I utstillingen God bedring kan du se en hel operasjonsstue. Foto: Norsk Teknisk Museum
Gjennom ca 500 gjenstander, over 100 fotografier og ulike lyd- og bildefortellinger vises eksempler på prosedyrer og praksiser, undervisning, pleie og behandling fra de siste 150 år. Utstillingen inneholder interaktive elementer og er tilpasset både voksne og barn.
Mot slutten av 1800-tallet ble sykehusene i mindre grad steder for oppbevaring og pleie av syke mennesker og i større grad steder der pasientene ble kurert. Den raske stigningen i antall sykehus på 1900-tallet viser hvordan sykehusinstitusjonen har vokst i størrelse og betydning. Hver dag legges mer enn 2000 mennesker inn på sykehus i Norge. De ligger i gjennomsnitt fem døgn. I 1853 var gjennomsnittslengden på et sykehusopphold 81 dager.
Fast utstilling
God bedring løfter fram livet og arbeidet på norske sykehus. Fortellinger fra ansatte, pasienter og pårørende viser skiftende syn på det friske og det syke mennesket.
Modell av Rikshospitalet
Denne modellen, lagd av John og Turid Hestermann, er fra år 2000 og viser Rikshospitalet før flyttingen til nye bygninger på Gaustad. Rikshospitalet hadde da hatt adresse i Pilestredet siden 1883. Gjennom årene ble sykehuset påbygd og utvidet mange ganger. Stadig nye bygninger kom til for å gi plass til nye avdelinger og spesialoppgaver og stadig flere pasienter. Sykehusets utvikling avspeiles i de mange ulike arkitektoniske stilartene som finnes i bygningskomplekset.
Sykebil, 1956
En Volvo PV 830 fra 1956. Denne sykebilen tilhørte Fosdalens Bergverks AS i Malm i Nord-Trøndelag. Norges første sykebil ble levert til Oslo Kommunale Lægevakt i 1914. Sykebilene erstattet tidligere håndkjerrer og hestevogner. I 2005 var det godt over 500 sykebiler i drift i Norge. Disse utførte nærmere 500 000 oppdrag.
Mimi og Stein
Se lydfortelling om to mennesker, Mimi og Stein, som har tilbragt et halvt århundre ved Ullevål sykehus. Mimi er sykepleier, Stein er lege.
Skuddsår, 1934
Hud med fire kulehull fra bakhodet til grosserer Edvard Rustad. Rustad ble henrettet på mystisk vis en januarnatt i 1934. Huden ble skåret ut og lagt på sprit og tatt vare på som dokumentasjon og bevismateriale i saken, som var en av 1930-tallets mest omtalte mordsaker. Saken ble aldri oppklart. Dette preparatet er et av flere i utstillingen. De kommer alle fra Institutt for patologi, Rikshospitalet / Universitetet i Oslo.
Norges nasjonalmuseum for teknologi, industri, naturvitenskap og medisin. Her finner du spennende utstillinger og aktiviteter i kort avstand fra Oslo sentrum.