Utstillingen Professor Bonnevies arkiv ble produsert av Museum for universitets- og vitenskapshistorie i samarbeid med Realfagsbiblioteket ved UiO og var åpen fra 23. mai til 16. desember 2018.
Den viste frem deler av Bonnevies særtrykksamling, og kildemateriale etter hennes forskning på fingeravtrykk, genetikk og rase. Professor Bonnevies arkiv reiste spørsmål om relasjonene mellom rasetenkning, rasehygiene og vitenskap, og knyttet an til utstillingen FOLK på Teknisk museum.

• Se kurator for utstillingen og førsteamanuensis Jon Røyne Kyllingstad snakke om Kristine Bonnevies forskning her (lenke til UiO/Facebook Video).

Professor Kristine Bonnevie (1872-1948) tilhørte arvelighetsforskningens internasjonale elite. Hennes karriere sammenfalt med den vitenskapelige rasetenkningens og rasehygienens storhetstid.

Bonnevie bidro i den internasjonale forskningsfronten da den mendelske genetikken hadde sitt gjennombrudd ved inngangen av forrige århundre. Genetikkens framvekst som egen vitenskap var imidlertid sammenvevd med eugenikkens – rasehygienens – oppkomst. Ledende genetikere rangerte mennesker i et verdihierarki og gikk inn for å forbedre menneskeheten ved å hindre genetisk «mindreverdige» fra å få barn. Professor Bonnevies arkiv belyser hvordan Bonnevie – og det norske og internasjonale vitenskapelige miljøet – forholdt seg til samtidas eugeniske og rasebiologiske tankegods.

Dette er første gang disse sidene ved Bonnevies forskning har blitt drøftet i utstillingsform. Målet var ikke å felle en moralsk dom over fortiden, skriver Realfagsbiblioteket om utstillingen. Målet var å invitere til refleksjon over hvordan vitenskapen var – og alltid er – innvevd i komplekse relasjoner til samfunnet.