Utstillinger
Oppgaven til museet er å ta vare på den norske kulturarven innen teknologi, vitenskap, industri og medisin og formidle fagområdenes utvikling med tyngde på de siste 200 år. Det vises faste utstillinger med gjenstander fra samlingene og temporære utstillinger hvor museet inviterer til nye, spennende og interaktive møter i fortid og nåtid. Museets hovedsatsinger i 2020 har vært de temporære utstillingene Regjeringskvartalet og Klima 2+.
Utstillinger 2020
Regjeringskvartalet – en fotoutstilling om et viktig kvartal
Etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet har diskusjonen om både bevaring av det gamle og bygging av det nye regjeringskvartalet rast. I den sammenhengen ble det laget en fotoutstilling med museets materiale fra området. Utstillingen tar utgangspunkt i fotografiene etter Teigens fotoatelier, sannsynligvis det viktigste arkitekturfotofirmaet i Norge etter krigen. Truls Teigen, som var hovedfotograf i firmaet fra femtitallet, tok bilder for Erling Viksjøs arkitektkontor, som tegnet både H- og Y-blokka i regjeringskvartalet, i alle tre byggetrinn. Samtlige bilder som Teknisk museum har i sitt eie fra dette arbeidet skal vises i utstillingen.
Bildene viser arkitektur- design- og utsmykningshelheten som ligger til grunn for regjeringskvartalet, med bilder av eksteriør og interiør, men også møbler, lamper og andre detaljer.
Ikke minst finnes det interessante bilder av hvordan byrommet rundt kvartalet har utviklet seg i løpet av de forskjellige byggetrinnene, noe som er spesielt relevant nå som vi er midt i prosessen med å tenke på et nytt regjeringskvartal, og i diskusjonene rundt det.
Arkitekturfotografiet som sjanger eksisterer i et interessant krysningspunkt mellom dokumentasjon og reklame. Stort sett tatt på oppdrag fra arkitekten, i det bygningen står ferdig, men ikke har begynt den langsomme degraderingen som bruk og slitasje medfører, er det både uttrykk for arkitektens visjon og tjener som markedsføring av arkitekten, samtidig som det dokumenterer bygninger for ettertiden, og ikke minst gir fotografiene mulighet for en opplevelse av bygninger som man ikke fysisk har mulighet til å oppsøke. I utstillingen vises en rekke fotografier, Teigens kameraer og en film fra støpingen av H-blokka. Utstillingen ble åpnet i februar 2020, av Oslos ordfører Marianne Borgen, og avsluttes i første kvartal 2021.
Klima2+
Utstillingen Klima2+ har som mål å gjøre besøkende på Teknisk museum positivt engasjert i vår tids kanskje viktigste tema – klimakrisen. Tre sentrale gjenstandsgrupper fra museets samling ble valgt for å bringe fram relevant kunnskap – tre ting til inspirasjon for å diskutere ulike sider ved temaet klimakrise: en industrivev, en superdatamaskin og en gruppe ting som belyser sykdommen malaria.
Ved hjelp av disse gjenstandene har vi muligheter til å se nærmere på klesindustri, hva klær inneholder og hvordan vi bruker dem, hvordan vi ved hjelp av kraftige datamaskiner kan beregne klimaforandringer og hvilken betydning klimaforandringene har for spredning av kjente og ukjente sykdommer. Gjenstandene står ikke alene, de er omgitt av bilder, tekster og annet som setter dem inn i en større sammenheng, med flere lag av fortellinger om klimakrisen.
Et konserveringsverksted har også fått plass i utstillingen. Det er praktisk og nyttig for å behandle museumsgjenstander generelt, men verkstedet er også ment som en påminnelse om å ta vare på ting, bruke dem lenge, reparere og kjøpe mindre.
Utstillingsrommet inneholder i tillegg en seksjon for kunst og et område spesielt utstyrt for aktiviteter. Samarbeidet med kunstnere, som er engasjert i miljø og klima, åpner for å utforske hvordan kunstneriske perspektiver og følsomhet kan mobilisere våre besøkende på empatiske og uventede måter. Utstillingsprosjektet bringer dermed sammen vitenskapelige perspektiver, innsikt fra kritisk humaniora og kunst.
Klima2+ ble åpnet av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn 24. juni, 2020, fulgt av et åpningsprogram, blant annet med ISÁK-konsert og appeller ved Dina Lau-Henriksen (Barnas Klimapanel) og Aurora Kobernus (Naturvernstudentene, UiO). Utstillingen står ut våren 2021.
NYTT I VÅRE UTSTILLINGER
Industrimodellen i Akerselva-utstillingen er renovert av museets venneforening, i samarbeid med museets konservatorer, og det er bygget ny monter til modellen. Buick Roadmaster fra 1938 har vært utstilt siden sommeren i anledning frigjøringsjubileet. Roadmasteren var i bruk da Kronprins Olav returnerte til Norge 13. mai 1945 og da resten av kongefamilien var tilbake 7. juni. I 2019 ble mulighetene for å få museets vannhjul til å gå rundt igjen utredet, og firmaet Heritage Engineering fra Skottland ble engasjert for å produsere og installere ny aksling og driftssystem. Dette ble installert tidlig i 2020 sammen med nytt sirkulasjonssystem for vann og duk i bassenget. Vannhjulet har vært i drift og fungert fint etter ferdigstillingen.
Birkeland Eydes lysbueovn
Museet har renset og malt opp igjen lysbueovnen fra Norsk Hydro, som er stilt ut på parkeringsplassen foran museumsbygningen. Lysbueovnen (NTM 10116) representerer en viktig epoke i norsk industrihistorie. Hydro startet kunstgjødselproduksjon i 1905, og ovnen ble utviklet av Kristian Birkeland og Sam Eyde som la grunnlaget for dette industrieventyret. Disse ovnene ble brukt ved fabrikken på Rjukan fra 1915. Ovnen ble tatt ut av drift i 1940. Bare to ovner av denne typen er bevart.
Vi har samarbeidet med Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan om å finne den originale fargen, og Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) som utførte fargeanalysene. Ovnen ble tilbakeført til opprinnelig gråfarge fra den var i drift. Rengjøringen og malingen ble utført av Consolvo AS. Renoveringen er støttet av Norsk Teknisk Museums venneforening.
BIDRAG TIL UTSTILLINGER VED ANDRE MUSEER
Museet har flere gjenstander som er utlånt til andre museer for lengre perioder, slik som Norges første fly, Start, ved Forsvarets Flysamling Gardermoen og Ekebergbanens første rutebil ved Sporveismuseet. I 2020 har museet også bidratt med gjenstander til utstillinger ved andre museer. I løpet av året har museet samlet lånt ut 18 gjenstander til Nasjonalmuseet, Kulturhistorisk Museum, Grinimuseet, Vegmuseet og Trafo Kunsthall. En hundre år gammel Violano Virtuoso musikkmaskin og en Smebyh bordklokke fra ca. 1750 har inngått i utstillingen Musikk på boks ved Ringve Musikkmuseum. Til Nasjonalmuseet har museet blant annet lånt ut et Hasselblad kamera og materiale etter Grete Prytz Kittelsen som skal stilles ut i det nye museet når det åpner. Museets racermotosykkel Basse Hveem special inngår i utstillingen Basse i 100 på Vegmuseet.
Planlagte ustillinger 2021–2022
Liv og død - mennesket i forandring
Med den nye permanente utstilling som åpner i februar 2021 fornyer Nasjonalt medisinsk museum ved Teknisk museum store deler av sitt utstillingstilbud. Både i konkret og mer overført betydning vil utstillingen danne en ny inngang til de medisinske rom – det vil si utstillingene om helse og medisin på museet.
Utstillingen utforsker sentrale betingelser for det å være menneske, gjennom livet og gjennom tidene. Hva vil det si å være frisk, og hvordan oppnås god helse? Gjennom nye historier, perspektiver og stemmer og gjennom interaktivitet og dialog med de besøkende, skapes nye tanker og ny forståelse. Vi ønsker at utstillingen skal berøre og bli berørt. Den skal gjøre inntrykk på folk, uavhengig av alder og forkunnskaper, legge til rette for aktiv dialog og kunnskapsutvikling og preges av den pågående samfunnsdebatten og innspill fra de besøkende.
Utstillingen går inn i en rekke sentrale helse- og medisinhistoriske emner og diskusjoner. Eksempler på emner som vies spesiell oppmerksomhet er fødsels- og nyfødtmedisin, håndtering av døden, smitte og smittevernshistorie, funksjonshemning og tilpasning, omsorgsteknologi og kunstig intelligens i medisin og helsearbeid, og utfordringer og muligheter innen genteknologi. Vi går inn i viktige deler av medisinsk praksis og forståelse – historisk og samtidig. Her er eksempler fra en rekke ulike behandlingsmetoder, som piller, ECT og annen elektrisk terapi, lobotomi, årelating, kirurgi, VR-briller mot sosial angst og orgonterapi. Her er historisk materiale som et lobotomiredskap, Norges første kuvøse og andre gjenstander fra Barselhjemsutstillingen 1916, toppmoderne, medisinteknologisk utstyr som en robotisert håndprotese, så vel som mer unnselig utstyr viktig i menneskers hverdag som prevensjonsmidler og urinprøveglass.
Historiene fortelles ofte med utgangspunkt i enkeltmenneskers opplevelse og erfaringer, det være seg pasienter, behandlere, pårørende eller andre. Utstillingen er også tydelig forankret i våre samlinger og i nøye utvalgte gjenstander, fotografier, filmer, kunstverk og installasjoner.
Med utgangspunkt i museets rikholdige samling av gjenstander, foto og arkiv, inviteres de besøkende til åpen og leken felles utforsking av hva medisin og helse er, kan og bør være. Det er i 2020 også utarbeidet en egen publikumsstrategi for utstillingen Liv og død.
IKT-utstilling
Museet har i 2020 arbeidet intenst med den nye faste utstillingen om data- og telehistorie som er planlagt åpnet november 2021. Utstillingen dekker hele fjerde etasje og er det største formidlingsprosjektet siden museet flyttet til Kjelsås i 1986. Dette blir en nyskapende og interaktiv utstilling som utvikler seg i takt med publikums bruk og respons. Feltet er i hastig endring, og det er et mål at utstillingen skal reagere på utviklingen og være en arena for å diskutere historien, samtiden og framtiden.
Museets prosjektgruppe har utviklet det overordnede konseptet for utstillingen i tett samarbeid med arkitektkontoret Snøhetta, som designer utstillingen. Dette arbeidet er i stor grad ferdig, og det ligger an til å bli en spektakulær opplevelse basert på et interaktivt innholdssystem som tar i bruk kunstig intelligens og maskinlæring, det hele med Snøhettas moderne design som innramming. Arbeid med gjenstandsutvalg, temaer og historier for utstillingen er i full gang, og vil sammen med byggearbeidene fortsette frem til åpning i november 2021. Det legges også stor vekt på muligheter for videreutvikling og dynamikk i denne faste utstillingen, og det er et mål at den skal bli en arena for kunnskapsutvikling og diskusjon.
I utstillingen inviteres de besøkende til å oppleve verdens (kanskje) første personlig tilpassede utstilling og utforske historier om informasjons- og kommunikasjonsteknologi som springer ut av museets samling. Utstillingen skal engasjere de besøkende til å utforske gjenstander og historier fra tidlig informasjonsalder til vår digitale samtid. Kunstig intelligens vil guide og utfordre de besøkende til å “samle” gjenstander i programmerte historier og danne sine egne meninger omkring de store spørsmålene den teknologiske utviklingen reiser for samfunnet og hver og en av oss. Måten gjenstandene blir satt i spill på, og publikums mulighet til selv å bidra med egne historier om dem, setter en ny standard for dynamisk innholdsproduksjon i en utstilling. En diskusjonsarena vil være et obligatorisk stopp i denne utstillingen, og der vil det bli anledning til å reflektere og diskutere de større og underliggende spørsmålene som for eksempel: Hva skjer med forholdet mellom individer og samfunnet når digitale teknologier utvikler seg, påvirker eksisterende infrastruktur og skaper ny?