Nasjonalt medisinsk museum
Nasjonalt medisinsk museum er landets sentrale forvalter av den materielle og immaterielle kulturarv på helse- og medisinhistorie. Museet har som mål å være en møteplass for ulike miljøer, forståelser og erfaringer. Det formidles eldre og nyere helse- og medisinhistorie på en åpen, tverrfaglig og relevant måte og det legges til rette for utvikling av ny kunnskap og refleksjon.
LIV OG DØD – MENNESKET I FORANDRING
I 2020 har mye av aktiviteten ved Medisinsk museum vært konsentrert rundt arbeidet med den nye permanente utstillingen som åpner i februar 2021. Denne vil være større enn, Sunn sjel i et sunt legeme fra 2003, som stod der tidligere. Med Liv og død fornyes store deler av hele Medisinsk museums utstillinger.
Den nye utstillingen har fått navnet Liv og død - mennesket i forandring. Utstillingen utforsker sentrale betingelser for det å være menneske, gjennom livet og gjennom tidene. Hva vil det si å være frisk, og hvordan oppnås god helse? Gjennom nye historier, perspektiver og stemmer og gjennom interaktivitet og dialog med de besøkende, skapes nye tanker og ny forståelse. Vi ønsker at utstillingen skal berøre og bli berørt. Den skal gjøre inntrykk på folk, uavhengig av alder og forkunnskaper, legge til rette for aktiv dialog og kunnskapsutvikling og preges av den pågående samfunnsdebatten og innspill fra de besøkende.
Utstillingen går inn i en rekke sentrale helse- og medisinhistoriske emner og diskusjoner. Eksempler på emner som vies spesiell oppmerksomhet er fødsels- og nyfødtmedisin, håndtering av døden, smitte og smittevernshistorie, funksjonshemning og tilpasning, omsorgsteknologi og kunstig intelligens i medisin og helsearbeid, og utfordringer og muligheter innen genteknologi. Vi går inn i viktige deler av medisinsk praksis og forståelse – historisk og samtidig. Her er eksempler fra en rekke ulike behandlingsmetoder, som piller, ECT og annen elektrisk terapi, lobotomi, årelating, kirurgi, VR-briller mot sosial angst og orgonterapi. Her er historisk materiale som et lobotomiredskap, Norges første kuvøse og andre gjenstander fra Barselhjemsutstillingen 1916, toppmoderne, medisinteknologisk utstyr som en robotisert håndprotese, så vel som mer unnselig utstyr viktig i menneskers hverdag som prevensjonsmidler og urinprøveglass.
Historiene fortelles ofte med utgangspunkt i enkeltmenneskers opplevelse og erfaringer, det være seg pasienter, behandlere, pårørende eller andre. Utstillingen er også tydelig forankret i våre samlinger og i nøye utvalgte gjenstander, fotografier, filmer, kunstverk og installasjoner.
Med utgangspunkt i museets rikholdige samling gjenstander, foto og arkiv, inviteres de besøkende til åpen og leken felles utforsking av hva medisin og helse er, har vært, kan og bør være. Det er i 2020 utarbeidet en egen publikumsstrategi for Liv og død.
Tegneserieantologi
Til utstillingen Liv og død lages det en utradisjonell katalog i stil med en tegneserieantologi. Med denne utstillingskatalogen ønsker vi å stimulere til samtaler mellom generasjoner. Samtidig kan en slik katalog engasjere de besøkende visuelt, uten mange ord. Den kan åpne opp utstillingen for folk med ulik forståelseshorisont, og være tilgjengelig også for eksempel for innvandrere og folk med språkvansker. Katalogen utgis på både norsk og engelsk. Den får syv kapitler, og hvert av disse er relatert til nøkkelobjekter i utstillingen.
Koronadagbøkene
Mens arbeidet med den nye medisinhistoriske utstillingen pågikk for fullt, inntraff paradoksalt nok en medisinhistorisk hendelse av enorme dimensjoner. Korona-pandemien har preget arbeidet med den nye utstillingen fundamentalt, slik den har preget det norske samfunnet og verden for øvrig. Navnet Nasjonalt medisinsk museum forplikter: Selv om vi var travle, bestemte vi oss for å "samle inn” noe av epidemien, for bedre å huske å forstå den i ettertiden.
Vi etablerte kontakt med rundt 15 mennesker og instanser i ulike situasjoner og miljøer i helsefeltet. Disse skal rapportere fra sin arbeidshverdag og hvordan den er preget av koronaepidemien over et stykke tid i 2020. Hva slags nye vilkår, problemstillinger og utfordringer er dukket opp i det siste? Hvilke dilemmaer står de i, hvilke avgjørelser tar de, hvorfor og hvordan? Fortellingene vil formidles på nett og i utstillingen Liv og død.
Ved å være plattform for mange ulike stemmer og blikk, og å samle inn nærmest samtidig med at de utspiller seg, håper vi å gi verdifulle bidrag til en nyansert og pluralistisk historieskriving om korona i Norge. Fortellingene vil kunne gi konkrete og inngående beskrivelser av endrete praksiser og handlinger, utfordringer og avgjørelser, som vil ha betydning både på individ- og systemnivå. De er fortalt av mennesker som på forskjellig vis befant seg veldig tett på historien om korona i Norge, preget og ble preget av den. Målet er at mange små medisinhistorier samlet skal kunne gi sammensatt og mangfoldig medisinhistorie, som beriker den framtidige fortellingen om korona, og tilfører kunnskap og forståelse som ikke ville vært mulig om den var blitt fortalt fra ett ståsted og med én stemme.
MUSEET – ET STED Å MØTES OG SNAKKE
Museet har tradisjon for å ha gode møteplasser der de besøkende gis mulighet til reell medvirkning og utforskende samtaler. I 2020 ble dette vanskelig på grunn av smittevernhensyn. I 2021 vil vi komme sterkt tilbake med gjennomføring av nye og gamle arrangementskonsepter. Vi vil fortsette med de suksessrike åpne møtene Diagnosens makt en gang i halvåret, der mennesker med ulik ekspertise, forståelser og erfaringer møtes for å utforske hva en sykdom og diagnose er, hvordan den oppleves, møtes og behandles. Vi har også en rekke andre spennende planer for aktiv formidling og engasjement knyttet til utstillingen Liv og død, slik som digitale sendinger fra utstillingen, samarbeid der utstillingen stilles til disposisjon for andre innen helsefeltet og gjesteomvisninger i utstillingen.