Atomenergi for fremtiden?

Deling og sammensmelting av atomkjerner kan bli avgjørende i kampen mot klimaendringene. Nå skjer det store teknologiske fremskritt innen både fisjon og fusjon, og mange håper kjernekraft kan bli en trygg, stabil og utslippsfri energikilde for fremtiden.

Interessen for kjernekraft øker kraftig. Aldri før har vi sett en slik flom av nye konsepter for å forbedre fisjonsteknologien vi har hatt i rundt 75 år. De første 4. generasjons kjernekraftverkene bygges nå, og små, modulære reaktorer er på vei. Bare i Norge har mange kommuner begynt å planlegge kjernekraft, fordi de ikke tror de får nok kraft via dagens løsninger. I land som Polen satses det stort på å erstatte kull med atomkraft.

Men fisjon er ikke alene om å love en energirik fremtid. Selv om amerikanerne sprengte den første fusjonsbomben allerede i 1954, har det vist seg svært krevende å kontrollere stjernenes energikilde. ITER-prosjektet skulle demonstrere fusjonskraft i stor skala innen 2033, men nå tar en overraskende rekke private selskaper føringen. Allerede i år tas de første testreaktorene i bruk, og kommersiell drift er ventet om få år.

Kan forbedret fisjon, til tross for utfordringer med sikkerhet og avfall, eller et teknologisk gjennombrudd innen fusjon, bidra til å løse våre største klima- og energiproblemer?

I kveld gir teknologiredaktør i Teknisk Ukeblad, Jan Moberg, og tidligere teknologijournalist Odd Richard Valmot et innblikk i utviklingen – og spør om kjernekraft i én eller begge former kan levere det mange håper på.