Forskning og utvikling

Forskningsprosjektet Museenes kunnskapstopografi ble ledet av Teknisk museum og utført i samarbeid med Østfoldmuseene (2020-2023). Prosjektet som også involverte Malmø museer, Gøteborg Stadsmuseum, Tekniska Museet og Riksantikvarieämbetet, bygger videre på Tingenes metode, som Teknisk museum ledet fra 2015-2018. Målet har vært å bidra til museumsutvikling ved å etablere et forskningsbasert språk og praksiser for kunnskapsgenererende prosesser i museer i forbindelse med etablering eller fornyelse av basisutstillinger. Resultatene av prosjektet ble publisert i boka Tingenes metode – museenes kunnskapstopografi, og utgitt på Museumsforlaget. Lanseringen foregikk på museet i juni 2023, med stort oppmøte. Professor i museologi ved UiO, Brita Brenna, presenterte en lesning av boka der hun beskrev den som en solid og viktig bok for samtidens museumspraktiske problemstillinger. Boka handler om å arbeide med ting (gjenstander) på museer, kombinert med det å være kunnskapsinstitusjoner med å være åpne og inkluderende steder. Den gir et teoretisk rammeverk for slikt arbeid, og demonstrerer dette med en rekke empiriske eksempler fra ulike museer i Norge og Sverige. Boka har fått god mottakelse i museumsmiljøet i Norge og Sverige og gode anmeldelser i både Forskerforum og Museum. Prosjektet har vært støttet av Kulturdirektoratet som del av deres forskningsprogram.

Bærekraftige energinarrativer (BEN) setter museenes historiske og nåtidige mandat i sentrum og undersøker hvordan dette kan brukes kritisk til å utvikle nye narrativer om energi og industri. Prosjektet tar utgangspunkt i at museene ikke er passive gjenfortellere av energi- og industrihistorien, men er aktivt med på å lage den. Målet er å øke forståelsen av hvordan energi og industri er blitt organisert, formidlet og gjort til allmenn kunnskap gjennom museenes fortellinger. Prosjektet er støttet av Kulturrådets Samfunnsrolleprogram og gjennomføres i samarbeid med Aluminiumsmuseet (Vestfoldmuseene), Arbeidermuseet (Oslo museum), Norsk Tekstilmuseum (Museumssenteret i Hordaland), NVE og Oljemuseet.  

Våren 2023 lanserte prosjektet rapporten “Klima på museum: Kartlegging av klimaendringenes plass i museumsnettverket for teknologi- og industrihistorie” basert på en spørreundersøkelse gjennomført høsten 2022. Rapporten påpeker at museene har fokus på klima og bærekraft i planverket. Temaet inngår også i det daglige museumsarbeidet. Flest jobber med det i formidling og aktiviteter, mens samlingene til nå i liten grad eksplisitt knyttes til klimaendringer.

Foruten utarbeidelsen av rapporten har prosjektet i 2023 fokusert på de ulike delprosjektene for formidling og medvirkning ved museene, der museets arbeid har vært knyttet til utstillingen ENERGI i klimakrisens tid. I tillegg har det vært arrangert seminarer for prosjektgruppa og for nettverket om blant annet antropocen i museer og hvordan museene kan bringe inn ulike stemmer knyttet til klima og bærekraft i sin formidling.

Museet har vært delaktig i forskningsprosjektet Privatlivets grenser: sosialitet og tilhørighet i digitale hverdagsliv (2020-2024). Prosjektet har vært ledet av professor Marianne Lien, basert ved Sosialantropologisk institutt ved UiO, og foregått i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning. I løpet av året har museet bidratt til å realisere utstillingen Privatlivets grenser: Nye samvær - nye skillelinjer, skapte fem nye tematiske løyper i utstillingen I/O, og bistått med gjennomføringen av prosjektets internasjonale sluttkonferanse Everyday Life in Digitalized Worlds. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og program SAMKUL. Museet vil fortsette formidlingen omkring digitalt hverdagsliv sammen med forskerne i prosjekter utover våren 2024.

Prosjektet Norske stoffer – design og industrihistorie, tar for seg den store og landsomfattende tekstilindustrien som strakk seg over mer enn hundre år fra starten, omkring 1850, til nedleggelsene på slutten av 1900-tallet. Hva ble produsert på fabrikkene? Hvem var designerne, og hvordan ble stoffene markedsført og spredt? Bokprosjektet bygger på samlinger i museer og arkiver som i liten grad har vært diskutert, blant annet inngår et prosjekt om designeren Hjørdis Knutsen, som designet interiørtekstiler for ektemannen arkitekt Knut Knutsens byggeprosjekter, der den norske ambassaden i Stockholm inngår som særlig interessant. Prosjektet er ledet av Universitet i Oslo, IFIKK.

Bokprosjektet Norsk fotohistorie 1940 til 2011 er et samarbeid med Norsk Folkemuseum, Preus museum og Nasjonalbiblioteket om en bred fotohistorisk bok om etterkrigstidas fotohistorie. Boka bygger på forskningsprosjektet Norsk fotohistorie 1940 til 2011 som var støttet av Kulturrådet og ble avsluttet i 2021. I boka belyses fotografiets rolle og funksjon i etterkrigstida sett både fra fotobransjen og fotofeltet selv og fra et bruksperspektiv i spennet mellom offentlig forvaltning og familiealbum i hjemmet. Målet er å synliggjøre fotografiets stadig større tilstedeværelse i samfunns- og hverdagsliv og hvordan det har bidratt til å forme etterkrigstidas visuelle kultur. Boka vil være rikt bildelagt, der fotografiene skal fungere som argumenter og ikke bare illustrasjoner. Bokprosjektet er støttet av Norges fotografforbund og er planlagt utgitt på Forlaget Press i 2024.

Museet deltar i forskningsprosjektet REDUCE – mindre plast i hverdagen. Det tverrfaglige prosjektet har som mål å redusere plast i dagliglivet. Plast er et mye brukt materiale som kan brukes til nesten hva som helst, men skaper store problemer med forsøpling og lekkasjer av giftstoffer ut i naturen. Prosjektets tre hovedområder; hygiene, fritid og barndom er felter med høyt forbruk av plast. Museet skal se på hvordan plastens rolle har utviklet seg historisk og hva det betyr for forbruket i dag.

Museet har deltatt med innlegget The devaluation of stockings på konferansen PLATE Product Lifetimes and The Environment, Espoo, Finland, 31. mai til 2. juni i samarbeid med OsloMet. Den vitenskapelige artikkelen Da klær ble av plast – nylonstrømpenes vekst og fall er skrevet på bakgrunn av konferanseinnlegget og er klar for publisering i Arr, Idéhistorisk tidsskrift.

Prosjektet ledes av Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) ved OsloMet og er finansiert av Forskningsrådet. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/reduce

Teknisk museum deltar som assosiert partner i det europeiske forskningsprosjektet Museums and Industry. Long Histories of Collaboration (MaILHoC). Prosjektet har som mål å undersøke samarbeidet mellom tekniske museer og industri i et historisk og et nåtidig perspektiv.

MaILHoC ledes av Science Museum Group London, Universitat Autònoma de Barcelona og Aix-Marseille Université, med tenketanken Demos og University of London som øvrige assosierte partnere. Prosjektet har fått en støtte på 600 000 euro for perioden 2023-2025 gjennom utlysningen Cultural Heritage, Society and Ethics under forskningsprogrammet Joint Programming Initiative on Cultural Heritage, administrert av det franske forskningsrådet (ANR). Ved Teknisk museum knyttes MaILHoC opp mot nettverksprosjektet Bærekraftige energinarrativer.