Maren is examined by conservator Hilde Skogstad in connection with the new medicine exhibition. Photo: Håkon Bergseth / The Norwegian Museum of Science and Technology
For around 20 years, a naturally mummified human has been on display at The Norwegian Museum of Science and Technology , in the medical exhibition. In August 2020, the mummy Maren traveled to her previous home, Rikshospitalet, to be examined. We hoped to find answers to many of the questions we and our visitors have been wondering about for many years.
Maren har ligget i en glassmonter siden hun ble overført fra Rikshospitalet til Nasjonalt medisinsk museum, på begynnelsen av 2000-tallet.
Ny medisinutstilling
Monteren ble åpnet, som en del av arbeidet med å fornye de medisinske utstillingene ved museet. Det ga en god anledning til å undersøke Maren, og museet oppsøkte hjelp av eksperter fra Avdeling for Radiologi og Nukleærmedisin på Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus, for å CT-skanne Maren. Konservator Anne Håbu, hadde gått foran oss i løypa i sitt arbeid med Kulturhistorisk museums egyptiske mumie, Dismutenibtes. De ansatte ved Rikshospitalet hadde derfor vært borti en mumie tidligere.
The project Skeletons in the cupboard has raised such issues: One day employees opened a cupboard in a warehouse - and there was a skeleton hanging on a peg. In another warehouse was a cardboard box on which was written in marker: "Fetal remains on alcohol - flammable!" Starting from the collection of human remains at the National Medical Museum/ The Norwegian Museum Of Science And Technology , we want to open up a discussion about how this material can best be handled; i.e. managed, researched and disseminated. What new questions, perspectives and understandings can the collection lead us to? The discussions we have had have been based on the gatherings. We also invited to an exhibition where we presented preliminary findings and insights into the project, and at the same time made it possible to draw an important and so far missing body into the discussion; museum users. Opinions about the human remains are divided. The vast majority want to show them off, while some are doubtful about it.
De tekniske konservatorene, Hilde Skogstad og Marianne Sjølie undersøker Maren.
Foto: Håkon Bergseth /The Norwegian Museum of Science and Technology
Etiske implikasjoner
Når museet nå tar Maren ut av monteren, spør vi oss om hva det er riktig å gjøre med henne. Hvilke etiske hensyn skal vi legge til grunn for å stille ut menneskelige levninger uten eksplisitt samtykke? Er menneskelige levninger ting? Har de rettigheter? Skal The Norwegian Museum of Science and Technologyfortsette å vise Maren? Er The Norwegian Museum of Science and Technology fortsette å vise Maren? Er The Norwegian Museum of Science and Technologyfortsette å vise Maren? Er The Norwegian Museum of Science and Technology fortsette å vise Maren? Er The Norwegian Museum of Science and Technology klar for å vurdere om vi skal slutte å vise frem en favoritt blant ansatte og de besøkende?
Naturlig mumifisering
Tilbake til Maren, som nå er tatt ut av monteren. Hennes kropp er ekstremt godt bevart. Den har vært gjennom en spesiell mumifiseringsprosess som gjør kroppsfett til et såpestoff, som har pakket henne inn i en type kroppsvoks. Denne kjemiske prosessen startet da Maren ble begravet i et fuktig, alkalisk og oksygenfritt miljø. Kalksteinen i Oslo gjør grunnvannet basisk og fettvevet i kroppen ble til likvoks i stedet for at den råtnet.
Sjelden mumie
Selv om slike naturlig mumifiserte kropper ikke er uvanlige på kirkegårder, er Maren en av bare tre slike menneskelige levninger som finnes på museum. De andre finnes ved Smithsonian National Museum of Natural History in Washington DC og The Mütter Museum in Philadelphia.
Et offer for kolera?
Ifølge overleveringer basert på muntlige kilder, ble Maren gravlagt dypt på kirkegården bak Jakob kirke i Oslo sentrum. På den tiden het byen Christiania[2] og gravplassen het Ankerløkken kirkegård.[3] Der ble hun oppdaget på begynnelsen av 1900-tallet, under byggearbeid. På grunn av stedet hun, ifølge kilder, ble begravet og dybden på graven, er det sannsynlig at Maren døde under koleraepidemien på 1850-tallet.
For første gang på rundt 20 år er Maren ute av monteren hun ligger i på The Norwegian Museum of Science and Technology. Foto: Håkon Bergseth /The Norwegian Museum of Science and Technology
Hvem var Maren? Spørsmål om forskning og bevaring
Før vi reiste med Maren til Rikshospitalet, kunne vi ikke være helt sikre på om hun var en mann eller en kvinne, selv om vi har alltid tenkt på henne som en kvinne. Det finnes ikke tegn på mannlige genitalier, men helt sikre kunne vi ikke være ettersom det er et organ vi kunne tenke oss ville kunne forvitre ganske raskt, – selv om menn flest kanskje ikke ville være med på den ideen.
Mange spørsmål
Vi hadde også en rekke andre spørsmål: Hvem var hun, og hva slags liv levde hun? Hvor lenge levde hun, og hva døde hun av? Var hun opprinnelig fra Oslo, eller flyttet hun hit fra en annen del av landet, – eller verden? Løser Marens kropp seg opp ytterligere, og hvilke metoder er de beste for å bevare henne videre? Er det noen organer igjen i kroppen hennes? Er CT-skanning den beste metoden for å finne svar på våre spørsmål, eller bør vi også gjøre en MRI? Hvilke andre typer målinger og forskning gir Maren grunnlag for? I en spesiallaget trekasse ble hun nå fraktet, så forsiktig som mulig, for å undersøkes med teknologiske verktøy verden ikke kjente til mens hun levde.
Hva ble avdekket gjennom CT- og MRI-skanning på Rikshospitalet?
Vi fikk god hjelp på Rikshospitalet, og radiolog Kristian Fosså tolket resultatene for oss. CT[4]-skanningen ga solide resultater og radiograf Knut Bjørklund satte sammen fantastiske bilder av Maren. MRI[5]-skanningen ga veldig lite, da MR trenger hydrogenproton, som inneholder både vann og fett for å få til bilder, og Marens kropp var tørr. Dette er bra, sett fra et bevaringsperspektiv, ettersom mye fuktighet står i et motsetningsforhold til bevaring.
I en spesialbygget kasse, fraktes Maren til Rikshospitalet for undersøkelser. Rikshospitalets radiologiske eksperter, Kristian Fosså og Knut Bjørklund førte henne til riktig sted på sykehuset. Foto: Kathrine Daniloff/ The Norwegian Museum of Science and Technology
Maren var en kvinne
CT viste oss Marens skjelett og flere vel bevarte organer. Vi fikk bekreftet at Maren var en kvinne, siden Fosså var sikker på å se kvinnelige kjønnsorganer.
CT ga også ganske gode bilder av Marens hjerne, hjerte og lunger.
Tuberkulose og benskjørhet
De forkalkede strukturene rundt lungene hennes mente Fosså var en indikasjon på at Maren hadde hatt tuberkulose, men sannsynligvis uten at det var det hun døde av. Hun har også hatt et stygt brudd i armen (nede til venstre), som kroppen hennes har prøvd å lege. Siden det ikke har leget seg, men bare bygget en klump av benmasse rundt bruddet, mente Fosså at hun ikke har hatt anledning til å la det gro. Bruddet må ha medført at hun hadde dårligere funksjon i albuen, men trenger ikke nødvendigvis å ha gitt henne smerter utenom ved større belastning. Maren har også et brudd i ryggen som kan være pga et fall el.l., men også pga benskjørhet. Sistnevnte vil vel også støtte opp under at hun er noe eldre enn 40 år.
Slitte hofter
Fra museets side var vi veldig spente på om de radiologiske undersøkelsene kunne si noe om det livet hun hadde levd. Ryggen og knærne hennes hadde ikke alvorlige tegn på slitasje, men hoftene hennes var veldig slitt. Hva kan det bety?
Fosså believed that she has had a condition in both hips called "avascular necrosis" and it has probably been painful in everyday life. The second most common cause of this is alcohol use, which was very high in the mid-1800s. Smoking is also a possible risk factor. Both smoking and alcohol use will probably also contribute to poorer healing of a fracture such as the one Maren had in her arm.
Få tenner
Hun har bare ni tenner, noe som i kombinasjon med bruddet i armen og slitasjen i hoftene kan være tegn på en fattig bakgrunn.
Some of the teeth were rotten, and although they may have decayed after death, there may also be indications of poor dental health.
There were no clear indications of her age, but based on the overall picture, Fosså was reasonably sure that she was neither under 20 nor over 50 when she died.
We also didn't know if the assumption that she died of cholera was true since CT scans can't show that.
Tilbake i monteren
Maren er nå tilbake på museet, og vi venter på den fullstendige skriftlige rapporten og bilder fra Rikshospitalet. Når vi får vite mer, legger vi det ut her.
We are also in contact with physical anthropologists and geneticists to discover if there is more we can find out about her. Can we send off one of her teeth and expect to get more information? Can a DNA or isotope analysis give us information about where she grew up and also the cause of Maren's death? Was it actually cholera? If so, then we may be able to find out more about the specific strain of the bacteria and thus perhaps also understand cholera outbreaks both before and now better than today. However, such analyzes require intervention in Maren's body, and we must therefore have very good reasons to do so.
Photo: Kathrine Daniloff/ The Norwegian Museum of Science and Technology
Photo: Kathrine Daniloff/ The Norwegian Museum of Science and Technology
Veien videre
The Norwegian Museum of Science and Technology skal se på de historiske byarkivene for flere ledetråder, samtidig som det arbeides videre med konserveringsutfordringene.
A master's student from museology, Ingrid Kvalvik Sørensen, will write her thesis about Maren, and first conservator at the Medical Museum, Ageliki Lefkaditou will be her b-supervisor. What Sørensen writes will also contribute to how we relate to Maren.
Sentral i museets nye medisinutstilling
Uansett hva vi nå har fått vite, og hva vi får vite i fremtiden, vil Maren være med oss i mange år i The Norwegian Museum of Science and Technologys medisinske utstillinger. Faktisk vil hun danne midtpunktet i museets nye medisinutstilling, som nå er under utvikling. Maren speiler vår egen menneskehet, skaper empati og åpner et vindu til den verden hun tilhørte. Hvordan hun skal vises, diskuteres fortsatt.
What would she herself have thought about all this, when she lived her life in Christiania, Kristiania or Oslo?
[1] The National Medical Museum is part of The Norwegian Museum of Science and Technology .
[2] Read more about the name Christiania by clicking on the link
[3] Read more about Ankerløkken and burial grounds in the capital by clicking on the link
[4] Computer Tomography
[5] Magnetic Resonance Imaging
