Hjula Væveri

Hjula-arkivet inneholder hovedsakelig forretningsdokumenter som korrespondanse, kontobøker, lønningsbøker og journaler. I tillegg er det bevart omkring 180 prøvebøker med tekstilprøver fra Hjula Væveris egen produksjon, fra Nydalens Compagnie og fra utenlandske produsenter. Arkivet utgjør omkring 112 hyllemeter. 

Industrialiseringen i Norge startet med etableringen av mekanisk industri midt på 1800-tallet. En av de først anlagte fabrikkene var Hjula Væveri som lå ved Akerselva i Oslo fra 1855 til nedleggelsen i 1957. I en periode var veveriet en av landets største arbeidsplasser med omkring 800 ansatte, og hoveddelen var kvinner. Arkivet gir innblikk i hvilke muligheter kvinner hadde i yrkeslivet i en tid preget av strenge grenser mellom kjønnene.

Et annet viktig tema er hvordan industrigründerne drev oppkjøp av fossekraft og tok i bruk ny teknologi. Teknologien ble først og fremst hentet fra Storbritannia. Både maskiner, råvarer og bygningselementer ble importert derfra.

Hjula-arkivet utgjør en viktig kilde for å forstå hvor globalisert tekstilindustrien var allerede på 1800-tallet. Samlingen med prøvebøker viser hvilke tekstiler som ble produsert på fabrikken. Stoffene ble distribuert over hele landet og i Sverige. Fabrikkens bomullsstoffer og ullvarer ble brukt til hverdagsklær. Senere var fabrikken en stor produsent av trykte interiørtekstiler. Hjula-arkivet gir et verdifullt innblikk i en del av tekstilhistorien som hittil har vært lite belyst.

Les mer om Hjula-arkivet på Arkivportalen, Digitalt Museum og Digitalt fortalt (eksterne lenker).

Les mer om Norges dokumentarv på Kulturrådets nettsider.