I tillegg til arbeid med utstillinger og flere bokprosjekter, er det tre ansatte som er i ferd med å ta en doktorgrad:
Doktorgradsprosjektet Museums potential in childrens learning ble innledet høsten 2016 og utføres ved School of Museum Studies, University of Leicester. Prosjektet skal utforske hvordan museene kan være en aktiv del av barn og unges læringsverden.

Doktorgradsprosjektet Hofgaard-maskinen – en tidlig norsk datamaskin? ble innledet ved Institutt for historiske studier ved NTNU i 2019. Prosjektet tar utgangspunkt i en gjenstand i museets samling, som kan kaste nytt lys over tidlig datahistorie.

Doktorgradsprosjekt Muliggjørende teknologier for norsk øleksport fra 1860-1900 ble innledet høsten 2019, og utføres ved Institutt for historiske studier ved NTNU. Prosjektet tar utgangspunkt i museets historiske arkiv etter Frydenlund og Ringnes Bryggeri.

Forskningsprosjektet «Museenes kunnskapstopografi» (2018 – 2020) ble initiert av Norsk Teknisk Museum og utføres i samarbeid med Østfoldmuseene, Malmø museer, Gøteborg Stadsmuseum og Tekniska Museet. Prosjektet er støttet av Kulturrådets museumsutviklingsprogram Forskning i museer.

Norsk Teknisk Museum har ansvar for koordinering og utvikling av Medisinhistorisk museumsnettverk og Nettverk for teknologi- og industrihistorie. I tillegg deltar museet i Nettverk for vitensentre, Nettverk for arbeiderkultur, Nettverk for fotografi og Nettverk for musikk og musikkinstrumenter.

Norsk Teknisk Museum har vært aktiv i flere internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter. Museet er medlem i Artefacts, et internasjonalt museumsnettverk med fokus på museumsforskning innen teknikk- og vitenskapshistorie. Nasjonalt medisinsk museum er medlem av det internasjonale nettverket: The European Association of the Museums of History of Medical Sciences (EAMHMS).

Foreningen Norsk Teknisk Museums venner er formelt uavhengig av Stiftelsen Norsk Teknisk Museum, og fører eget regnskap. Femti prosent av innbetalt medlemskontingent tilfaller museet, noe som utgjorde kr 343 738 i 2020. I tillegg ga Venneforeningen i 2020 prosjektbidrag til museet på kr 1 380 000 fra sine oppsparte midler til fire ulike prosjekt for fornyelse og forskjønnelse av museet. Venneforeningen har i den forbindelse også bidratt med frivillig arbeid for å restaurere en industrimodell fra 1954. Venneforeningens medlemmer har gratis inngang i museet. Den personlige medlemsmassen i foreningen var 1097 i 2020 og antall bedriftsmedlemmer var 6.

Frode Meinich er museumsdirektør. Museet sysselsatte i alt 90 personer og det ble utført 63,7 årsverk i 2020. Det er registrert en arbeidsulykke som medførte mindre personskader i 2020. Sykefraværet var på 5,6 prosent. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er gjennomført i tråd med plan og budsjett. Museet driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljøet utover det som er tillatt gjennom lover og forskrifter.
Museumsbygget ble oppført i 1985 og bærer i dag preg av mer enn 35 års slitasje. I 2020 har museet skiftet ut deler av teglfasaden på museumsbygget på Kjelsås. Utgifter til drift og nødvendig vedlikehold av museumsbygningene har i 2020 vært kr 10 017 258, som er 31,7 prosent over budsjett.

Det legges vekt på likestilling i museet, og det er lik lønn for likt arbeid. 49 av de ansatte var kvinner og 41 var menn. Museet har to ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn. Museet har i sitt formidlingsarbeid et særlig fokus på tilgjengelighet. I 2020 har museet blant annet videreført et prosjekt med formidling rettet mot personer med demens, utenom museets ordinære åpningstid. Utstillingslokalene er delvis tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne.

Museets finansielle risiko er ansett å være begrenset. Museet har plasseringer i verdipapirfond med en samlet markedsverdi på kr 13 421 098, foruten bankinnskudd. Til banklånet på kr 5 575 000 er det knyttet en renteswapavtale som løper til november 2021. Avtalen ble inngått for å sikre en øvre rentesats ved endringer i markedsrenten. Avdrag er betalt i henhold til låneavtalen. Rentekostnad for lånet i 2020 var kr 379 203.

Gjennom sammenslåing av stiftelsene Norsk Teknisk Museum og Norsk Teknisk Museums fond i 2020 er grunnkapitalen økt fra kr 14 000 000 til kr 18 125 792. Sammenslåingen medførte i tillegg en økning av opparbeidet egenkapital med kr 420 301. Museet har god styring, økonomisk kontroll og likviditet. Kulturdepartementet står for grunnfinansiering av driften med kr 33 340 000. Til Nasjonalt medisinsk museum har Helse- og omsorgsdepartementet gjennom Helsedirektoratet bidratt med kr 7 250 000. Til drift og utvikling av Vitensenteret, mottok museet fra Vitensenterutvalget, oppnevnt av Norges forskningsråd på vegne av Kunnskapsdepartementet, kr 8 250 000. Til drift av teleområdet mottok museet kr 7 009 238 i tilskudd fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Museet har mottatt ekstraordinære tilskudd fra Kulturdepartementet med kr 9 200 000 og Vitensenterutvalget med kr 1 182 973 i ekstraordinær støtte i forbindelse med Covid19-pandemien. I tillegg finansieres museets drift av inngangspenger, salg i museumsbutikken og andre egeninntekter.

Samlede driftsinntekter i 2020 var kr 93 874 857. Dette er kr 2 106 554 under budsjett. Resultatet for 2020 viser et overskudd på kr 2 880 291 som tilføres egenkapitalen. Overskuddet skyldes utsettelse av ny medisinsk utstilling og at ekstra tilskudd pga. Covid-19 til Vitensenteret kom på slutten av året. Stiftelseskapitalen og øvrig egenkapital anses som forsvarlig for fortsatt drift. Regnskapet bygger på prinsippet om fortsatt drift, da grunnlaget for dette er til stede. Styret mener regnskapet, sammen med styrets beretning gir en rettvisende oversikt over utvikling og resultatet av museets virksomhet og økonomiske stilling.