Paris var beleiret. To menn la ut på en risikabel ferd med en krigsviktig melding sydd inn i underskjorten.
Ballongen var 22 meter høy og 18 meter i diameter.
Inventarliste:
Brød og vin
250 kg post (4 sekker)
Sandsekker
Bur med seks brevduer
Belysningsapparat m/batteri
Anker med tau
La Ville d’Orléans ble sendt opp om natten for å unngå prøyssisk artilleri. Oppstigningen skjedde fra Gare du Nord, 24. november 1870, klokken 23:40. En stor folkemengde vinket de to aeronautene av gårde.
Bilde: Radering fra The Illustrated London News, 1870.
Ingeniøren Paul Rolier var en erfaren ballongfører. Han var nygift og kona var lite begeistret for den farefulle ferden.
Foto: Norsk Folkemuseum
Léon Bézier hadde vervet seg som soldat og fungerte som kurér på ferden. Som mistenkt i en bedragerisak, så han kanskje oppdraget som en mulighet til å unngå rettssak.
Foto: Norsk Folkemuseum
I Tours hadde krigsminister Gambetta samlet en hærstyrke som skulle komme pariserne til unnsetning. Planen var å angripe prøysserne samtidig som byens egne soldater gjorde et utfall. Meldingen i Béziers skjorte var avgjørende for samordningen av operasjonen.
Bilde: Radering fra The Illustrated London News, 1870.
Vindforholdene var alt annet enn ideelle denne natten. Aeronautene innså raskt at de ikke visste hvor ferden bar.
Sigarettpapir slippes ut for å beregne ballongens bevegelser. Legg merke til buret med brevduer.
Bilde: Samtidig radering, NTM C 01163
Den sterke vinden i de øvre luftlag spilte ikke på lag med aeronautene. Gondolen, som skulle sørover til Tours, ble blåst helt til Lifjell i Telemark, over 1200 km i luftlinje fra Paris.
For å vinne høyde måtte den tyngste postsekken hives over bord.
Bilde: Etter Le Monde Illustré
Videre bar det, fra Mandal og helt til Lifjell. Ballongen ble observert flere steder underveis. Etter at de to aeronatuene kom seg ut av gondolen på Lifjell, fór ballongen videre og landet til slutt i Krødsherad.
Lifjell i Telemark: Rolier kastes ut av kurven da den stanger i et grantre.
Bézier sitter fast i ankerlinen, men han klarer til slutt å hoppe ut mens ballongen holdes nede av Rolier.
Bilde: Fritz Bergen, tegning 1910.
I snøen på Lifjell ser de to aeronautene ballongen forsvinne med post og brevduer om bord.
Den endte til slutt sin ferd ved gården Sandum ved foten av Norefjell i Krødsherad.
Bilde: Albert Tissandier, radering, Kleppensamlingen
Møtet mellom de franske aeronautene og nordmennene Klas og Harald Strand fant sted i denne koia.
Ingen av dem behersket hverandres språk.
Bilde: Klas Strand ved selet på Geirsandstulen, faksimile, Kleppensamlingen
På vei mot Kristiania ble franskmennene behandlet som helter. Lokalbefolkningen hadde hengt opp franske flagg i vinduene og det ble sendt telegrammer fra fjern og nær. Bilde: Norsk Teknisk Museum
Over 800 hundre personer benket seg i Gamle Logen for å hylle Frankrike og aeronautene.
Bjørnstjerne Bjørnson holdt hovedtalen, og Jonas Lie hadde skrevet sang.
Til Frankrig
Tekst: Jonas Lie
Melodi: Gabriel Tischendorf
Nu gaar Stormens Sus
over Frankriges Hus,
og dets Børn staa blandt Flammer i Blod og i Graad;
bag sin fri Trikolor,
blev i Sorgen det stor
og af Nederlag gjenfødt til frelsende Daad.
(…)
Og, som disse vi saa
over Storhavet gaa
med sit lysende Mod og sin Fædrelandstro,
og hvem Stomhvirvlen var
kun en Haand, som dem bar
- saa vil Troen og Haabet slaa Frankriges Bro.
Morgenbladet gjenga Lies tekst og skildret festmiddagen for sine lesere.
Faksimile av Morgenbladet 2. desember 1870
1. desember: Aeronautene forlater Kristiania på skipet SS North Star for å ta seg tilbake til Frankrike via England.
På dette tidspunktet hadde Frankrikes konsul i Kristiania sørget for at meldingen i Béziers skjorte var telegrafert til Gambetta i Tours.
Foto: The Boston Public Library, Leslie Jones Collection
2. desember: Gambetta meddeler general Trochu i Paris at aeronautene er dukket opp i Norge.
Bilde: Depesje fra Gambetta til Trochu, Kleppensamlingen
Gambettas optimisme var grunnløs. Blant annet på grunn av
forsinkelsene som Norges-ferden til La Ville d’Orléans hadde ført til, endte den franske offensiven med store tap.
I desember startet det tunge bombardementet av Paris. Tyske kanoner spredte ødeleggelse og frykt. 28. januar 1871 kapitulerte byen. Den siste ballongen, ballong nr. 67 – Le General Cambronne – ble sendt opp samme dag.
Det franske nederlaget banet vegen for kroningen av det samlede Tysklands første keiser – Wilhelm I.
For å ydmyke Frankrike fant seremonien sted i speilsalen i Versailles.
Midt i bildet, i hvit uniform, står Otto von Bismarck, mannen som mer enn noen annen var pådriver for den tyske samlingsprosessen.
Byens arbeiderbefolkning gjør opprør. En revolusjonsregjering styrer Paris fra 18. mars til 28. mai 1871.
Karl Marx:
Det første eksempel på «proletariatets diktatur»
I slutten av mai 1871 ble Pariserkommunen brutalt slått ned på ordre fra den nye franske regjeringen.
Nasjonalgarden ble satt inn mot revolusjonære arbeidere og kommunarder.
Frédéric-Auguste Bartholdis monument ble ødelagt under 2. verdenskrig.
