Skip to main content
           

Norsk design ble svensk eventyr

Bordtelefon fra 1932. Elektrisk Bureau. Foto: Cato Normann/Teknisk museums fotoarkiv

Telefonapparatet som dannet skole verden over

I 1930 fikk sjefskonstruktør Johan Christian Bjerknes i Elektrisk Bureau i oppdrag å konstruere et telefonapparat, tilpasset de automatiske sentralene. Apparatet skulle ha nummerskive. Den nye utformingen fikk stor internasjonal anerkjennelse og dannet skole for hvordan et moderne telefonapparat skulle se ut. I Norge startet produksjonen i 1932.

Krav ved utforming av telefonapparatet i 1930:

  • GOD KAPASITET SOM MÅ TÅLE DET NYE LANGLINJENETTET.

  • ENKEL FABRIKASJON, BRUK AV DET NYE STØPEMATERIALET, BAKELITT.

  • LETTVINT OG BILLIG Å VEDLIKEHOLDE.

  • GAFFEL OG NUMMERSKIVE SKAL BYGGES INN I BATTERIKASSEN

  • TÅLE TROPISK KLIMA, TETT FOR INSEKTER.

Jean Heiberg fikk oppgaven med å gi form til apparatkassen. Kunstnerens første gipsmodell viste seg å være for krevende å støpe i bakelitt. Han utformet derfor en ny og enklere utgave. På den måten fikk telefonen sin endelige form med glatte plan og skarpe kanter. 

 Resultatet ble verdens første gaffelløse apparatkasse. Nummerskiven var innebygd i en skråstilt front og det hele ville kunne framstilles i ett støp.

Det svenske firmaet L. M. Ericsson (LME) eide på denne tiden store deler av Elektrisk Bureau og hadde stor tro på utkastet til Bjerknes.

De satte i gang produksjonen i slutten av 1931. Året etter ble telefonen produsert i Norge. Men telefonapparatet ble kjent som ”the Swedish type of telephone”, som det het i reklamen fra L-M. Ericsson.

Med en helstøpt batterikasse i bakelitt ble produksjonstiden redusert fra 7 dager til 7 minutter. Telefonapparatet ble et internasjonalt forbilde, og det var like mye de estetiske som de tekniske egenskapene som ble beundret.

Johan Christian Bjerknes intervjuet av Televerkets bedriftsblad, Verk og Virke i 1975:

Johan Chr. Bjerknes lever i beste velgående ved Lysaker utenfor Oslo – og til tross for sine 86 år husker han meget godt detaljene bak sin idé. Verk og Virke har besøkt Bjerknes – og vi spurte han hva som var grunnen til at han laget et nytt apparat.

 

- Da den første automatiske telefonsentralen fra L.M. Ericsson kom til landet, nærmere bestemt Larvik i 1930, fulgte det med svenske apparater. EB mente de kunne ha levert sine apparater, svarer Bjerknes.

- Men hvorfor i bakelitt?

 

- Til da ble telefonapparatene produsert som nesten håndarbeidede metallkasser som var både dyre og omstendelige å produsere. Jeg observerte at det begynte å komme bruksgjenstander i presset bakelitt. Blant annet så jeg en mahognifarget høyttaler i bakelitt.
Jeg tenkte da at bakelitten også måtte kunne brukes til telefonapparat.

Men formen måtte tilpasses slik at apparatet kunne presses i en form. Dette var målsettingen da jeg på eget initiativ begynte å lage modell-utkast for morgendagens telefon. Endelig etter flere måneders strev, kom jeg frem til en modell som jeg laget i plastilin.

 

- Hvordan ble modellen tatt i mot?

- De fleste lo av den og kunne ikke tenke seg at det var fremtidens telefon. Men jeg hadde stor tro på telefonen.
Sjefsingeniør Sjur Borgen i EB ble interessert i modellen min – og brakte saken videre til ledelsen som også ble interessert, forteller Bjerknes.

 

Elektrisk Bureau tok da kontakt med kunstnere for å bearbeide formen på apparatet. Først gikk bedriften til Alf Rolfsen som foreslo Jean Heiberg som så laget en modell. Senere gikk EB til arkitektene Morgenstierne & Eide, Blakstad & Munthe Kaas og Ole Lind Skistad. Alle hadde da et bundet mandat om at telefonen skulle lages av bakelittstøp og at gaffel og tallskive var bygget i kassen. Deretter gikk EB tilbake til Jean Heiberg – som laget en gipsmodell som ble godtatt av EB`s ledelse.

 

Sommeren 1930 reiste adm. Dir. Albert Kvaal ved EB til Stockholm for å forelegge apparatet for LME – da EB var forpliktet til det.

Her jobber konstruktør Johan Chr. Bjerknes med bordapparatet fra 1953. Foto: Teknisk museums fotoarkiv

- Dere besøkte jo også storfinansen – brødrene Wallenberg – i Stockholm?

- Jeg var tilkalt til dem – og de spurte om det nye apparatet. De hadde bare ett telefonapparat på deling – og lurte på om apparatet kunne lages med to ringelyder – en for hver av dem – for å skille telefonsamtalene. Men da svarte jeg at nå blir telefonene så billige at de kunne skaffe seg hvert sitt apparat, forteller Bjerknes.

- LME ble straks interessert?
- Det gjorde de. Det var nødvendig med presseri for bakelitten – og det hadde ikke EB. LME derimot hadde fabrikken Alpha som også laget pressformer og presser. Jeg var der en tid og tegnet detaljer.

LME solgte senere lisensrettigheter til bl.a. det svenske televerket, det britiske tele- og postvesen og til USA.

Telefonapparatet er siden ofte presentert som et svensk-konstruert produkt.

- De ble vel rik, Bjerknes?
- Nei det gjorde jeg ikke. Jeg fikk lønnspålegg.

Men Bjerknes lå ikke på latsiden etterpå. I 1942 tok han ut patent på den første kombinerte bord- og veggmodellen.

Telefondesign ved Elektrisk Bureau

EB sto sentralt i teknisk og designmessig utforming av nye telefonapparater i Norge. Firmaet ble stiftet i 1882 av juveler Oluf Thostrup  og generalagent Carl Söderberg. Ingeniør Bertrand Kolbenstvedt ble ansatt som bestyrer. I 1885 lanserte firmaet sitt første egenutviklede telefonapparat. Likheten med Bells og LMEs  samtidige modeller er blitt påpekt.  

EB ekspanderte fram mot århundreskiftet med større leveranser av sentraler og apparater til både inn- og utland. På verdensutstillingen i Paris 1900 fikk firmaet gullmedalje for sitt telefonmateriell.

Etter første verdenskrig førte høyere produksjonskostnader og sterkere konkurranse EB ut i krise. LME gikk inn som hovedaksjonær i 1928. Skulle EB holde på sin markedsposisjon måtte rasjonalisering og nye arbeidsmetoder til. Automatisering av telefonnettet åpnet for et nytt marked.

Det neste nye standardapparatet i EBs produksjon etter 1932 kom i 1953, dette var verdens første telefonapparat i termoplast. Det ble konstruert og designet av Johan Christian Bjerknes i nært samarbeid med Televerket.

I 1974 ønsket Televerket et nytt standardapparat. De lyste ut en konkurranse til norske bedrifter, EB vant med Tastafonen. Målet var å få frem en mer moderne telefon enn 1967-modellen, både teknisk og estetisk. Dette var den første telefonen i Norge med tastatur. Det var første gang EB og Norge brukte industridesign i ordets rette betydning på et produkt, ved hjelp av verdianalyse og ergonomi. Det var studenter ved Industrikurset ved Håndverks- og Kunstindustriskolen i Oslo som sto for designet i samarbeid med EB.

I 1986 sto EB for Norges første telefon med egen software. Apparatet fikk navnet UniTel Memo og ble designet av John Houghton.

Etter at monopolet på salg av telefonapparater i Norge opphørte i 1987, strømmet internasjonale telefonmodeller inn på det norske markedet. 

Jean Heiberg (1884-1976)

Født i Kristiania som den yngste av 5 søsken. Som 13-åring ble han sendt til slekt på Hamar, og bodde der til han hadde tatt artium i 1903. Flyttet tilbake til Kristiania og gikk en periode på Tegneskolen. Fra 1904 ble han elev ved Knirrs private tegneskole i München. Deretter flyttet Heiberg til Paris, hvor han bodde til 1912, fra 1908 som elev av Henri Matisse.
Da Heiberg vendte tilbake til Norge i 1929, var det billedhoggerkunsten han var opptatt av, og han fikk nå et oppdrag fra Elektrisk Bureau. Oppgaven var å utforme deres nye telefonapparat.

Skrevet av Laila Andersen/Teknisk museum

Følg oss

Meld meg på nyhetsbrev

Museet

Snarveier

Samarbeid

Norsk Teknisk Museum

Se alle åpningstider

Kjelsåsveien 143
0491 Oslo
Org. nr.: 979676832

Tlf: 22 79 60 00

Norges nasjonalmuseum for teknologi, industri, naturvitenskap og medisin. Her finner du spennende utstillinger og aktiviteter i kort avstand fra Oslo sentrum.

Logg inn

Tilbake til toppen