Research and development
RESEARCH PROJECTS
Forskningen ved The Norwegian Museum of Science and Technology bidrar til historisk og samtidsrelevant kunnskap om teknologi, vitenskap, industri og medisin. Den er knyttet til forvaltning og formidling, og foregår på tvers av fagfelt. Museets LAB ble etablert i 2014 for å videreutvikle samspillet mellom forskning, formidling og forvaltning, og som et sted for å samle ulike kompetanser. Museet er godkjent som forskningsorganisasjon av Forskningsrådet og deltar i prosjekter sammen med ulike institusjoner. I 2021 vedtok museet en ny forskningsplan for perioden 2021-2026, som gir føringer for forskningsvirksomheten på museet og blant annet inneholder en oversikt over prioriterte forskningsområder. Fra 2021 blir forskningsresultater fra museets ansatte registrert i den nasjonale databasen Cristin (Current Research Information System in Norway). Dette året kan det vises til flere publiserte bøker og artikler.
The research project Museums' Knowledge Topography (started in 2018) is led by The Norwegian Museum of Science and Technology and carried out in collaboration with Østfold Museums. The project also involves three Swedish museums: Malmö Museums, Gothenburg City Museum and Technical Museum. The project builds on the Things Method (2015-2018), the museum's method development in LAB since 2014, as well as research on audience involvement. The goal is to contribute to museum development by establishing a research-based language and practices for knowledge-generating processes in museums in connection with the establishment or renewal of basic exhibitions. The aim is to contribute to strengthening the museums' social role and position as research and knowledge institutions on the museums' own terms. The results of the project will be published in the form of several articles and a separate anthology. A final seminar for the project is planned for 2022. The project is supported by the Norwegian Arts Council's museum development programme Research in Museums.
Forskningsprosjektet Norske stoffer – design og industrihistorie, tar for seg den store og landsomfattende tekstilindustrien som strekker seg over mer enn hundre år fra starten omkring 1850 til nedleggelsene på slutten av 1900-tallet. Hva ble produsert på fabrikkene? Hvem var designerne, og hvordan ble stoffene markedsført og spredt? Bokprosjektet bygger på samlinger i museer og arkiver som i liten grad har vært diskutert. Nedbyggingen av den brede tekstil- og konfeksjonsindustrien på 1960- og 1970-tallet har i 2021 vært tema i samarbeid med et nordisk designhistorieprosjekt Nordic Design Cultures in Transformation 1960-80 i regi av blant annet Universitet i Oslo, IFIKK, med planlagt publisering av artikkelsamling i 2022 og støttet av Nordisk forskningsråd (NOS-HS). Bokprosjektet fortsetter i 2022.
Konservering og bevaring av plastgjenstander er et relativt ungt og lite utviklet fagfelt som fremdeles har mange grunnleggende utfordringer, særlig knyttet til aktiv konservering. Prosjektet Redusert aldring og aktiv konservering av plastgjenstander i museer og samlinger (Rapmus) har som hovedmål å arbeide frem nye konserveringsmetoder og strategier for plastgjenstander gjennom samarbeid mellom plastindustrien, gjenstandskonservatorer og samlingsforvaltere. I prosessen får The Norwegian Museum of Science and Technology økt kunnskap om egen samling og hvordan den best kan forvaltes for fremtiden. The Norwegian Museum of Science and Technology er ett av flere museer som deltar i prosjektet som ledes av Vestfoldmuseene og støttes av Oslofjordfondet.
The museum is collaborating with the Norwegian Folk Museum, the Preus Museum and the National Library on a broad-based research project on recent Norwegian photography history. Four of the museum's staff are involved in the project based on the museum's collections. The sub-projects they are working on are Teigen's photo studio's product photographs for the weekly press in the 1960s, with planned publication in the Norwegian Folk Museum's yearbook in 2023, Teller Photography, The Sun Always Shines – on Schematic Photo Motifs in the Photo Agency Industry and Photography Realizes Climate. Two peer-reviewed articles have been published from these sub-projects in 2021.
The goal of the research project is to provide an understanding of photography in the period between 1940 and 2011. Media archaeological insights are the starting point for concrete aesthetic analyses of how photography and photographic technologies have influenced perception, sensation and cognition in the period. An important sub-goal is to facilitate better practice in institutions' work with material from the period.
The project is supported by the Cultural Council's research program and by the Norwegian Photographers' Association.
Sammen med NVE, Vestfoldmuseene, Oljemuseet, Tekstilindustrimuseet, Oslo museum og Nettverk for teknologi og industri har museet fått utviklingsmidler fra Kulturrådets Samfunnsrolleprogram til prosjektet Bærekraftige energinarrativer? Industrimuseer møter klimakrisen. Her tar museene utgangspunkt i at de teknisk-industrielle museene forvalter og formidler kunnskap om den samfunnsformen som forårsaker klimakrisen. De fortellingene som skapes av museene, har betydning og nye fortellinger bør utvikles. Ved å undersøke hvordan energi, industri og klima har blitt formidlet av museene og teste ut nye narrativer i utstillinger og nettutstillinger, skal prosjektet gjøre museene til arenaer for refleksjon, debatt og ny forståelse av klimaspørsmålet ved å dyrke det særegent museale. The Norwegian Museum of Science and Technology skal jobbe med analyser av dagens industri- og energiutstilling, kartlegging av klimaperspektiver i samlingene og planverk og utvikle nye narrativer i samvirke med barn og unge i den kommende Energiutstillingen.

Photo: Thomas Fjørtoft
DOCTORAL STUDIES
PhD project at NTNU - The Hofgaard machine - an early Norwegian computer?
The project is based on an object in the museum's collection that can shed new light on early computer history. Rolf Hofgaard took out a number of patents in the field of electronic calculators and office machines from 1924 until well into the 1950s. Hofgaard's prototype machine from 1955 attracted some interest in its time, but never became the industrial product that Hofgaard and his investor had envisioned. An exploration of Hofgaard and his project will open up new insights into innovation, technology development between the mechanical and the electronic, early Norwegian computer history and machine development in many countries before and after the Second World War.
The research project is affiliated with the Department of Historical Studies at NTNU in Trondheim. It started in autumn 2019 and is part of the museum's ICT exhibition project.
Science, Identity and belonging - Co-designing with young people at a Science museum, a qualitative study of process
The project looks at the museum as a space for dialogical interactions, knowledge processes and how the museum perceives itself as an active participant in people's world of learning and experience. Together with a group of young people from Grorud Youth Council and an interdisciplinary team, we have designed the digital installation Lyden av FOLK, linked to the exhibition FOLK (2018-19). One year after the opening of FOLK, we collaborated again with two of the young people and facilitated a workshop with children where we designed a museum activity.
The research project is affiliated with the School of Museum Studies, University of Leicester and is scheduled to be completed in 2022.
NATIONAL AND INTERNATIONAL COOPERATION
Network and collaboration
The museum emphasizes networking and national collaboration and is responsible for the coordination and development of the Network for Technology and Industrial History and the National Museum Network for the History of Health and Medicine. In addition, the museum participates in these national networks: Network for knowledge centres, Network for worker culture and history of working life, Network for photography, The Contemporary Network and Network for women's history.
-

The Norwegian Museum of Science and Technology er hovedansvarlig for Nettverk for industri- og teknologihistorie. Nettverket har som målsetting å styrke samarbeid og faglig utveksling mellom norske museer og andre institusjoner som arbeider med teknologi- og industrihistorie ved å samle inn, forvalte, forske på, formidle og fornye norsk teknologi- og industrihistorie. Nettverket dokumenterer også hvordan teknologi og industri stadig endrer seg i samfunnet. Nettverket søkte om midler fra Norsk Kulturråd til prosjektet Bærekraftige energinarrativer? Industrimuseer møter klimakrisen og fikk disse. En del aktivitet foregikk derfor inettverket rundt søknadsskrivingen.
Nettverket har to årlige nettverksmøter. Det første ble digitalt avholdt 2. juni med forskjellige presentasjoner av ulike pågående eller avsluttede museumsprosjekter gjort av nettverkets medlemmer. Det andre møtet ble avholdt på The Norwegian Museum of Science and Technology 29. - 30. november. Den første dagen hadde et generelt program med foredrag og innlegg, mens dag to la vekt på Bærekraftige energinarrativer og rettet seg mer mot museene i nettverket som deltar i dette prosjektet. Her ble det laget fremdriftsplan for prosjektet og oppstartsmøter. -

Nasjonalt medisinsk museum er hovedansvarlig for Nasjonalt museumsnettverk for helse- og medisinhistorie (NMHM). Et overordnet mål er å styrke kunnskapen om eldre, nyere og samtidens helse- og medisinhistorie og hvordan befolkningen har møtt sine helsebehov. NMHM arbeider for å bidra til utveksling av faglig kompetanse, til den offentlige samtalen om spørsmål knyttet til helse og medisin og for å styrke deltagernes samfunnsrolle, samt aktivt engasjement med samfunn og de besøkende/brukere. Nettverket har utviklet et rammenotat og retningslinjer og valgt en styringsgruppe som jobber med å støtte museets rolle som hovedansvarlig for nettverket. I 2021 har aktiviteten i nettverket vært preget av nedstengninger og restriksjoner grunnet koronapandemien. Det årlige seminaret var planlagt å
finne sted hos Gammeldoktoren på Anno Glomdalsmuseet i Elverum i høsten 2021, men er av smittevernhensyn utsatt til juni 2022. Nettverket har en styringsgruppe med syv medlemmer. Det er avholdt fem digitale møter i denne gruppen i 2021. Det sendes ut infomailer til nettverkets medlemmer hver annen måned. -

Metodeprosjektet Nå begynner ‘a med det der igjen! handler om kvinnehistoriske perspektiver i samlinger og utstillinger. Det er ledet av Kvinnemuseet/ Anno Museum, gjennomføres i Nettverket for kvinnehistorie og er støttet av Norsk Kulturråd 2018-2021. Museet deltar med delprosjektet Kvinner og industrialisering – et bidrag til fornying av The Norwegian Museum of Science and Technologys industriutstillinger i tillegg til at Wikipedias Rødlenkeprosjekt om kvinnene bak Barselhjemutstillingen inngår i medisinutstillingen Liv og død. Prosjektet er avsluttet i 2021, og har resultert i en nettside https://museumsverktoy.no/ med en egen håndbok for god kjønnsrepresentasjon i museumsfaglige praksiser. Tilstandsrapporten Med følelse av fokus inngår også i prosjektet. https://kvinnemuseet.no/rapport_folelse_av_fokus En planlagt avslutningskonferanse gikk ut på grunn av restriksjoner rundt korona. Nettverket har søkt og fått bevilgning fra Norsk Kulturråds samfunnsrolleprogram til en fortsettelse med prosjektet Kjønnets verdi i et museumshierarki der The Norwegian Museum of Science and Technology vil delta innenfor medvirkning og samlingenes relevans.
-

Metodeprosjektet «Nå begynner ‘a med det der igjen!» handler om kvinnehistoriske perspektiver i samlinger og utstillinger. Det er ledet av Kvinnemuseet/ Anno Museum, gjennomføres i Nettverket for kvinnehistorie og er støttet av Norsk Kulturråd 2018-2021. Museet deltar med delprosjektet «Kvinner og industrialisering – et bidrag til fornying av The Norwegian Museum of Science and Technologys industriutstillinger». Fokuset i museets industriutstillinger i dag er i stor grad maskinen og fabrikken. Vi ønsker også å synliggjøre kvinnenes rolle i industrialiseringen. Kvinnehistoriske problemstillinger vil bidra til en mer balansert fremstilling av hvordan industrialiseringen var med på å omforme samfunnet til det vi har i dag og bidra til å gjøre utstillingene relevante for dagens publikum. Museet har også laget en Rødlenke-liste på Wikipedia for å synliggjøre kvinnelige pionerer innenfor industri, teknikk og arbeidsmiljø. Også det kvinnelige nettverket Katti Anker Møller var en del av og som resulterte i Barselhjemutstillingen i 1916 er satt inn i denne listen og vil bli en del av utstillingen Liv og død.
-

Minner – samlingssted for samtidsdokumentasjon er et samarbeidsprosjekt mellom museer i Nettverk for samtidsdokumentasjon, Samtidsnett, støttet av Norsk Kulturråd 2018-2021. I løpet av perioden skal det gjennomføres nitten små og store innsamlinger samtidig som nettstedet minner.no videreutvikles som en felles plattform. KulturIT utfører den tekniske utviklingen og Norsk etnologisk gransking ved Norsk Folkemuseum er grunnmuren til minner.no. Målet er å styrke norske museers evne til å samle, ta vare på, utforske og formidle intervjuer av ulike slag og utvikle verktøy og metoder i samspill mellom museer, forskere og publikum. The Norwegian Museum of Science and Technology deltar med et prosjekt der minneinnsamlingen har foto som utgangspunkt: Bilder i naturen. Prosjektet ble avsluttet med et digitalt arrangement 10. desember 2021.
International cooperation
-

Museet deltar i det internasjonale museumsnettverket Artefacts, hvis mål er å fremme bruken av gjenstander og materiell kultur i teknologi- og vitenskapshistoriske studier. Det arrangeres årlige fagseminarer og utgis egen bokserie. Årets fagseminar foregikk digitalt.
-

Medisinsk museum er medlem av nettverketThe European Association for the History of Medicine and Health (EAHMH), et internasjonalt forum for museer knyttet til helse og medisin, og initierer fellesprosjekter innenfor fagområdet og arrangerer konferanser og kurs. Det planlegges en konferanse i Oslo i 2023. Det planlegges også ett eller flere arrangementer i samarbeid med Medisinsk museum.
Publications
-

Andersen, Ketil Gjølme. Hitlers byggherrer. Fritz Todt og Albert Speer i Norge, Oslo: Fagbokforlaget.
-

Bratland, Nina. Fotograferte samtaler. Arbeid for nøyaktighet og økonomi i Televerket, s. 64-75, i Offentlig fotografi. Mediehistorisk tidsskrift nr 2 2021 (36).
http://medietidsskrift.no/content/uploads/2021/11/MHT-2021-36-Bratland-IDO.pdf -

Langleite, Arne Bolstad. Med ryggen mot kameraet. Bildebyråets ryggfigur i det norske landskapet, s. 94-109, i Offentlig fotografi. Mediehistorisk tidsskrift nr 2 2021 (36).
http://medietidsskrift.no/content/uploads/2021/11/MHT-2021-36-Langleite-IDO.pdf -

Loring, Phil (red.). Liv og død. En tegneserieantologi, Oslo: Magikon forlag og The Norwegian Museum of Science and Technology. Norsk og engelsk utgave.
-

Rasch, Tone. Ambigious Artificiality. The Presentation and Perception of Viscose Fibres and Fabrics in Norway in the 1930s, s. 195-214, i Provocative Plastics. Their Value in Design and Material Culture, (red. Susan Lambert), London: Palgrave Macmillan, 2020.
-

Rasch, Tone. Hjørdis Knutsens demokratiske tekstiler, s. 97-107, i Norge i Sverige. Den norske ambassaden i Stockholm, Stockholm: Arvinius+Orfeus.
-

Stuedahl, Dagny, Ageliki Lefkaditou, Gro Ellefsen, Torhild Skåtun. Design anthropological approaches in collaborative museum curation, Design Studies 75.
https://www.duo.uio.no/handle/10852/88088
