseum for vitenskap, teknologi og medisin gjøres det forskning innenfor vitenskaps-, teknologi- og medisinhistorie i tillegg til museologi, konservering, pedagogikk og fotohistorie. Det forskes på flere måter; med utgangspunkt i samlingene, rettet mot utvikling av nye utstillinger, eller i samspill med andre samfunnsaktører og institusjoner. Museets ansatte deltar i flere større forskningsprosjekter og har representert museet på forskerkonferanser, i ulike nasjonale og internasjonale forskernettverk.
Forskningsprosjekter og doktorgradsstudier
Forskningsprosjektet «From racial typology to DNA sequencing» (2013–2018) undersøkte historiske, filosofiske og etiske problemstillinger knyttet til produksjon av kunnskap om menneskelig biologisk variasjon i perioden 1945-2012. Prosjektets historiske og samtidsrettede delprosjekter tok for seg forskning i Hellas, i Skandinavia og på Påskeøyene. Den filosofiske delen av prosjektet belyste de etiske implikasjonene av bruken av begreper om rase- eller etnisitet blant forskere. Resultatene fra prosjektet har blitt formidlet i fagfellevurderte publikasjoner. Utstillingen FOLK er prosjektets viktigste formidlingsresultat. Prosjektet ble finansiert av Forskningsrådets Samkul-program (220741/F10). https://www.ethnicityandrace.com/
Teknisk museum og Nasjonalbiblioteket har samarbeidet om å få digitalisert et fonografopptak fra 1880-årene, som ifølge museumsprotokollene skal være et Fonograf-tinfolium innspilt av Edison. Digitaliseringen ble utført ved Northeast Document Conservation Center i Massachusetts, med bistand fra Lawrence Berkeley National Laboratory i California. De digitale lydfilene ble også bearbeidet av Nasjonalbiblioteket. Prosjektet startet i 2017 og i 2018 ble resultater fra digitaliseringen og videre undersøkelser rundt opptakets historie formidlet gjennom foredrag og en forskningsartikkel.
Forskningsprosjektet «Museenes kunnskapstopografi» (2018 – 2020) ble initiert av Teknisk museum og utføres i samarbeid med Østfoldmuseene. Prosjektet involverer også tre svenske museer: Malmø museer, Gøteborg Stadsmuseum og Tekniska Museet. Prosjektets mål er å bidra til museumsutvikling ved å etablere et forskningsbasert språk og praksiser for kunnskapsgenererende prosesser i museer i forbindelse med etablering eller fornyelse av basisutstillinger. Resultatene av prosjektet vil kunne bidra til å styrke museenes samfunnsrolle og posisjon som forsknings- og kunnskapsinstitusjoner, på museenes egne premisser. Prosjektet er støttet av Kulturrådets museumsutviklingsprogram Forskning i museer.
Forskningsprosjektet «Norske stoffer – design og industrihistorie» tar for seg den store og landsomfattende tekstilindustrien som strekker seg over mer enn hundre år fra starten omkring 1850 til nedleggelsene på slutten av 1900-tallet. Hva ble produsert på fabrikkene? Hvem var designerne, og hvordan ble stoffene markedsført og spredt? Bokprosjektet bygger på samlinger i museer og arkiver som i liten grad har vært diskutert, i tillegg til lesning av anmeldelser og annet som ble skrevet om disse tekstilene i samtiden.
Prosjektet har ledet til publisering av artikkelen Om Forsvarstøiet og deltagelse med innlegget Hjørdis Knutsens demokratiske stoffer ved seminaret Moderne norsk arkitektur og arkitektonisk kultur, arrangert av Universitetet i Oslo v/ IFIKK-Kunsthistorie i samarbeid med Nasjonalmuseet 29. november 2018. Prosjektet fortsetter i 2019.
Forskningsprosjektet «Tingenes metode» (2015–2018) hadde som mål å utvikle metoder for flerfaglig museumsarbeid med utgangspunkt i gjenstander og med særlig vekt på en inkluderende samfunnsrolle. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Oslo museum og Kulturhistorisk museum. Resultatene fra prosjektet var seks eksperimentelle utstillinger, en nettside og boken Tingenes metode – museene som tingsteder. Prosjektet viktigste resultat er den store interessen for applisering og videreutvikling av metoden nasjonalt og i Sverige. Prosjektet ble finansiert av Kulturrådets samfunnsrolleprogram.
Kompetanseheving er viktig og i 2018 var disse doktorgradsstudiene finansiert for ansatte ved museet:
«The Sound of Folk, Participatory Design of a Sound-Driven Museum Installation». Department of Informatics, The Faculty of Mathematics and Natural Sciences ved Universitetet i Oslo, oktober 2018.
«Naturalizing The Nation: Physical Anthropology in Greece, 1880s–1950s» ved School of Philosophy, Religion and History of Science, University of Leeds undersøker hvordan antropologisk forskning har bygget på og bidratt til forestillinger om gresk identitet. Prosjektet utforsker sammenkoblingen av nasjonale og internasjonale nettverk av mennesker, institusjoner, ideer, vitenskapelige instrumenter, metoder og teorier. Inntil 2018 har foreløpige resultater fra prosjektet blitt formidlet i fagfellevurderte publikasjoner, på vitenskapelige konferanser og gjennom offentlige foredrag. Forskningen er relatert til museets utstilling FOLK.
Gjennom en serie med deltagende verksteder skal det forskes på hvordan museer kan være en aktiv del av barn og unges læringsverden. I 2018 ble den digitale installasjonen Lyden av FOLK produsert, testet, utprøvd og co- designet på kryss av avdelinger og i samarbeid med ungdom fra Grorud Ungdomsråd. I Lyden av FOLK kan besøkende sette sammen sitt eget lydbilde som reflekterer en valgt følelse.
Nasjonalt og internasjonalt samarbeid
Museet vektlegger nettverksarbeid og nasjonalt samarbeid og har ansvar for koordinering og utvikling av Nettverk for teknologi- og industrihistorie og Medisinhistorisk museumsnettverk. I tillegg deltar museet i Nettverk for vitensentre, Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie, Nasjonalt nettverk for fotografi og Nettverk for musikk og musikkinstrumenter.
-
Museet leder det nasjonale museumsnettverket for teknologi og industrihistorie. Nettverket styrker samarbeid og faglig utveksling mellom norske museer som arbeider med teknologi- og industrihistorie. Nettverket består av omkring 15 aktive museer. I 2018 hadde nettverket to samlinger, den ene på Vest-Agder-museet ved Sjølingstad Uldvarefabrik 23.-24. januar, den andre på Teknisk museum 19.-20. november. Begge samlingene ble arrangert i samarbeid med det Nasjonale nettverket for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie.
-
Museet leder det nasjonale museumsnettverket for teknologi og industrihistorie. Nettverket styrker samarbeid og faglig utveksling mellom norske museer som arbeider med teknologi- og industrihistorie. Nettverket består av omkring 15 aktive museer. I 2018 hadde nettverket to samlinger, den ene på Vest-Agder-museet ved Sjølingstad Uldvarefabrik 23.-24. januar, den andre på Teknisk museum 19.-20. november. Begge samlingene ble arrangert i samarbeid med det Nasjonale nettverket for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie.
-
Medisinsk museum er ansvarsmuseum for det medisinhistoriske museumsnettverk, som teller 26 helse- og medisinhistoriske museer og initiativ. Et todagers seminar ble holdt i Trondheim i april 2018, med om lag 50 deltakere fra 20 institusjoner, der det ble diskutert medisinhistoriske emner og hvordan nettverket best kan møte medlemmenes behov. Noen foredrag ble trykket i et spesialnummer av tidsskriftet Michael, kalt «Medisinhistorisk mønstring».
-
Artefacts: museet deltar i det internasjonale nettverket Artefacts, hvis mål er å fremme bruken av gjenstander og materiell kultur i teknologi- og vitenskapshistoriske studier. Det arrangeres årlige fagseminarer og utgis egen bokserie.
-
HistoryLabs og Voksenåsen: museet deltar i et nettverk for utvikling av metoder og teorier omkring bruk av historie i museene. Deltakende museer og institusjoner er fra Sverige og Norge og driftes av det svenske HistoryLabs i samarbeid med Voksenåsen.
-
Medisinsk museum har i over ti år vært medlem i European Association of Museums of the History of the Medical Sciences (EAMHMS). Nettverkets overordnede mål er å tilby et internasjonalt forum for erfaringsdeling ved alle aspekter av et museums daglige drift knyttet til helse og medisin. Kurator ved Medisinsk museum, Phil Loring, er generalsekretær. I nettverket tilbys konferanser og kurs for å dele forskning, erfaringer og kunnskap og for å skape muligheter for fellesprosjekter innen fagområdet.
-
Den norske vitenskapshistoriekonferanse: Denne biennale internasjonale konferansen formidler forskning i vitenskaps-, medisin- og teknologihistorie fra alle perioder og geografiske områder. I 2018 var Teknisk museum vert for konferansen i samarbeid med Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV). Teknisk museum er med i programkomiteen for 2020 og skal arrangere konferansen i samarbeid med MUV.
-
Samarbeid mellom nordiske forskere om fotohistorie, antologi om skandinavisk motefotografi, ledet av Stockholms universitet, Institutionen för kultur og estetik.
Publikasjoner
-
Ageliki Lefkaditou. ««This wonderful people», Darwin, the Victorians, and the Greeks», Journal of Modern Greek Studies, 2018, 36: 97–124. http://muse.jhu.edu/article/691824
-
Ageliki Lefkaditou. «Marius Turda; Aaron Gillette. Latin eugenics in comparative perspective.; Marius Turda, ed. The history of East-Central European eugenics, 1900–1945: Sources and commentaries., Isis, September 2018, 109 (3): 649–652. https://www.journals.uchicago.edu/doi/abs/10.1086/699530?mobileUi=0&
-
Ageliki Lefkaditou. «Evolutionsjonsromantikken», Klassekampen, 6. november 2018. https://dagens.klassekampen.no/2018-11-06/evolusjonsromantikken
-
Arne B. Langleite, «Truls Teigen: Photographer». I Concrete Oslo, red. Langdalen et al. Torpedo Press 2018.
-
Ellen Lange. «Utviklingen av Nasjonalt medisinsk museum og medisinhistorisk museumsnettverk i Norge». Michael nr. 3 (15) 2018. http://www.michaeljournal.no/i/2018/09/Utviklingen-av-Nasjonalt-Medisinsk-Museum-og-medisinhistorisk-museumsnettverk-i-Norge
-
Ellen Lange. «Medisinhistoriske samlinger og museer i Norge». Michael nr. 3 (15) 2018. http://www.michaeljournal.no/i/2018/09/Medisinhistoriske-samlinger-og-museer-i-Norge
-
Ellen Lange. Refleksjoner over skjeletter i skapet. Tingenes metode: Museene som tingsteder. S. 103–120.
-
Frode Weium. «Inskripsjon og digitalisering. Om fonografens tidlige historie». Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 (30) 2018. http://www.pressetidsskrift.no/content/uploads/pub/2018/12/NMF-tidsskrift-30_2018.pdf
-
Henrik Treimo og Hege Huseby. Tingenes metode: Museene som tingsteder. Oslo, Norsk Teknisk Museum 2018.
-
Henrik Treimo. Introduksjon. Tingenes metode: Museene som tingsteder. S. 6 – 20.
-
Henrik Treimo. Refleksjoner over Olsens kikkert. Tingens metode: Museene som tingsteder. S. 81 – 100.
-
Henrik Treimo og Ketil G. Andersen. Refleksjoner over store ting. Tingenes metode: Museene som tingsteder. S 121–134.
-
Nina Bratland: «Fotoalbum. Digital praksis og prøvelse». Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 (30) 2018. http://www.pressetidsskrift.no/content/uploads/pub/2018/12/NMF-tidsskrift-30_2018.pdf
-
Phil Loring, Book review in The Psychologist (31), Mar 2018: 79, of Kathleen Jamieson et al., The Oxford handbook of the science of science communication
-
Tone Rasch. «Stil og livsstil – om klær på 1970-tallet», Byminner, 2018/1, utgitt av Oslo Museum.
-
Tone Rasch. «Forsvarstøiet» og historien om «overklassekvinder som ingenting bestiller»», Byminner, 2018/2, utgitt av Oslo Museum.
-
Tone Rasch. «Hidden Women”, Dimensions, Vol 20, No 4, 2018, utgitt av ASTC. https://www.tekniskmuseum.no/museet/filbibliotek/item/hidden-women
-
Tone Rasch. «Fra museumsmagasinet: Kjede med Osram juletrebelysning». Museumsnytt, 2018/4.
-
Thale Sørlie. ««Hvis jeg var havet / If I were the ocean» Intervju med Amanda Steggell», Arr - idéhistorisk tidsskrift, nr. 3-4 2018.
-
Thale Sørlie. «Om bildeserien: Samfunnets oppdragelse gjennom barna». Arr - idéhistorisk tidsskrift, nr. 1 2018.
-
Torhild Skåtun og Dagny Stuedahl. Collaborative Design and Museum Media Innovation, The «To and From the Youth»-project – Including Youth as Experts. (2018). http://www.nordicom.gu.se/sites/default/files/kapitel-pdf/01_stuedahl_skatun.pdf