FORSKNINGSPROSJEKTER
Museets forskning er hovedsakelig innenfor hovedfeltene teknologi, industrihistorie, naturvitenskap og medisin, i tillegg til museologi, konservering, pedagogikk og fotohistorie. Det forskes på flere måter; med utgangspunkt i samlingene, rettet mot utvikling av nye utstillinger, eller i samspill med andre samfunnsaktører og institusjoner. De ansatte deltar i forskningsprosjekter og har representert museet på nasjonale og internasjonale forskerkonferanser.
Forskningsprosjektet Museenes kunnskapstopografi (2018 – 2020) ledes av Teknisk museum og utføres i samarbeid med Østfoldmuseene. Prosjektet involverer også tre svenske museer: Malmø museer, Gøteborg Stadsmuseum og Tekniska Museet. Prosjektet bygger videre på Tingenes metode (2015-2018), museets metodeutvikling i LAB siden 2014, samt forskning på publikumsinvolvering. Mål er å bidra til museumsutvikling ved å etablere et forskningsbasert språk og praksiser for kunnskapsgenererende prosesser i museer i forbindelse med etablering eller fornyelse av basisutstillinger. Resultatene av prosjektet vil publiseres i form av flere artikler og en bok. Ambisjonen er å bidra til å styrke museenes samfunnsrolle og posisjon som forsknings- og kunnskapsinstitusjoner, på museenes egne premisser. Prosjektet er støttet av Kulturrådets museumsutviklingsprogram Forskning i museer, og fortsetter i 2021.
I årene mellom 1941 og 1945 ble om lag 140.000 mennesker fra hele det tyskokkuperte området tvangssendt til Norge for å arbeide. Sett i forhold til folketallet var Norge trolig det europeiske landet som mottok den største kontingenten tvangsrekruttert arbeidskraft. Med utgangspunkt i utstillingen Grossraum som ble vist på Teknisk museum fra 2017-2019 fokuserer forskningsprosjektet på den nazistiske byggeorganisasjonen Organisation Todt (OT) som stod bak mange av de største byggeprosjektene i Det Tredje Riket. Prosjektet tar særlig for seg byggingen av Hitlers såkalte Polarjernbane mellom Mo i Rana og Kirkenes der om lag 26.000 sovjetiske krigsfanger var satt i arbeid.
Prosjektet ble fullført i løpet av året. En monografi er under publisering og utkommer på Fagbokforlaget våren 2021.
Forskningsprosjektet Norske stoffer – design og industrihistorie, tar for seg den store og landsomfattende tekstilindustrien som strekker seg over mer enn hundre år fra starten omkring 1850 til nedleggelsene på slutten av 1900-tallet. Hva ble produsert på fabrikkene? Hvem var designerne, og hvordan ble stoffene markedsført og spredt? Bokprosjektet bygger på samlinger i museer og arkiver som i liten grad har vært diskutert. Prosjektet fortsetter i 2021.
Bevaring og konservering av plastgjenstander er et relativt ungt og lite utviklet fagfelt som fremdeles har mange grunnleggende utfordringer, særlig knyttet til aktiv konservering. Prosjektet Redusert aldring og aktiv konservering av plastgjenstander i museer og samlinger (Rapmus) har som hovedmål er å arbeide frem nye konserveringsmetoder og strategier for plastgjenstander gjennom samarbeid mellom plastindustrien, gjenstandskonservatorer og samlingsforvaltere. I prosessen får NTM økt kunnskap om egen samling og hvordan den best kan forvaltes for fremtiden. Teknisk museum er ett av flere museer som deltar i prosjektet som ledes av Vestfoldmuseene og støttes av Oslofjordfondet. Prosjektet avsluttes i 2021.
Museets Lohner-Porsche er en av de første elektriske bilene som kom til Norge. Den ble konstruert av Ferdinand Porsche ved Jacob Lohner & Cos vognfabrikk i Wien rundt 1905-1906. I 2019 gjennomførte museet et forprosjekt på bilen, med økonomisk støtte fra Autozentrum Sport AS, Porsche Norge, som innbefattet tekniske undersøkelser og tilstandsvurderinger. I 2020 har det særlig blitt arbeidet med å finne ut mer om bilens historie. Målet har vært å legge grunnlag for et større hovedprosjekt med en plan for videre konservering og restaurering. De siste årenes arbeid har vært viktige skritt på veien mot å kunne bevare bilen for ettertiden og formidle dens fascinerende historie gjennom utstilling og publikasjoner.
DOKTORGRADSSTUDIER
phd-prosjekt ved NTNU – Hofgaard-maskinen – en tidlig norsk datamaskin?
Prosjektet tar utgangspunkt i en gjenstand i museets samling som kan kaste nytt lys over tidlig datahistorie. Rolf Hofgaard tok ut en rekke patenter innen elektroniske regne- og kontormaskiner fra 1924 til langt inn på 1950-tallet. Hofgaards prototypemaskin fra 1955 vakte en viss interesse i sin samtid, men ble aldri det industriproduktet Hofgaard og hans investor hadde sett for seg. En utforskning av Hofgaard og hans prosjekt vil åpne for nye innsikter om innovasjon, teknologiutvikling mellom det mekaniske og det elektroniske, tidlig norsk datahistorie og maskinutvikling i mange land før og etter andre verdenskrig.
Forskningsprosjektet er tilknyttet Institutt for historiske studier ved NTNU i Trondheim. Det startet høsten 2019 og er en del av museets IKT-utstillingsprosjekt.
phd-prosjekt ved NTNU – Etableringen av norsk øleksport og hva som gjorde den mulig å gjennomføre i perioden 1860-1900
Prosjektet omhandler bryggerihistorie og tar utgangspunkt i museets historiske arkiv etter Ringnes Bryggeri. Fra 1860-tallet og frem mot 1900 ble det tatt i bruk en rekke teknologiske og vitenskapelige nyvinninger som påvirket ølkvaliteten til å bli mer holdbar og standardisert. Perioden er valgt for å belyse oppstarten og hvordan ny kunnskap om hvordan muliggjørende teknologier, som gjær og is, gir bryggeriene mulighet til å etablere og drive øleksport.
Forskningsprosjektet er tilknyttet til Institutt for historiske studier ved NTNU i Trondheim. Det startet høsten 2019.
Science, Identity and belonging - Co-designing with young people at a Science museum, a qualitative study of process
Prosjektet ser nærmere på museet som rom for dialogiske interaksjoner, kunnskapsprosesser og hvordan museet oppfatter seg selv som aktiv deltager menneskers lærings- og opplevelsesverden. Sammen med en gruppe ungdommer fra Grorud Ungdomsråd og et tverrfaglig team har vi designet den digitale installasjonen Lyden av FOLK, knyttet til utstillingen FOLK (2018-19). Ett år etter åpning av FOLK, samarbeidet vi igjen med to av ungdommene og tilrettela for et verksted med barn der vi designet en museumsaktivitet.
Forskningsprosjektet er tilknyttet PhD-programmet ved School of Museum Studies, University of Leicester og utføres i tett samarbeid med en tverrfaglig gruppe fra museet og institutt for journalistikk og mediefag ved Oslo Met. Det startet høsten 2016 og skal leveres i 2021.
Nettverk og samarbeid
Museet vektlegger nettverksarbeid og nasjonalt samarbeid og har ansvar for koordinering og utvikling av Nettverk for teknologi- og industrihistorie og Nasjonalt museumsnettverk for helse- og medisinhistorie. I tillegg deltar museet i disse nasjonale nettverkene: Nettverk for vitensentre, Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie, Nettverk for fotografi, Samtidsnettverket og Nettverk for kvinnehistorie.
-
Norsk Teknisk Museum er hovedansvarlig for Nettverk for industri- og teknologihistorie. Nettverket har som målsetting å styrke samarbeid og faglig utveksling mellom norske museer og andre institusjoner som arbeider med teknologi- og industrihistorie. Formålet er å samle inn, forvalte, forske på, formidle og fornye norsk teknologi- og industrihistorie, samt dokumentere hvordan teknologi og industri stadig endrer seg i samfunnet. På grunn av korona ble det ikke arrangert seminar våren 2020. Høsten 2020 var det planlagt et fysisk seminar 9. - 10. november 2020 her på Teknisk museum. På grunn av andre nedstigning ble det heller ikke mulig å avholde det planlagte seminaret 9. og 10.november i Oslo. Programmet ble nedskalert og avholdt på Teams. På det digitale seminaret var det 34 deltakere fra 18 ulike museer og institusjoner.
-
Nasjonalt medisinsk museum er hovedansvarlig for Nasjonalt museumsnettverk for helse- og medisinhistorie (NMHM). Et overordnet mål med nettverk er å spre og utvikle kunnskap om eldre, nyere og samtids helse- og medisinhistorie og hvordan befolkningen har møtt sine helsebehov. NMHM arbeider for å bidra til utveksling av faglig kompetanse, for å bidra til den offentlige samtalen om spørsmål knyttet til helse og medisin og for å styrke deltagernes samfunnsrolle, samt aktivt engasjement med samfunn og de besøkende/brukere. Nettverket har utviklet et rammenotat og retningslinjer og valgt en styringsgruppe som jobber med å støtte museets rolle som hovedansvarlig for nettverket. Det har etablert en egen nettside, http://helseogmedisinhistorie.no. Nettverkets årsseminar 2020 var planlagt å finne sted ved Glomdalsmuseet, Anno Museum, i juni, men måtte utsettes til 2021 på grunn av koronasituasjonen. I oktober deltok flere av nettverkets medlemmer på en forhåndsvisning av den kommende utstillingen Liv og død.
-
Norsk fotohistorie 9. April 1940 til 22. Juli 2011: Norsk Folkemuseum, Preus museum, Nasjonalbiblioteket og Norsk Teknisk Museum samarbeider om et bredt anlagt forskningsprosjekt om nyere norsk fotohistorie. I 2020 er det avholdt flere interne forskningsseminaret for å utvikle delprosjektene og styrke deltagernes forskningskompetanse. 18.- til 19. November arrangerte museet i samarbeid med Nasjonalbiblioteket webinaret Offentleg fotografi. Fotografisk mangfald i publiserings- og kunnskapsprosessar, der tre av museets medarbeidere holdt innlegg om sine forskningsprosjekter. Webinaret ble fulgt av omlag 100 personer på zoom og YouTube og er publisert på nb.no. https://www.nb.no/artikler/offentlig-fotografi/. Det er også publisert en fagfellevurdert artikkel av museets medarbeidere fra prosjektet i 2020.
Fire av museets medarbeidere er involvert i prosjektet med utgangspunkt i museets samlinger. Delprosjektene de jobber med er Sohlberg Foto – norsk mote til folket!, Tellerfotografering, Sola skinner alltid – om skjematiske fotomotiver i bildebyråbransjen og Fotografi realiserer klima.
Målet med forskningsprosjektet er gi en forståelse av fotografiet i perioden mellom 1940 og 2011. Mediearkeologiske innsikter er utgangspunkt for konkrete estetiske analyser av hvordan fotografi og fotografiske teknologier har innvirket på persepsjon, sansning og erkjennelse i perioden. Et viktig delmål er å tilrettelegge for en bedre praksis i institusjonenes arbeid med materiale fra perioden.
Prosjektet er støttet av Kulturrådets forskningsprogram og av Norges fotografforbund.
-
Metodeprosjektet «Nå begynner ‘a med det der igjen!» handler om kvinnehistoriske perspektiver i samlinger og utstillinger. Det er ledet av Kvinnemuseet/ Anno Museum, gjennomføres i Nettverket for kvinnehistorie og er støttet av Norsk Kulturråd 2018-2021. Museet deltar med delprosjektet «Kvinner og industrialisering – et bidrag til fornying av Norsk Teknisk Museums industriutstillinger». Fokuset i museets industriutstillinger i dag er i stor grad maskinen og fabrikken. Vi ønsker også å synliggjøre kvinnenes rolle i industrialiseringen. Kvinnehistoriske problemstillinger vil bidra til en mer balansert fremstilling av hvordan industrialiseringen var med på å omforme samfunnet til det vi har i dag og bidra til å gjøre utstillingene relevante for dagens publikum. Museet har også laget en Rødlenke-liste på Wikipedia for å synliggjøre kvinnelige pionerer innenfor industri, teknikk og arbeidsmiljø. Også det kvinnelige nettverket Katti Anker Møller var en del av og som resulterte i Barselhjemutstillingen i 1916 er satt inn i denne listen og vil bli en del av utstillingen Liv og død.
-
Minner – samlingssted for samtidsdokumentasjon er et samarbeidsprosjekt mellom museer i Nettverk for samtidsdokumentasjon, Samtidsnett, støttet av Norsk Kulturråd 2018-2021. I løpet av perioden skal det gjennomføres nitten små og store innsamlinger samtidig som nettstedet minner.no videreutvikles som en felles plattform. KulturIT utfører den tekniske utviklingen og Norsk etnologisk gransking ved Norsk Folkemuseum er grunnmuren til minner.no. Målet er å styrke norske museers evne til å samle, ta vare på, utforske og formidle intervjuer av ulike slag og utvikle verktøy og metoder i samspill mellom museer, forskere og publikum. Teknisk museum deltar med et prosjekt der minneinnsamlingen har foto som utgangspunkt: “Bilder i naturen?”
Internasjonalt samarbeid
-
Prosjektet Framtidens tekniska museum er et utviklingssamarbeid mellom Tekniska museet, Danmarks Tekniske Museum og Norsk Teknisk Museum, støttet av Nordisk kulturfond i perioden 2019-2021. Utgangspunktet for prosjektet er utfordringer verden står overfor i vår tid, og hva de tekniske museene kan bidra med. De tre museene driver alle store utviklingsprosjekter omkring temaer som innovasjon og teknisk utvikling og det er behov for å dele erfaringer, tanker og visjoner for å bryte ny mark og finne gode arbeidsformer. Gjennom å treffes i løpet av tre seminarer – ett ved hvert museum, er målet å bli bedre kjent og utvikle en felles plattform for framtidige samarbeid i Norden. Resultatene fra arbeidet vil publiseres i en felles rapport og eventuelt i form av publiserte artikler.
-
Museet deltar i det internasjonale museumsnettverket Artefacts, hvis mål er å fremme bruken av gjenstander og materiell kultur i teknologi- og vitenskapshistoriske studier. Det arrangeres årlige fagseminarer og utgis egen bokserie.
-
Medisinsk museum er medlem av European Association of Museums of the History of the Medical Sciences (EAMHMS). Nettverket er et internasjonalt forum for museer knyttet til helse og medisin, og initierer fellesprosjekter innenfor fagområdet og arrangerer konferanser og kurs.
Fagfellevurderte publikasjoner
-
Rasch, T. (2020). National versus International. Norwegian Fashion Photography, Clothing Industry and Women’s Magazines in the Mid-Twentieth Century, i Fashioned in the North: Nordic histories, agents and images of fashion photography, Anna Dahlgren (ed.), Stockholm: Nordic Academic Press.
-
Skåtun,T. (2020). Science, Identity and Belonging: Future Workshop: a structuring tool for co-designing with young people i Unge kritikere, veileder for barn og unges kritiske medvirkning i museer (Young Critics, a guide for children and young people participation in museums). Norges museumsforbund (The Norwegian Museums Association), 45–51.
-
Sørlie, T. (2020). Det handler om mennesker – Fotografiske klimaendringer i Arbeiderbladet mellom 1948 og 1997, Mediehistorisk Tidsskrift, 2020, (34), 70-100. http://medietidsskrift.no/content/uploads/pub/2020/12/NMF-tidsskrift-02_2020-web.pdf
-
Treimo, T. & Lefkaditou, A. (2020). Curating Blindspot. Kipphoff, K. og Allsopp, R., red. Blind Spot: Starring down the void. Aberystwyth: Performance Research Books, 169–182.
-
Treimo, H. (2020). Sketches for a methodology on exhibition research. Peter Bjerregaard, red. Exhibitions as Research. Oxon and New York: Routledge, 19–39.
Ikke fagfellevurderte publikasjoner
-
Lange, E. (2020). Dagboksnotater. Om prosjektet Koronadagbøkene. Museumsnytt, 2020 (3)
-
Langleite, A. (2020). Regjeringskvartalet. Oslo: Norsk teknisk museum.
-
Nordsveen, A. (2020). Fra utedo til maskindass, Årbok for Gjøvik Historielag Tverrdalene, Gjøvik Historielag, 36-39.
-
Nordsveen, A. (2020). Breiskallen - et industrisamfunn på begynnelsen av 1800 tallet, Årbok for Gjøvik Historielag Tverrdalene, Gjøvik Historielag, 131 - 137.
-
Nordsveen, A. (2020). Historien om båten Prøven/Bundefjord, Mjøsmuseets Årbok, Mjøsmuseet AS i samarbeid med stiftelsen Toten økomuseum, 6-23.
-
Rasch, T. (2020). Strikketradisjoner i folkekunstens tegn, bokanmeldelse, Museumsnytt, 2020. https://museumsnytt.no/strikketradisjoner-i-folkekunstens-tegn/