- Rase som et biologisk begrep burde vært dødt for lenge siden. Men rasetenking og beslektede ideer er dessverre i framgang. Dette ubehagelige paradokset er bakgrunnen for utstillingen FOLK sier utstillingskuratorene Jon Røyne Kyllingstad og Ageliki Lefkaditou. Foto: Åsa MikkelsenUtstillingen FOLK utforsker de historiske og nåtidens studier av menneskelig biologisk variasjon og samspillet mellom forskning, samfunn og kultur. Utstillingens beskjed er tydelig: Vi tilhører alle den samme arten, Homo sapiens, og vårt DNA er mer enn 99% identisk. Denne lille variasjonen er produkt av et samspill mellom gener, miljø, migrasjoner og kontakt mellom folk. På grunn av dette, kan vi ikke trekke klare grenser mellom distinkte grupper. Disse gruppene finnes ikke i naturen. Den vitenskapelige rasismens storhetstid er kanskje over, men raseforestillinger lever videre på ulike måter – ikke bare i ekstreme ideologier, men også i etablerte tenkemåter og hvordan vi i dagliglivet forholder oss til hverandre.

Utstillingen åpner for refleksjon rundt den lange og problematiske historien knyttet til interessen for de biologiske likheter og forskjeller mellom mennesker. Slik forskning har bidratt til å legitimere slaveri, kolonialisme, klasseforskjeller og nasjonalisme, og er fortsatt knyttet til identitetsfortellingenes mektige krefter. FOLK peker på koblingene mellom historisk raseforskning og eksempler på utnyttelse, diskriminering, brutal assimilering og utryddelse av millioner av mennesker verden over. Men besøkende møtes også med motstanden mot rasistiske ideologier fra forskere, aktivister og politikere.

- Spørsmålene om tidligere vitenskapelig rasisme og dens effekter samt de etiske og politiske implikasjonene av DNA-forskningen er oftest skjult i samfunnsdebatter. FOLK aktualiserer slike sammenhenger. Vi bidrar med kritisk holdning og historisk bevissthet avslutter førstekonservator i helse- og medisinhistorie ved Medisinsk museum, Ageliki Lefkaditou. Foto: Håkon Bergseth

Ideen om rase har ikke bare hatt katastrofale menneskelige omkostninger. Den har også ledet vitenskapen på villstrå i arbeidet med å kartlegge menneskehetens evolusjonshistorie og å forklare biologiske forskjeller mellom folk. De to siste tiårene har genetikken gjennomgått en teknologisk revolusjon, og produsert store mengder med nye data om individer og befolkninger. I nåtidens del av utstillingen får besøkende innsikt i hvordan dette endrer vår forståelse av menneskelig mangfold og tar del i diskusjonen om forskningens muligheter og utfordringer.

- Rasisme går ikkje berre på brun hudfarge. Det handlar om samar, tatarar og rom. Det kjem stadig meir forsking på dette, men ikkje nok. Eg var på utstillinga Folk på Teknisk museum, og vart heilt svimmel, sier scenekunstner, dramatiker og musiker Camara Lundestad Joof. Foto: Håkon bergseth

Utstillingen diskuterer vitenskap som en prosess, som streber etter å forstå hvordan verden fungerer. Men vitenskapen er alltid en del av samfunnet og begrenset av forskernes individuelle evner og deres institusjonelle forpliktelser.  I en tid med «falske nyheter» er kritisk tilnærming til forskning viktig. FOLK peker på hvordan nåtidens forskning fremdeles er omgitt av vanskelige spørsmål. Disse spørsmålene er vitenskapelige, politiske, samfunnsmessige og etiske. Tilgang til genetisk materiale, språk, metoder og teorier som brukes, og tolkningen av resultatene er fortsatt kontroversielle.

Aktiviteten Lyden av FOLK inviterer de besøkende til å utrykke begrepene identitet og tilhørighet gjennom lydbilder som beskriver følelser. Våre følelser og de lydene vi forbinder med dem er like mangfoldige som våre identiteter, opprinnelser, kulturer og væremåter. Med denne aktiviteten, åpnes det for nysgjerrighet og refleksjoner på mange måter om at mennesker er like og ulike.

FOLK skal være en åpen og inkluderende arena som stimulerer til diskusjoner og gjør det mulig for alle besøkende å engasjere seg i temaet.

Utstillingen er produsert i samarbeid med Universitet i Oslo: Kulturhistoriskmuseum museum, avdeling for universitetshistorie (MUV, UiO). Medprodusenter er Árran lulesamisk senter, Grorud Ungdomsråd, Setesdalsmuseet. Utstillingen er finansiert av Norges forskningsråd og Fritt Ord.