Den norske oppfinneren Rolf Hofgaard (1889–1972) fikk en rekke patenter innen reléteknikk som han brukte til å utvikle en av verdens første fullt ut relébaserte regnemaskiner. Han bygde flere prototyper mellom 1922 og 1954, og kom langt på vei mot et gjennombrudd flere ganger.
Til tross for gode og pengesterke partnere og stor interesse fra fagfolk og de ledende selskapene i verdens kontor- og datamaskinindustri gjennom fire tiår, lyktes det aldri for Hofgaard å utvikle maskinen til et ferdig produkt. Oppfinnelsen ble aldri en innovasjon.
Den siste prototypen av Hofgaardmaskinen har vært i museets samlinger siden 1972, men har aldri blitt utstilt eller forsket på før nå. Konservator Dag Andreassen har en helt fersk doktorgrad om oppfinnelsen som aldri ble en innovasjon.
Avhandlingen forteller den ukjente historien om en norsk oppfinnelse, et viktig mellomsteg i utviklingen av de moderne datamaskinene, norsk industrietablering i USA rett før Wall Street-krakket i 1929, og hvordan giganter som IBM og Philips nesten tok Rolf Hofgaards reléoppfinnelser inn i sine første digitale kontordatamaskiner.
Foredragsholder, Dag Andreassen er konservator ved The Norwegian Museum of Science and Technology, og forsvarte i april 2026 sin PhD-avhandling «Oppfinnelsen som aldri ble en innovasjon. Rolf Hofgaards universelle kontormaskin 1920-1960».
