7A-sentralen på Frogner i Oslo

Historikk:

Rundt 1910 var telefonsentralene i Kristiania overbelastet, og de så seg om etter nye løsninger. Det endte med at de gikk for en helautomatisk sentral, en type fra Western Electric som i Norge fikk betegnelsen 7A. Alt i 1912 hadde de levert en slik på New Zealand, og dokumentasjon derfra ble lagt ved anbudet. De kom til enighet og skrev kontrakt 1/3 1916.

I utgangspunktet skulle sentralen bygges i Belgia, men krigsfrykt medførte at Western Electric flyttet produksjonen til USA. I 1917 gikk USA inn i verdenskrigen, og det ble forbud mot å sende høyteknologi til Europa. Norge ble rammet av boikotten. Boikotten ble opphevet sommeren 1918, og kasser med utstyr kunne sendes til Kristiania. Nå ble det ekstra forsinkelser, både for at de amerikanske montørene på Frogner i Kristiania gikk til streik, og at en stor del av kablene gikk ned da Kristianiafjord forliste.

Utover vinteren 1920/21 begynte det å ordne seg. I mellomtiden måtte telefondirektøren i Kristiania svar på utrolig mye mas som er gjengitt i den tids aviser.

Endelig 23. januar 1921 kunne Telegrafvesenets første automatiske telefonsentral åpnes. Ved åpningen hadde den 6000 nummer. Det ble mange utvidelser fram til den ble nedlagt 29/8 1980 da hadde den 10 000 nummer.

Da utskiftingen ble vedtatt kom det forslag om at noe av den måtte bevares. Televerket reserverte et rom i Hesselberg gt. i Oslo hvor utstyret kunne lagres med tanke på remontering. Den ble foretatt av pensjonister fra Televerket og Standard Telefon og kabelfabrikk (STK). 23. januar 1991 var remonteringen fullført, og sentralen ble satt i drift. En del av hvert ledd i sentralen ble tatt vare på slik at nå var den på 20 nummer i stedet for 10 000. Nå var det mulig både å ringe internt i sentralen og til lokale nummer i Oslo. Etter at 8 siffer ble innført i 1993 måtte registrene bygges om fra 6 til 8 siffer, dette ble aldri utført og det ble ikke lenger mulig å ringe 7A signaler ut av huset.

Høsten 2011 skulle bygningene, som var eid av Telenor eiendom, selges. Telemuseet fikk valget om å betale en svært høy husleie eller flytte fra lokalene. Vi valgte det siste. Hoveddelen av sentralen ble demontert svært skånsomt og fraktet til Teknisk museum. Teoretisk skulle det være mulig å kople den opp for videre bruk. Det som ble gjort var at gulvet ble vatret opp og fikk belegg av samme type som ble brukt i automatiske telefonsentraler, og motorene som sørget for rotasjonen ble koplet inn. Elektronisk tilkopling slik at det var mulig å ringe gjennom kom aldri på tale.

Faksimile Verk og Virke nr. 5 1980