Av Dag Andreassen, konservator ved Norsk Teknisk Museum

Trallefabrikken på Bryne ble startet av Nils Underhaug i 1941, og produserte trillebårer og andre traller på Bryne. Underhaug var en moderne orientert industrileder som stadig så etter bedre måter å produsere trallene på. Rasjonalisering og moderne produksjon var i vinden på denne tiden, og mye diskutert. Underhaug var begeistret for roboter, som var mye omtalt, men oppdaget altså at det ikke fantes noen på markedet som kunne gjøre det han hadde tenkt måtte være bra å overlate til en robot: Den skulle sprøytelakkere trillebårer for å hindre at mennesker kom i direkte kontakt med de farlige kjemikaliene fra lakkeringen. Jakten på en slik robot startet i 1964 – og vant som de var til å finne lokale løsninger, bestemte de seg for å lage en selv, i samarbeid med lokale tekniske krefter.

I 1967 var den første prototypen av Trallfa lakkeringsrobot ferdig. Selv etter moderne robotstandarder var den temmelig avansert: Selv om det bare hadde to ledd og et bevegelig sprøytehode, var det tilstrekkelig for å utføre jobben. Det mest imponerende var at den kunne programmeres ved at en erfaren lakkerer gjorde bevegelsene, og roboten fulgte etter og registrerte menneskets bevegelse på magnetbånd, som så kunne spilles av om igjen og om igjen som en maskinkopi av lakkererens bevegelse.

Prototypen ble så videreutviklet til et eget industriprodukt som kunne markedsføres fra 1969 som den første sprøytelakkeringsroboten Trallfa 2000, om denne og senere modeller ble

produsert i tusentalls på Bryne og eksportert til hele verden. Trallefabrikken på Bryne ble en stor suksess på verdensmarkedet. På et tidspunkt skal hver tredje bil og 70% av alle verdens datamaskiner ha blitt sprøytelakkert av en ABB-robot, med utspring fra Jæren.

Robot-divisjonen av Trallefabrikken, Trallfa Robot, ble i 1985-89 overtatt av svenske ASEA, som senere ble ABB. Industrigiganten som ble en av verdens ledende produsenter av industriroboter beholdt avdelingen på Bryne som sitt fremste produksjons- og utviklingsmiljø. Produksjonen i Rogaland ble lagt ned i 2011, men ABB har fortsatt et av sine globale kompetansesentra for roboter på Bryne.

Industriroboter har ingen intelligens. De kan utføre nøyaktig det de er programmert til å gjøre, om igjen og om igjen uten stans i lang tid. Programmering og kontroll med roboter i produksjon er typiske arbeidsoppgaver i moderne industri.

Bevegelighet, sensorstyring og programmering er det viktigste som skiller industriroboter fra annet avansert produksjonsutstyr. Industriroboter kan utføre tunge, farlige og repeterende sekvenser i produksjon, de brukes til transport, produktpakking og lagerstyring.

Hvert år installeres 150 000 nye roboter i fabrikker over hele verden. I Danmark og Sverige er det 150 roboter for hver 10 000 arbeider. I Norge er det bare 40. Det er et uttalt mål å øke robot-tettheten i Norge.

På samme måte som mange protesterte mot at tidlige industrimaskiner mekaniserte bort arbeidsplasser, har mennesker vært bekymret for at industriroboter skulle true arbeidsplasser. Roboter har da også redusert behovet for arbeidskraft i mange ledd i produksjonslinjene i industrien.

Samtidig er dette med på å gjøre industrien mer effektiv og konkurransedyktig, og dermed bidra til å trygge arbeidsplasser. Roboter har ofte overtatt farlige og ensformige arbeidsoppgaver, og bidratt til å gjøre industriarbeid tryggere, mer variert og interessant.